En stemme for historien

Den formelle dødsårsaken til Whitney Houston er foreløpig ukjent. Derimot vet vi mye om omstendighetene: Hun døde i sitt hotellrom på Beverly Hills Hilton Hotel lørdag ettermiddag (lokal tid), timer før hennes store mentor, platedirektøren Clive Davies, skulle starte sin årlige Grammy-fest samme sted. Festen gikk sin gang, men den begynte med ett minutts stillhet for Whitney Houston. Selve Grammy-showet var i natt, norsk tid. Vi kan anta at det ble en svært følelsesladet kveld i den amerikanske musikkbransjen. Selv fikk Houston seks av disse statuettene i årens løp. Whitney Houston var gulljenta som hadde alt, som det likevel gikk galt med da hun var på toppen av verden. Og som dessverre nå står på den lange lista av stjerner som ikke helt uventet døde altfor unge.

En stor start

Det gjør godt nå å høre igjen Whitney Houstons aller første plateinnspilling. En bemerkelsesverdig tolkning av gruppa Soft Machines «Memories», på et album med gruppa Material fra 1982. Den store stemmen tilhører et rent og upolert talent som måtte vekke oppsikt videre. Den mektige platedirektøren Clive Davis oppdaget henne året etter, da hun sang sammen med moren, soulsangeren Cissy Houston, på klubben Sweetwater i New York. Debutalbumet, som bare het «Whitney Houston», kom i 1985. Med sanger som «You Give Good Love», «Saving All My Love For You», «How Will I Know» og «The Greatest Love Of All» var hun en sensasjon. Whitney Houston skrev ikke sangene sine selv. Soultradisjonen handler om å gjøre andre sanger til sine egne, og her var hun flinkere enn noen andre kvinnelige sangere siden Aretha Franklin. Som forresten også var gudmoren hennes.

Gospelsanger

- Før Whitney ble kjent, hadde ingen trodd at ei svart jente kunne gjøre det så bra. Diana Ross og Donna Summer hadde kanskje solgt tre-fire millioner av sine største plater. Så kom den første til Whitney og solgte 18 millioner. Den andre solgte 19 millioner. Og hun appellerte like sterkt til folk i USA, Tyskland og Norge, sa Clive Davies da jeg hadde gleden av møte både ham og Whitney Houston i München i 1991. Hele verden flokket seg rundt henne før utgivelsen av hennes tredje album. Hun glødet aller mest da jeg spurte om hennes forhold til gospelmusikk:

- Mor sendte oss i kirka hver dag. Jeg elsket det! Det holder ikke bare ungene utenfor masse trøbbel, det gir dem en sterk følelse av å kunne synge også. Gospel kommer herfra, sa hun og tok seg til hjertet.

- Den ligger der inne i meg, enten jeg synger en kjærlighetsballade eller en mer funky sang. Gospel er gode nyheter. Og jeg tenker alltid på Gud når jeg synger, strålte hun.

Og insisterte ivrig på å forklare mer:

- Gospel er ikke noe du kan definere enkelt og greit. Gospel er ikke som rhythm and blues eller pop, sa hun.

Samtidig som vi kunne fortelle henne at bransjebladet Billboard nettopp hadde bestemt seg for å skifte navnet på en av sjangerlistene sine fra «Black Music» til «R&B».

- Mener du at det ikke heter «svart musikk» lenger, nærmest skrattet hun.

- Hva blir det neste gang? Hvorfor kan det ikke bare hete musikk? Disse begrepene er bare noe dritt, spør du meg.

Realityshow

Så langt var altså Whitney Houston kjent som den prektigste jenta i popbransjen. Uten synlige tendenser til utsvevende livsførsel. Dette tok slutt da hun året etter giftet seg med sangeren Bobby Brown. Han hadde hatt noen store hitlåter selv, men har siden bare vært kjent som Whitney Houstons dårlige halvdel. Ryktene svirret fort om rusmisbruk og vold i hjemmet. Før de skilte seg i 2007, hadde han også fått henne med på den endelige fornedrelsen - et trist realityshow fra hjemmet deres.

- Jeg har ikke noe i mot å få mye oppmerksomhet. Det jeg ikke liker, er folk som gjør alt de kan for å finne ut råtne ting om meg. Jeg har ingenting imot saklig kritikk, men jeg liker ikke å bli kritisert av folk som bare skal kritisere, selv om de ikke kjenner meg i det hele tatt. Jeg liker ikke folk som tror jeg er en åpen bok, og at livet mitt er offentlig eiendom, fortalte hun den gangen i München.

Det skulle bli veldig mye sånt i årene som fulgte. Og stadig mindre musikk.

Et lite comeback

Whitney Houston gjorde likevel et både-og-comeback i 2009. Verdensturneen var for det meste en nedtur, inkludert en konsert i Stavanger, der hun i det minste fikk en høflig mottakelse av publikum. Stemmen hadde tydelig hatt sine beste dager. Albumet «I Look To You» var derimot velprodusert nok til å være en fryd for ørene. Den mest inntrengende sangen fra denne plata er i dag hennes versjon av Leon Russells «A Song For You». Som Amy Winehouse forresten også synger på sitt album med etterlatte sanger. Innholdet stakk sikkert dypt i begge: «I’ve acted out my life on stages/with ten thousand people watching/But we‘re alone now/And I’m singing this song to you», synger de. Og ber senere i sangen om å bli husket på denne måten når livet er over. Et ønske det skal være godt å etterkomme.