Stellan Skarsgård med tyske Nina Hoss i «Return To Montauk», en av konkurransefilmene i Berlin som betyr at Skarsgård er nominert til sølvbjørn som skuespiller. FOTO: BERLINALE

– Som å ha en 3-åring som president

Stellan Skarsgård, som forsvarer de skandinaviske fargene i hovedkonkurransen i Berlin, er skremt av den politiske utviklingen i hans andre hjemland USA.

BERLIN/OSLO (Dagsavisen):

– Det som merkes mest er hvor frustrerte folk er, og det er nå sånn at veldig få av de jeg jobber med på filmsettene i USA har stemt på Trump. Å komme dit og spille inn film blir forhåpentligvis ikke så veldig annerledes enn det har vært, så lenge man får lov til å komme inn i landet, sier Stellan Skarsgård til Dagsavisen.

Etter kommersielle filmer som «Pirates Of The Caribbean» og «Thor», og kunstfilmer som «Nymphomaniac», er Skarsgård en av Skandinavias mest kjente skuespillere internasjonalt. Nå spiller han hovedrollen i «Return To Montauk», som denne helgen har sine første visninger i hovedkonkurransen under filmfestivalen i Berlin. Det er riktignok en europeisk film, men innspilt blant annet på halvøya Montauk utenfor New York. Regissør er Volker Schlöndorff, veteranen som fikk legendestatus etter «Blikktrommen».

Elendig tysk

– Volker Schlöndorff har jeg hatt lyst til å arbeide med lenge, men det som gjorde utslaget nå var den fantastiske historien skrevet av Colm Tóibín, «Return To Montaulk», sier Skarsgård om den amerikanske forfatterens bestselger om forfatteren som møter en gammel flamme han har dannet seg et tydelig bilde av gjennom årene som har gått, men som ikke nødvendigvis stemmer med virkeligheten.

– Det er utrolig mye tekst jeg må gjennom i den filmen, for mannen jeg spiller er en forfatter som bedriver mye høytlesing fra en bok. Mitt motto for å velge roller har helst vært «så lite tekst som mulig», men her brøt jeg gladelig mine egne prinsipper. Historien lever gjennom Colm Tóibíns fantastiske språk, og selvsagt er det en parallell til Max Frischs bok «Montaulk», sier Stellan Skarsgård, som i filmen spiller mot tyske Nina Hoss («Barbara»).

– Det er en tysk film, men min tysk er så elendig at vi måtte gjøre den på engelsk. Når man filmer i Montauk blir jo alt vakkert uansett hva man gjør. Historien sier noe om hvordan vi opplever tilværelsen. Jeg har mange venner som er forfattere, og jeg ser hvordan de bruker sine subjekter til å framstille verden på sin måte. Forfattere har den fordelen at de at de kan skape historier utenfor tid og rom samtidig som de ikke trenger å miste kontakten med den virkelige verden. Min rollefigur er en del av en kjærlighetshistorie hvor han har skapt et bilde av det forholdet de to engang hadde som har vokst i hans fantasi, sier han.

Tillit

– Du har jobbet med en rekke av de største regissørene, hvordan var Schlöndorff?

– Schlöndorff og jeg er på sett og vis veldig ulike i temperament, men det jeg liker er at han har en jækla sans for hva som er verdt noe i det han gjør. Det er klart at når man jobber med erfarne regissører så lærer man mye om hva som er verdt noe og ikke, og hvordan de får det fram i måten de instruerer på. Jeg har et slikt tillitsforhold med Hans Petter Moland og med Lars Von Trier, jeg vet at de får fram det beste i både historien og i sitt forhold til skuespillerne.

– Og for første gang på lenge er du ikke med i en film med noen av de to du nevner?

– Nå ja, Lars ringte meg og sa at han skulle lage den massemorderfilmen («The House That Jack Built», red.anm) og at han for en gangs skyld skulle lage en helt Skårsgård-fri film, og verken jeg eller noen andre i familien kunne få en rolle der. Men Hans Petter Moland og jeg pusler jo med en filmatisering av «Ut og stjæle hester», det er en fantastisk bok og Hans Petter har et fantastisk manus, sier Skarsgård.

