The New Yorker liker norske bøker

En av USAs mest kjente litteraturkritikere, James Wood, har hele to norske titler på sin liste over årets beste bøker i tidsskriftet The New Yorkers nyeste nummer. De to er «Jeg forbanner tidens elv» av Per Petterson, og «Min kamp 1» av Karl Ove Knausgård, begge Oktober-bøker her hjemme.

Wood berømmer Petterson for det gode språket, de intrikate setningene, og for sin framstilling av personlige minner.

- Setningene hans lengter etter å fly av gårde inn i poesien; det er sjelden å finne prosa så eksakt og så vag. Men Petterson skriver romanaktig skarpt om menneskelig motivasjon og selvbedrag. De fleste hovedpersonene hans er numne av søskens død og foreldres død eller forsvinnelse; de fleste er separerte fra partnere eller ektefeller, eller alene på andre vis. De har intense, komplekse, redselsfylte forhold til fortida. Husker barndommen levende. I Pettersons arbeid lurer fortida seg inn i framtida, med gjennomborende kraft, skriver Wood blant annet i et flersiders essay om den norske forfatteren.

Karl Ove Knausgårds «Min kamp. Første bok» kom på amerikansk engelsk i høst, og i den sammenhengen skrev samme Wood et langt rosende essay om boka og om Knausgårds prosjekt. Han dro blant annet fram Knausgårds mangel på ironi til fordel for ærlighet og ureddhet. «Selv da jeg kjedet meg, var jeg interessert». Anbefalingen nå er klar: «Jeg elsket boka».

Andre bøker på James Woods favorittliste av året er Hilary Mantels «Bring up the Bodies», allerede oversatt til norsk som «Ulvetid», Sheila Hetis «How Should a Person Be?», Edward St. Aubyns «At Last», Joshua Cohens «Four New Messages», Zadie Smiths «NW», og professor Kirin Narayans «Alive in the Writing: Crafting Ethnography in the Company of Chekhov».