Krigen: En annen historie

Den unge Harstad-jenta forelsket seg i en tysk soldat. Han viste seg å bære på en hemmelighet: Han var halvt jødisk.

Datteren deres fikk ikke vite det før hun var voksen. Den tyske journalisten Randi Crott har skrevet fortellingen om familiens skjulte hemmelighet, i samarbeid med moren Lillian. Denne uka kommer boka ut på norsk, på Spartacus forlag. Samme forlag gir også ut «Hvis vi overlever krigen: Krigen i Finnmark sett gjennom et barns øyne» av Bjarnhild Tulloch, som var fem år da krigen kom til Kirkenes.

Disse innleder rekken av bøker om andre verdenskrig i årets bokhøst. En boktrend som holder seg stabil, men som er i ferd med å endre karakter, fra tradisjonell historiefortelling om troppeforflytninger, til mer individuelle historier, med stadig flere kvinnestemmer.

- Bøkene vi gir ut nå i høst, er med på å gi et perspektiv på krigen i Nord-Norge vi ikke har sett så mye av før. Det er skarpere fokus på de menneskelige historiene, mindre på militærhistorie. At det er to kvinner som nå forteller i våre bøker, er nok en tilfeldighet, men det er positivt at kvinneperspektivet kommer fram. Kanskje handler det om at kvinnene lever lengst, mener Eivind Refsnes, informasjonssjef i Spartacus Forlag.

I høst kommer også boka «Kvinnelige tidsvitner», som samler fortellingene til ti kvinner som overlevde tyske konsentrasjonsleire (se liste ved siden av).

Arkiver åpnet

- Markedet for krigsbøker er stabilt, det er stor interesse, også i nye generasjoner, for Norge i krig. Denne høsten trekker vi fram levende tidsvitner, som evner å formidle historier som hittil har vært ukjente, sier Eivind Refsnes.

Spartacus Forlag ledet an i bølgen av nye krigsbøker tidlig på 2000-tallet, blant annet ved å introdusere den bestselgende historikeren Anthony Beevor for et norsk publikum.

- Distansen i tid gjør at det nå dukker opp fortellinger fra krigen som var ukjent for bare 10-20 år siden. Og arkiver som ble åpnet etter at muren falt, har gjort det mulig å dokumentere historier man før bare spekulerte i. De siste årene er det kommet en rekke interessante bøker om andre sider ved krigen i Norge, om det norske politiet under krigen, om vårt forhold til jødeforfølgelsene, og om behandlingen av de kommunistiske motstandsgruppene. Kritiske og alternative røster slipper til på en annen måte enn før, som Lars Borgersruds bøker om den norske militærfascismen, sier Refsnes.

- Dette er bøker som ikke nødvendigvis har stort kommersielt potensial, men som oppleves som meningsfulle å gi ut, på en annen måte enn tradisjonelle krigsdokumentarer, som ofte har et slags underholdningsaspekt ved seg, i sine skildringer av store slag og troppeforflytninger, mener Refsnes.

NS i Argentina

- Det er menn som har skrevet mest om krigen, og kanskje vært mest interessert i krigen, iallfall hittil. Det kan ha med språk å gjøre. Et mannlig blikk og en mannlig fortellermåte har dominert til nå. Kvinner har kanskje et annet språk, en annen måte å fortelle om krigen på, sier historikeren Anne Kristin Furuseth (30).

I oktober gir hun ut boka «Norske nazister på flukt», om kolonien på drøyt 350 norske NS-folk i Argentina etter krigen. 32 norske nazister flyktet til Argentina for å slippe rettsoppgjøret etter krigen. Etter rettsoppgjøret emigrerte over 300 NS-tilknyttede med sine familier. Sist uke samlet Furuseth fullt hus da hun holdt foredrag om boka på Fritt Ord.

- Det var overveldende at så mange kom for å høre på. Det er tydelig at mange er interessert i krigen fortsatt, sier Furuseth.

Selv var hun ikke spesielt opptatt av krigen.

- Mitt utgangspunkt var migrasjonsteori, og nordmenn i Latin-Amerika. Denne gruppa av norske NS-kollaboratører er det ikke skrevet så mye om, så jeg skjønte at det var interessant stoff her, utover det rent migrasjonsteoretiske, sier Furuseth, som tok mastergrad i 2011 med oppgaven som nå ligger til grunn for boken.

- I Norge har det vært veldig skarpt fokus på den norske delen av krigen, vi har i mindre grad sett krigen i internasjonalt perspektiv. Jeg tror det fortsatt er veldig mye spennende som ikke er skrevet om krigen. Etter hvert som man får krigen på avstand, åpner det seg nye vinklinger, nye fortellinger, nye temaer. Jeg har kommet borti flere felt jeg vil jobbe med videre.

bernt.erik.pedersen@dagsavisen.no

ANDRE VERDENSKRIG 
I BOKHØSTEN

Ute nå

Laurence Rees: «Adolf Hitler: Ondskapens karisma» (Schibsted) - tv-serien ved samme navn startet på NRK denne uka

Randi Crott: «Ikke si det til noen!» (Spartacus) - se ved siden av

Jerome Preisler: «Kodenavn Cæsar: Jakten på ubåten ved Fedje» (Libretto Forlag)

Stephen Bull: «De siste krigsheltene» (Historie & Kultur)

September

Bjarnhild Tulloch: «Hvis vi overlever krigen» (Spartacus) - se ved siden av

Keith Lowe: «Råskapens Europa» (Dinamo)

Asgeir Ueland: «Tungtvannsaksjonen» (Gyldendal)

Hans Fredrik Dahl/Dag Solhjell: «Men viktigst er æren: Kunstnernes rettsoppgjør etter 1945» (Pax)

Niklas Zetterling/Anders Frankson: «Hitlers første nederlag: Slaget om Moskva» (Spartacus)

Vegard Sæther: «Krigsseilere» (CappelenDamm) - om 17 unge norske menn fra en skogsbygd som kastes inn i krigen i 1939, dokumentarisk bakgrunn for Jon Michelets suksessroman «En sjøens helt»

Eirik Veum: «Nådeløse nordmenn:

Eirik Veum: «Nådeløse nordmenn: «Hirdens væpnede avdelinger 1940-45» (Kagge)

Edgar Feuchtwanger: «Hitler, min nabo» (Pantagruel)

Oktober/november

Bo Lidegaard: «Landsmenn: Redningen 
av de danske jødene 1943» (Press)

Anne Kristin Furuseth: «Norske nazister på flukt» (Schibsted) - se over

Christopher Hals Gylseth: «Gestapos hemmelige terrorplan: Operation Blumenpflücken 1944-45» (Aschehoug)

Jakob Lothe: «Kvinnelige tidsvitner: Fortellinger om Holocaust» (Gyldendal)

Jason Turner: «Stalingrad dag for dag» (Vega)

Vegard Kvam: «Skolefronten: En historie om Einar Høigård og kampen mot nazifiseringen av det norske utdanningssystemet 1940-45» (Scandinavian Academic Press)

Dag Tangen: «Orkla og krigen» 
(Scandinavian Academic Press)