«Ut og stjæle hester», basert på Per Pettersons roman, har versert rundt en stund, og Skarsgård har selv snakket varmt om den i arbeidet med å få den finansiert. Han og Hans Petter Moland går langt tilbake, med filmer som «Kjærlighetens kjøtere» og nylig «En ganske snill mann» og «Kraftidioten», som nå skal gjeninnspilles i en amerikansk versjon, men da ikke med Skarsgård. Selv har han en rekke andre prosjekter på gang, ikke minst Terry Gilliams «The Man Who Killed Don Quixote».

– Jeg håper inderlig den blir noe av. Vi skulle startet i oktober, men nå er den utsatt til mars. Vi får se, sier Skarsgård, som også skal spille Bjørn Borgs trener Lennart «Labbe» Bergelin i filmen om Bjørn Borg og John McEnroe.

Hater nasjonalisme

– «Borg/McEnroe» kommer jo til å gå som bare tusan i Sverige, Bjørn Borg er jo nærmest et nasjonalikon, og en film om han vil jo bli nærmest på linje med en norsk krigsfilm, sier han og ler.

– Du spiller Bergelin, som var noe av en legende selv?

– Bergelund var interessant, men jeg kan ikke forsøke å framstille han som han var, jeg må spille han på min måte. Han var en gang den beste svensken som spilte tennis i Wimbledon, men han var ikke god nok, men så oppdaget han dette unge talentet som skulle bli verdens beste. Hele den historien har et drag av Mozart og Salieri, hvor Bergelund har den ublide skjebnen av å være Salieri.

– Bjørn Borg var jo en nasjonalhelt i Sverige. Hvem er heltene i dag?

– Nei, jeg har aldri tenkt på noen som helter, det får lett nasjonalistiske overtoner og jeg liker ikke nasjonalisme av noe slag. Jeg er glad jo færre helter vi har.

– Apropos er jo ditt andre hjemland USA, hvor du bruker mye tid. Hva synes du om situasjonen der nå etter at Donald Trump kom til makten?

– Det er helt forferdelig, men det gjelder ikke bare Trump og USA. Vi ser det samme skje i Polen, Ungarn, Russland, Israel og Frankrike, hvor høyreekstremismen er på frammarsj, sier Skarsgård, som i forbindelse med innspillingen av «Kraftidioten» uttalte til Dagsavisen at de sosialdemokratiske partiene i Norden har spilt fallit. Han er ikke mer optimistisk i dag.

– Nei. Først og fremst må sosialdemokratene komme opp med en egen økonomisk idé som er bærekraftig samtidig som de må gi den et menneskelig ansikt. Jeg mener at venstresiden i Norden har spilt fallit fordi de har fokusert for mye på å være politisk korrekte, på å demonstrere hvor moralsk riktige og antirasistiske de er, snarere enn å fokusere på å skape et fungerende samfunn, sier han.

Trump

Han er redd utviklingen i Europa nå kan skyte ytterligere fart på grunn av måten Donald Trump har inntatt verdens mektigste stilling på.

– Det er klart at det som skjer i USA er bisart. Å ha Trump i den posisjonen er som å ha en 3-åring til president, og det er livsfarlig å tenke på at han har tilgang til atomknappen. Men enn så skremmende Trump er, så er jeg mer redd for Steve Bannon, som nå er blitt utnevnt til sikkerhetssjef. Han er mannen bak den beinharde ideologien og det er han som har ideene og løsningene for hvordan de kan ta kontrollen over verden, sier Skarsgård, som legger til at han syns han merker et skarpt skille i retorikken til Marine Le Pen i Frankrike og i Englands ytterliggående partier.

– Det mest forferdelige er hvordan de har greid å spre falske nyheter og enda verre, ikke-fakta. Jeg har en venn i USA som spurte meg nylig om hvordan det fungerer med sharialovene i Sverige. Det hadde han fått med seg fra Fox News, og ikke bare at de var innført i Sverige men en rekke andre europeiske land også. Jeg hadde vanskeligheter med å overbevise han om at det ikke var tilfelle, men det er den sorten informasjonsforfalskninger som til slutt rammer sannheten, sier han.