Fanget i oppholdstillatelser og byråkrati

«Gjennom mørketida» forfattet Øyvind Berg fra og med 1. desember 2013 og til og med 28. februar 2014, den mørkeste tida av året.

I desember hadde han nylig flyttet tilbake til Norge etter å ha bodd flere år i Bosnia sammen med kjæresten, Dina. Ideen var å skrive én tekst hver dag mens han navigerte mellom Sarajevo, Stavanger, oppholdstillatelser og fremmedpolitiet. Hver dag skulle han begynne på null, fra scratch. Ingen skisser eller tidligere utkast kunne bli brukt.

- Det virker jo egentlig ganske umulig. Jeg startet å skrive helt uten noen forutinntatte holdninger om hva som skulle skje hver dag og hva jeg skulle skrive. Jeg trodde egentlig at det ikke skulle gå. I begynnelsen skriver jeg ganske mye om himmelen og lyset i Stavanger. Det er en ganske saftig himmel i Stavanger. Så assosierte jeg videre derfra. Etter hvert kom mye annet inn, både ting som skjedde med oss etter hvert som vi reiste og ting som dukket opp. Jeg ble etter hvert veldig oppmerksom på hvor forskjellig hver dag er og ble etter hvert veldig varsom med hva jeg tok inn av inntrykk. Litt som en impresjonistisk maler.

Usikker framtid

Grunnen til at de flyttet tilbake til Norge var at Berg ikke lenger kunne bo i Bosnia.

- Jeg fikk ikke oppholdstillatelse. Jeg meldte flytting til Bosnia. Det var det dummeste jeg kunne ha gjort, for da blir man kasta ut av folketrygden. Da havner man mellom alle byråkratiene.

Da de prøvde å flytte tilbake til Norge, var det Bergs kjæreste, Dina, som ikke fikk innpass. Men i Stavanger fant paret det Berg omtaler som et «smutthull» som innebærer at kjæresten tar en mastergrad i Stavanger.

Da er de trygge i to år før de på nytt må finne en annen måte å være sammen på.

Tekstsamlingen har blitt til i denne transittsituasjonen og møtet med stengte grenser har satt sitt preg på tekstene.

- Det er annerledes å kjenne det på kroppen og oppleve hvor vanskelig det er når du kommer utenfra. Byråkratiet er vanskelig og fremmedpolitiet er noen ganger helt pyton, noen ganger vennlige, og andre ganger vennlige med et giftig smil. Det er en helvetes papirmølle.

Sovende krig

I løpet av tidsrommet «Gjennom mørke­tida» strekker seg over, reiser Øyvind Berg og kjæresten til Bosnia. Reisen resulterer i et knippe tekster om hvordan Bosniakrigen har ødelagt samfunnet. Situasjonen i Bosnia griper inn i parets private liv og ulmer i bakgrunnen.

I en av tekstene skriver Berg at «sett fra Bosnia er det ikke fred i Europa». Forestillingen om et Europa i fred, noe EU har fått æren for å opprettholde med fredsprisen i 2012, er ikke nødvendigvis en oppfatning som støttes i Bosnia. Enkelthendelser vitner om fortsatt fiendtlighet mellom frontene.

- Vi var i Srebrenica for nøyaktig en uke siden. Vi hadde en guide som var kommandant der under krigen. Han viste oss et sted det hadde vært en massakre hvor det hadde blitt drept 1.500 mennesker. Han fortalte at vi ikke kunne stoppe, men måtte kjøre sakte forbi. Hvis vi stoppet, ville de steine oss, sier Berg.

Konflikten må heller anses som lett sovende, enn avsluttet, påpeker han.

- Krigen er jo ikke over. Det prøver jeg også å få fram. Det er en pause. Det er ukentlige provokasjoner fra Milorad Dodik som styrer Republika Srpska. Hva de mer ekstremistiske muslimske grupperingene har besluttet i det skjulte, vet man jo ikke.

Bosnia i miniatyr

I teksten som er skrevet den 27. desember skriver Berg at Utøya var et Bosnia i miniatyr. Likhetstrekkene mellom de to hendelsene er helt åpenbare, mener han.

- Breivik hadde disse serbiske fascistene som ideal. Tankegodset er det samme, at vi må rense skitten ut, et fascistisk tankegods som er skremmende. Disse tankene lever blant mange mennesker ennå, særlig blant mange der nede. Her i Norge har man jo klart å fjerne dem hos de fleste. Folk kan være innvandringskritiske, men de mener ikke at man skal drepe folk. Det mener mange faktisk der nede, sier Berg og legger til:

- Veldig mange av dem jeg kjenner fra Bosnia har opplevd det samme som ungdommene på Utøya, å bli stilt mot en vegg og bli skutt på. Brutaliteten og overgrepene ligner, men i Norge skjedde det i mindre skala. Det var 69 som ble drept på Utøya, mens i Bosnia er det langt over hundre tusen og det foregikk over fire år.

Politisk poesi

Berg mener «Gjennom mørketida» er mindre politisk enn hans tidligere produksjoner. Likevel er fortsatt kritikk av samfunnet, særlig det økonomiske systemet, til stede også her.

- Diktning og skriving er politisk, det har det alltid vært for meg. Jeg synes det er vanskelig ikke å gå inn i den politiske debatten, for eksempel det økonomiske systemet, som jeg synes er underbelyst i offentligheten. Jeg skriver ikke mye om det i denne boka i forhold til hvor mye jeg har skrevet om det før, men det skyldes rett og slett at jeg måtte møte dagene fra dag til dag. Det var viktigere nå å skrive noen små korte dikt om enkeltsituasjoner. Om det er månen eller søtpoteten i handlekurven.

- Burde poesien være politisk?

- Ja, selvfølgelig.

kristin.buvik.sivertsen@dagsavisen.no