«Elitistisk» og «upresist»

- Hovedproblemet med Kristian Meisingsets utgangspunkt slik jeg ser det er at han reduserer kunst til å være kun et underholdningstilbud, sier operasjef Per Boye Hansen om boka «Kulturbløffen», som har skapt debatt det siste døgnet.

Tidligere Minerva-redaktør Kristian Meisingset argumenterer for at de kulturelle klasseskillene er blitt større. Den Norske Opera & ballett er det beste eksempelet på offentlig finansiert kulturelite, hevder han i sin bok.

Meisingset har besøkt Den Norske Opera, og sett både forestillingen «Salome» samt den nyskrevne «Khairos» som ble satt opp i våres. Konklusjonen hans er at klassikeren «Salome» er den foretrukne blant folk av de to, og at forsøk på nyskaping er lite vellykket. Folk ønsker rett og slett de vakre klassikerne når de skal i Operaen. I tillegg mener Meisingset at vi må kunne innrømme at opera ikke er for alle, men for kultureliten.

Som underholdning

Operasjef Per Boye Hansen mener Meisingset ikke klarer å vise forståelse for kunst i sin analyse av norsk kulturliv.

- Han ser ikke de lange linjene i vestens kultur og utvikling, der kunst i ulike sjangre har spilt en avgjørende rolle. Kunst er en mulighet for å gi oss en utvidet erfaring av virkeligheten og et vitalt samfunn bør ta vare på denne muligheten. Å ha et ønske om å nå ut til flest mulig med dette, er da en selvfølge. Å kreve av oss at vi skal si at vi lager kunst for en elite, er et ekstremt elitistisk ståsted, sier han.

- Det er mye jeg ikke forstår. Men jeg trenger ikke å si at det jeg ikke forstår er vrøvl. Det er viktig å forstå at kunst ikke bare er et underholdningstilbud. Kunst har på mange måter skapt forutsetninger for hele vårt tanke- og følelsesliv. Jeg synes ikke Meisingset har vært veldig flink til å bruke argumenter for å forsvare kunsten. Jeg oppfatter at han behandler kunsten som underholdning, sier Hansen.

- Subjektivt

Også bokbransjen får gjennomgå i «Kulturbløffen». Her har Meisingset brukt Johan Harstads roman «Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?» som et eksempel på det han mener er bøker som gis ut uten å være ferdigstilte. «Jeg har hørt flere mene at boken burde vært redusert med et par hundre av sine 600 sider, og at særlig Færøyene-delen er kjedelig,» skriver Meisingset i en kronikk som var på trykk i Dagsavisen i går.

Johan Harstad har ikke ønsket å uttale seg om dette selv, men redaksjonssjef i Gyldendal, Kari Marstein, reagerer på Meisingsets argumentasjon.

- Det er gnistrende upresist, og veldig subjektivt det han skriver, sier hun, og viser til at boka har fått gode kritikker og har solgt godt i Norge og utlandet. Den har til og med utkommet i USA. Og blitt hyllet av kritikerne også der.

- Meisingset bruker sin subjektive leseropplevelse i argumentasjonen, og når han på toppen av det hele sier at han «har hørt flere mene noe», så er det interessant å spørre hva slags kvalitetskriterier Meisingset mener vi skal benytte, sier hun.

Marstein er enig i at det utgis middelmådige bøker i Norge.

- Selvsagt er ikke hver eneste bok som utgis et mesterverk. Noe annet ville da vært oppsiktsvekkende. De fleste vet at enere sjelden oppstår i et stort, øde landskap, sier hun.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no