Omikron eller ei - i vår går turen til Frankrike

Fransk litteraturs enfant terrible, Michel Houellebecq, fikk et solid gjennombrudd på norsk med romanen «Serotonin» i 2019. Ifølge hans norske forlag, Cappelen Damm, har over 20.000 kjøpt fortellingen om den deprimerte agronomen Labrouste, som drar til Normandie for å kjempe bøndenes sak mot globaliseringen generelt og EUs sentralmakt spesielt, samtidig som han tar et oppgjør med sitt triste, kjærlighetsløse forhold og tenner nytt liv i drømmen om en flamme fra ungdomstida.

I mars kommer den eksentriske, alltid mye omdiskuterte, forfatterens nye roman på norsk. Om den er imidlertid det meste hemmelig, inkludert både tema og tittel. Alt fransk presse har klart å finne ut, er at Houellebecqs nyeste er på over 700 sider, og utgis i Frankrike 7. januar.

Michel Houellebecq

Så gjenstår det å se om romanen skaper like mye bråk og debatt som Houellebecqs bøker ofte har gjort. På bakgrunn av flere sceneopptredener og bøker, inkludert «Underkastelse» (2015), er forfatteren lenge blitt anklaget for rasistisk antiislamisme. Han havnet også i trøbbel da det ble kjent at lange passasjer i den Goncourt-prisvinnende romanen «Kartet og terrenget» (2010) var ren avskrift av Wikipedia. For ikke å glemme da han fortalte franske presse at moren Lucie Ceccaldi, som han framstilte som en sexfiksert hippie, var død – noe hun absolutt ikke var. Lucie Ceccaldi, som da var 83 år, kvitterte med sin egen bok, der hun blant annet kaller sønnen for en «løgner, bedrager og parasitt». Ifølge The Guardian hadde ikke mor og sønn snakket sammen på 17 år da hun ga ut bok i 2008.

[ Midt i torturen ringer telefonen. Det er torturistens kone og barn (+) ]

Édouard Louis’ mor

Mødre og sønner, frihet og underkastelse, er tema også for Édouard Louis’ nye roman, «En kvinnes frigjøring».

Louis brakdebuterte i 2014, med den selvbiografiske romanen «Farvel til Eddy Bellegueule», som tar for seg forfatterens klassereise, illustrert ved bytte av navn fra Eddy Bellegueule til Édouard Louis. I «Voldens historie» (2014) og «Hvem drepte faren min» (2018) fortsatte han å dissekere samfunnsproblemer. I «Voldens historie» handlet det om vold, med utgangspunkt i da Louis selv ble voldtatt og forsøkt myrdet. I «Hvem drepte …» skriver han om hvordan ikke-eksisterende og ubrukelige støtteordninger for skadde og utslitte arbeidere skaper et sinne som høyresida vet å utnytte, med sin egen far som eksempel på en slik skadet arbeider som sliter seg ut med jobbing langt utover det forsvarlige.

[ Her er de beste bøkene i 2021, valgt av Dagsavisens anmelder (+) ]

Årets roman, «En kvinnes frigjøring» er ifølge forlaget «en varmere, men også mer politisk» Louis-roman enn «Hvem drepte …», om menneskenes forutsetning for overlevelse. Louis har tatt utgangspunkt i et fotografi av moren som ung, tatt lenge før hun ble den kvinnen han vokste opp med, banket av sin mann og mor til fem barn. Han forteller også om da moren oppsøkte ham, mange år etter at han hadde brutt med henne og resten av familien, og ba om å bli hans lønnede vaskehjelp. Louis sa nei, men moren klarte likevel å skape seg et annet liv, noe sønnen imponeres over.

Louis’ norske forlag, Aschehoug, melder at de totalt gir ut tre Louis-titler i 2022.

[ Lykkeland er tilbake med sesong to: – Fy fader, som produsentene har stått på for å kunne holde en hel næring i aktivt arbeid! (+) ]

Virginie Despentes’ feminisme

Virginie Despentes fikk strålende kritikk for «Vernox Subutex»-trilogien (2018-2020), her som i hjemlandet. I Frankrike har hun solgt over 1,3 eksemplarer av den intense fortellingen om den akterutseilte platesjappeeieren Vernon og hans bekjentskapskrets av musikere, prostituerte, platesjefer og bomser, i et gentrifisert Paris der dop er dagligdags, og det blir stadig vanskeligere å klare seg uten penger.

På kvinnedagen, 8. mars, gir Gyldendal ut det de kaller Despentes’ mest elskede og utskjelte verk, «King Kong teori» fra 2006. Den springer ut av forfatterens egne erfaringer med prostitusjon og voldtekt, og diskuterer hva det vil si å være kvinne i en macho verden. «Hun knuser vante oppfatninger og tvinger oss til å se på våre egne tilstivnede holdninger – også de feministiske», lover forlaget i sin katalogtekst.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen