Stellan Skarsgård kan i år feire 50 år som skuespiller. I dag starter en ny økt, i Trysil sammen med Hans Petter Moland.

– Det er et helvetes vær i disse filmene

Stellan Skarsgård er på ny klar for snøføyka sammen med Hans Petter Moland. I dag starter innspillingen av Per Petterson-filmatiseringen «Ut og stjæle hester» i Trysil.

 

BERLIN (Dagsavisen): – Selvbiografien min skal hete fra Svalbard til Beitostølen, sier Stellan Skarsgård og flirer med tanke på de filmene han og Hans Petter Moland har laget sammen, fra «Kjærlighetens kjøtere» til «Kraftidioten». Nå er de to veteranene endelig klar for innspillingen av «Ut å stjæle hester», Per Pettersons roman fra 2003 og en av de største internasjonale suksessene en norsk forfatter noen gang har opplevd.

I dag starter den tre uker lange og intensive innspillingen i Trysil, om hvordan den 67 år gamle enkemannen Trond flytter til et gudsforlatt sted for å gjøre opp med seg selv og sin fortid. Bjørn Floberg spiller naboen Lars, som Trond etter hvert får et taust og nært bånd til.

Les også: Skarsgård skal stjæle hester

I Berlin

– Trond og Lars bygger en nesten ordløs relasjon. Jeg leste romanen for mange år siden, og det er virkelig stor litteratur. Det er også en bok som er vanskelig å skulle omskape til film, men jeg synes Hans Petter har skrevet et utrolig fint manus. Det ligger nær romanen og Hans Petter har klart å overføre bokens poesi til film, sier Skarsgård til Dagsavisen.

Vi møter han i Berlin under filmfestivalen, der han er for å presentere den svenske animasjonsfilmen «Gordon og Paddy», der han har stemmerollen som den nokså forsofne lensmannspadda Gordon, en av de filmene Skarsgård bedyrer han elsker fordi han for en gangs skyld kan oppklare et kriminalplott med ordene «Ikke noe lovbrudd, ingen straff!». Det er et godt stykke derfra til den ensomme hovedpersonen i «Ut å stjæle hester» i filmen som skal spilles inn nå og til sommeren. Budsjettet er på rundt 40 millioner kroner, og det er ikke tilfeldig at planlagt premiere er samtidig med filmfestivalen i Berlin i 2019.

– Manuset er det som ligger nærmest Hans Petter selv av de han selv har skrevet, mener Skarsgård.

– Da jeg leste det ferdige manuset følte jeg at ja, dette er den filmen jeg skal være med på i Norge. Og jeg følte også at dette er den filmen Hans Petter bør lage, sier Skarsgård, som også ser en klar forskjell mellom han selv og Moland etter å ha samarbeidet i så mange år.

– Jeg er en innendørs mann, han liker seg best utendørs. Han er en mann av den norske naturen og denne filmen handler i så stor grad om norsk natur. Jeg vil virkelig se om han greier å uttrykke sin store kjærlighet til naturen i «Ut og stjele hester», sier Skarsgård.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Femte gang

Dette blir femte gang Skarsgård og Moland lager film sammen. Sist var med «Kraftidioten» (2014), som i likhet med «En ganske snill mann» ble vist i konkurranseprogrammet under filmfestivalen i Berlin. Før det lagde de «Kjærlighetens kjøtere» (1995) og «Aberdeen» (2000) sammen.

– Arbeidet med en ny film starter på scratch, men han vet hva jeg tenker og om jeg foreslår ting underveis vet han veldig godt hva han skal bruke av det og hva han skal skite i å ta med videre. Vi jobber bra sammen og jeg synes han er en fantastisk regissør. Vi er veldig like, men samtidig ulike, og det er ulikheten som driver fram det gode i filmene vi lager sammen. «Kjærlighetens kjøtere» syns jeg fortsatt er den beste filmen til Hans Petter, og den kom i en tid da skandinavisk film ikke ble sett på som relevant i det hele tatt.

Skarsgård er sannsynligvis Skandinavias mest kjente skuespiller, med en rekke internasjonale suksesser som «Good Will Hunting», «Avengers», «Mamma Mia» som han nå skal gjøre oppfølgeren til, og Lars Von Triers «Nymphomaniac» og «Breaking The Waves». Han slo gjennom med «Den enfaldiga mördaren» i 1982, men faktisk gjorde han sin første rolle i TV-serien «Bombi Bitt och jag» i 1968. Det er med andre ord 50-årsjubileum for Skarsgård i filmen og fjernsynets tjeneste.

Les også: Skarsgård om sitt andre hjemland: Som å ha en 3-åring som president

50 år

– Er det? Tiden flyr, men for all del, ikke si det til noen. Jeg ser meg ikke tilbake. Jeg vet at det er en fortid, men jeg dveler ikke ved den. Jeg startet før den fantastiske bølgen av amerikanske filmer på 70-tallet. I en tid uten mobiler, internett og uten at markedet har tatt så store jafs av industrien som det har gjort i dag. Da «Gudfaren» kom ut var det på 100 kinoer i USA og med små annonser i The New York Times, og den vokste seg stor derfra. I dag ville det vært 4.000 kinoer på premieredagen og en massiv markedskampanje som hadde støvsugd alt før noen fikk mulighet til å si om de likte filmen eller ikke.

– Og samtidig er du jo selv en del av denne markedskulturen?

– Ja, du mener Marvel-filmene? Jeg har det morsomt når jeg lager dem. Jeg gjør aldri noe som ikke er morsomt, og jeg skal ikke skjule at jeg tjener en masse penger på dem. Det er som et stort og godt måltid, som en fantastisk reinsdyrsteik som vi kjenner så godt fra Norge, men det er også deilig med en liten sjokoladebit etterpå, som du bare kan nyte. Det er viktig å ha en variert diett når man er skuespiller. Jeg har det morsomt når jeg lager disse filmene, jeg får bruke andre skuespillermuskler og jeg behøver ikke å bekymre meg over rollefigurens psykologiske dybde. Jeg forsøker alltid å finne nye måter å ha det moro på, og det kan jeg tillate meg så lenge jeg varierer dietten.

– Og det å spille inn filmer i Skandinavia, som nå med Moland, eller svenske «Borg» og «Gordon og Paddy» er en viktig del av dietten?

– Absolutt. Og enda en gang er det en Hans Petter Moland-film i den føkkings norske snøen. Det er alltid dårlig vær i hans filmer. Scenene fra Tronds tidligere liv som i romanen oppleves i flashback, skal filmatiseres til sommeren, når snøen er borte. Det er jo typisk, da er jo ikke jeg med.