Jakten på den unike bølgen

Jakten på den unike bølgen

De tre brødrene Wegge innretter seg etter Arne Næss-sitatet «det er livsviktig at vi leker mer». På Bjørnøya ble det seriøst mye lek, og mye seriøs lek.

n Nils Olav Sæverås

Inge, Markus og Håkon Wegge dro til Bjørnøya og levde på den ellers utilgjengelige øya i nærmere tre måneder fra april til juni i fjor, på jakt etter den ultimate surfebølgen.

Som man får se i kinofilmen fra ekspedisjonen «Bjørnøya - følg drømmen» som hadde premiere 10. oktober, så utfyller de tre svært eventyrlystne brødrene hverandre på en forbilledlig måte. Eldstemann Inge er den som har mest surfeerfaring og som dessuten er regissøren av filmen fra ekspedisjonen. Markus, den mellomste, er sikkerhetseksperten. Yngstemann Håkon er tidligere Norgesmester i downhill longboard, digger alt som går raskt nedover, slik at han utforsker noen av de unike frikjøringsmulighetene som Bjørnøya byr på, samtidig som han er utstyrsansvarlig på turen.

Til tross for den klare ansvarsfordelingen, så avdekker filmen også noen uventede mekanismer brødrene imellom, som blir en del av historien. For eksempel må yngstemann Håkon tidlig i filmen si ifra om at han ikke er komfortabel med å gå inn i en «lillebror»-rolle.

- Vi vil at folk skal bli kjent med oss i løpet av filmen, det skal ikke bare handle om surfing og sport. Vi var ikke helt forberedt på å utlevere oss såpass mye som vi gjør, så akkurat det krevde noen justeringer i klippingen, det er litt mindre av det i den ferdige filmen enn det var i råklippen, forteller Inge.

- For meg var det noe av det kraftigste når kamera gikk, å tørre å utlevere meg, innrømmer Håkon.

- Vi lærte jo noe om hva vi passer til å gjøre sammen, og når hver av oss skal få lov til å operere på egen hånd overlate. Uansett ble gleden over aktivitetene vi hadde sammen mye viktigere enn disse gnisningene, sier storebror Inge.

Dro fra gravid kone

«Bjørnøya» ble vist for 23.000 skoleelever under Bergen Internasjonale filmfestival i uka som gikk. Responsen der tyder på at mange kjenner seg igjen i behovet for å leke mer. Og det ikke bare når de drar på ekspedisjon til Bjørnøya, at brødrene prioriterer leken. Selv om de opprinnelig er fra Hurum, så har alle tre nå bosatt seg i Kabelvåg, uten tidligere tilknytning til stedet, kun for å ha Lofoten som lekeplass. Herfra lager de også en kommende NRK-serie om utfordrende turer i Lofoten og Vesterålen, der også lillesøster Katrine er med.

Men først kommer altså historien om «Bjørnøya»-ekspedisjonen på kino. En ekspedisjon som virker skapt for å gjenfortelles filmatisk, ikke bare fordi letingen etter de perfekte bølgene inneholder en medrivende dramaturgi, men det ligger også en dramaturgi i satellittkommunikasjonen med «hjemmebanen». Eldstemann Inge fikk nemlig vite rett før ekspedisjonsstart at han skulle bli far.

- Det var langt fra ideelt å ha tankene to steder på en gang, både på ekspedisjonen og på at min kone var alene og gravid hjemme. Men nå skal jeg snart ha pappapermisjon, og da blir jeg minst like utilgjengelig som jeg var på Bjørnøya, forsikrer Inge Wegge. Han legger til at det som virker som dramaturgi i filmen, i virkelighet er en kronologisk gjengivelse av ekspedisjonen.

- Alt er fortalt i den rekkefølgen det skjedde, inkludert at reisen tilbake til værstasjon til slutt ble mer strabasiøs enn vi hadde tenkt, insisterer han.

Og den perfekte bølgen, den kommer i rufsete værforhold. Inge Wegge hiver seg uti det, selv om han trosser snøføyk for å ri bølgene.

- Man må være glad i kaldt vann for å gjøre dette, og det er vi alle tre. Det er også i kalde strøk at man kan finne de helt uutforskede bølgene. I varmere farvann er det meste prøvd ut allerede, sier regissøren.

Surfing i snøstorm er en av scenene som gjør at filmen vil appellere til ekstremsport-entusiaster, selv om brødretrioen bak filmen insisterer at de har ønsket å lage en mer komplett filmfortelling med «Bjørnøya»-dokumentaren.

- Jeg har jo bakgrunn i ekstremsportfilmen selv, siden det første jeg regisserte var skateboard-filmene jeg lagde som sekstenåring. Nå er jeg mer opptatt av å skape en mer sammenhengende filmfortelling fra opptakene, sier 29-åringen.

- Mange vil sikkert legge mest merke til surf- og skiscenene, men faktum er at mye av tida på Bjørnøya også gikk med til helt vanlig friluftsliv. Slik det også gjør i våre hverdag, sier Håkon Wegge til Dagsavisen.

Spiser kassert mat

I tillegg til at de er like mye friluftsmennesker som ekstrem-utøvere, så har de også sosial samvittighet. Maten de spiser på ekspedisjonen er egentlig kassert mat funnet i avfallet, som de tørket før turen. Slik ble matbudsjettet for ekspedisjonen på null. Klærne de bruker, var også opprinnelig på vei til kassering på grunn av småfeil.

- Vi er opptatt av dette, men ikke som et budskap vi framfører på vegne av noen organisasjoner. Det er slik vi lever til vanlig også. Vi tror ikke ekstremsport ødelegger for naturen. Som oftest er det sånn at de som bruker naturen mye, de blir også opptatt av å ta vare på naturen.

Bjørnøya er et naturreservat. Et av vilkårene fra Sysselmannen på Svalbard, for at ekspedisjonen fikk klarsignal, var at teamet ikke kunne etterlate seg noen spor. De endte opp med ikke bare å plukke opp sitt eget søppel, men også andres boss.

- Det ble tre tonn søppel til sammen, som vi samlet på strendene vi besøkte og som etterpå skal håndteres av Polarinstituttet også. Det er noe vi ser langs alle kystlinjer, at uansett hvor øde det ellers er, så reker det massevis av plastsøppel inn til strendene.

Brødrene har ikke gitt seg selv noen tidsfrist for hvor lenge de vier livet sitt til utfordrende lek.

- Dokumentarer som «Bjørnøya» er med på å finansiere det at vi får leve det livet vi ønsker å leve. Likevel dro vi til Bjørnøya for turen sin del, filmen var et biprodukt, insisterer regissør Inge Wegge.

Bærekraftig lek

Lillebror Håkon beskrives i filmen som filosofen i gruppen, og han har et filosofisk perspektiv på leken også.

- Det er ikke noe mindre bærekraftig eller mer egoistisk i at jeg lever det livet jeg vil som friluftsmenneske, enn det er i andre livsførsler. Jeg trenger ikke «ni til fire»-jobb fordi jeg bruker mindre penger enn andre med min livsstil, sier 23-åringen.

Dessuten går det an å tjene til livets opphold med friluftsliv også. Mellomste bror Markus setter for eksempel av tid om sommeren til å være turguide.

Får man lyst til å utforske enda flere Wegge-eskapader etter «Bjørnøya», så kan man for eksempel søke på nettet og finne Inge og Markus på slakk line med 1000 meter ned til bakken på vei over til Lost Arrow Spire i Yosemite nasjonalpark i California.

Man må være glad i kaldt vann for å gjøre dette, og det er vi alle tre.