Snart er det vår igjen

Bokbransjen kjenner kun to årstider: bokhøsten, som varer fra det vi andre kaller sommer til og med jul, og bokvåren, som starter på nyttårsaften og varer til neste bokhøst. Voilá! Våren er her!

Men i resten av verden er det fremdeles fire årstider. Allerede i januar kommer andre bind i skotske Ali Smiths årstidskvartett, «Vinter». Jeg har jukset og lest den på engelsk allerede, men gleder meg til å se hva Smiths norske oversetter Merete Alfsen har gjort med den «uoversettelige» teksten denne gangen. «Vinter» er ingen fortsettelse på «Høst», men en frittstående roman der vi blant annet blir kjent med naturbloggeren Arthur, som har gjort det slutt med dama. Hun er sint på ham på Twitter. Problemet er dessuten at han har lovet å ta med seg kjæresten, nå eksen, hjem til mor på landet til jul. Så han spør Lux, som han møter i et busskur, om hun vil bli med ham mot betaling. Arthurs mor, har – av alle ting – blitt invadert av et flygende barnehode(!) Men egentlig handler det om kunst, natur, familie og aktivisme, iblandet store doser Dickens og Shakespeares – uten at boka er på langt nær så forvirrende å lese som den er å oppsummere. Tross tittelen er det ekte varme i Ali Smiths «Vinter».

«Forstyrrende vakker» er merkelappen Expressens anmelder gir svenske Sara Stridsbergs «Kjærlighetens Antarktis». Den starter med et grufullt mord, men er ingen vanlig krim som ruller opp gjerningspersonen. I stedet gir Stridsberg stemme til offeret: Hvordan havnet hun egentlig her, blant de døde?

Danske Helle Helles roman «de» er ifølge forlaget er en fortelling om en mor og en datter, om sykdom og kjærlighet, og om å gå på gymnaset på åttitallet. «Aldri før har jeg ledd så mye av en Helle Helle-bok, samtidig som det er den mest sorgfylte boken i hennes forfatterskap», skriver anmelderen på den danske Litteratursiden.dk. Det lover jo bra.

Også amerikanske Vivian Gornick skildrer et mor-datter-forhold, men i memoaren «Heftige bånd» handler det om arbeiderklassen i New York på førtitallet. Gornick, som 83 år gammel fremdeles skriver bøker, har brukt hele karrieren på å utforske nettopp arbeiderklassens liv og levnet, gjennom historier som alltid sentrerer rundt kvinners liv. I «Heftige bånd» forteller hun om det trøblete forholdet til sin mor, bare for mer og mer å innse at hun faktisk er likere mora enn hun trodde.

Januar byr også på italienske Elena Ferrantes «Frantumaglia», en samling brev, essays og intervjuer der forfatteren av Napoli-kvartetten reflekterer rundt det å skrive og å skape, samt nordirske Maggie O'Farrells selvbiografi «Jeg er, jeg er, jeg er». Sistnevnte har undertittelen «Ett hjerteslag fra døden» og er ifølge forlaget en original bok der forfatteren skildrer øyeblikk der hun like gjerne kunne dødd som overlevd, og slik klarer å si noe klokt om selve livet.

I februar kommer amerikanske Kirsten Roupenians novellesamling «Du vet at du vil». Den inkluderer blant annet novella «Cat Person», som fikk enorm respons på nettet da den ble publisert i tidsskriftet The New Yorker for rundt et år siden. At en skjønnlitterær tekst går viralt er ikke dagligdags, det blir interessant å se hva resten av samlingen bringer.

Hiromi Kawakami, japansk forfatter av bl.a «Merkelig vær i Tokyo». Foto: Gerd Elin Stava Sandve

Japanske Hiromi Kawakamis forrige roman, «Merkelig vær i Tokyo» var nydelig. I februar kommer «Herr Nakanos forretning for avlagte gjenstander», som utspiller seg i og rundt denne forretningen, der en ung kvinne føler seg merkelig tiltrukket av den temmelig sky kollegaen sin. «Jeg tror alle er ensomme. Også folk med familie og venner og noen å snakke med. Ofte er man bare mer ensom sammen med andre enn når man er alene», sa Kawakami da Dagsavisen intervjuet henne i mai. Hun er god på ensomhet.

En annen, langt mer kjent japaner, er Haruki Murakami. «Drapet på kommandanten» skal være en hyllest til F. Scott Fitzgeralds ikoniske «Den store Gatsby», med en typisk Murakami-mann i hovedrollen: en litt tafatt mann som bruker mye tid på matlaging. Etter skilsmissen drar han til fjells, der han kjapt møter ymse personer, den ene mer eksentrisk enn den andre.

Den amerikanske pocketutgaven av Tara Westovers «Educated» siterer selveste Barack Obama på omslaget: «A remarkable memoir». På norsk skal selvbiografien hete «Noe tapt og noe funnet». Den skildrer Westovers oppvekst på landsbygda i Idaho, i en mormonsk familie som forbereder seg så hardt på dommedag at ungene ikke får gå på skolen blant de vantro, men brukes som arbeidsfolk til livsfarlige oppgaver i stedet. Men Tara bryter ut, og skaffer seg utdanning mot alle odds.

Diktantologien «Sakte, men steg for steg» er redigert av Amalie Kasin Lerstang, som selv har skrevet fine «Vårs». Forlaget lokker med klassikere som Edith Södergran og Inger Hagerup, men også nyere poesi av forfattere som Asta Olivia Nordenhof og Linda Klakken, blant over hundre dikt skrevet av og for kvinner.

Goliarda Sapienzas (1924–96) «Gledeskunsten» kalles av forlaget en «glemt klassiker», og en lidenskapelig episk roman der hovedpersonen følger Italia gjennom det 20. århundre. Boka ble skrevet i 1967-76, men ikke gitt ut før i 2006, fordi den i samtiden ble regnet for usømmelig. Line Baugstøs «Egne rom» er siste bind i en trilogi som utspiller seg på Sørlandet på seksti-, sytti- og nå det jappete åttitallet.

I mars kommer «Heim» av journalisten bak mange fine forfatterintervju i podkasten BokPod, Hallgeir Opedal. Den handler om en lang spasertur, fra Oslo og helt hjem til Odda, der Opedal kommer fra. Et artig sammentreff er at det i mai også en norsk roman som skal ha tittelen «Heim», skrevet av Sigbjørn Skåden. Det er en dystopi fortalt dels fra 2048, da det første barnet fødes på den nykoloniserte planeten Heim, og dels fra 2147, da det ikke lenger går så bra på Heim.

Mai byr også på Olaug Nilssens «Ikkje tenk på det», som er en satire over norsk bokbransje; norsk-amerikanske Siri Hustvedts «Minner om fremtiden», som handler om den unge «SH» som flytter fra Minnesota til New York for å bli forfatter, og amerikanske Jesmyn Wards «Det som reddes kan». Ward har i år fått glitrende kritikk for «Sing, Unburied, Sing». Dette er den like kritikerroste forløperen, og forteller om orkanen Katarinas herjing blant fattige i Mississippi, mens den tar opp rasisme, sosial, økonomisk og politisk urettferdighet i USA. Det er temaer også Celeste Ng (uttales «Ing») tar opp i «Små branner overalt». Også denne boka har hatt et enormt gjennomslag i USA, og skal nå bli miniserie på TV med Reese Witherspoon og Kerry Washington i hovedrollene.