Pia Tjelta om ny sesong av «Lykkeland»: – Alt er skrudd opp ganske mange hakk

– For meg er det en gave at jeg får lov til å spille den karakteren igjen, som er den karakteren jeg elsker mest å spille av alt jeg har gjort, sier skuespiller Pia Tjelta og innrømmer at hun kunne spilt rollen som Ingrid Nyman og resten av livet og vært helt nøgd med det.

Sesong to av den populære serien «Lykkeland», som hadde nærmere 900.000 seere i sesong en, har premiere 2. januar på NRK1 og NRK TV. Serien fikk Gullruten for årets drama i 2019, da hovedrolleinnehaver Anne Regine Ellingsæter også fikk pris for årets beste skuespiller. På dramafestivalen Cannes Series vant serien prisen for beste manus.

Denne sesongen av «Lykkeland» starter med Bravo-utblåsningen i 1977 og slutter med Alexander Kielland-ulykken i 1980. Alt er større og farligere, skal vi tro manusforfatter Mette Bølstad. Det er mer penger og mer som står på spill. «Lykkeland 2» har et totalbudsjett på 120 millioner kroner og er en av NRKs største dramasatsinger for 2022.

– Alt er skrudd opp ganske mange hakk. Det oppleves både farlig og spennende, sier Tjelta, som sitter med manusforfatter Bølstad ved siden av seg gjennom intervjuet.

Tjelta elsker å jobbe med manusforfatter Mette Bølstad og regissør Petter Næss, som står bak begge sesongene av NRK-serien.

[ Petter Næss og Lars Saabye Christenen om å omdanne «Byens spor» til teater ]

Alle elsker Ingrid Nyman

Pia Tjelta fortsetter i rollen som fru Nyman også i denne sesongen. Og det til hennes store glede. Dagsavisen møter Tjelta og resten av skuespillerne og serieskaperne på Scandic Vulkan en torsdags formiddag, hele gjengen nytesta og klare.

– Ingrid Nyman er en veldig kompleks og gøyal karakter. Som skuespiller er det fryktelig gøy å få ta tak i en dame som har så mange motsetninger i seg. Og et veldig rikt indre liv, kan man si, sier Tjelta.

Mette Bølstad har i motsetning til i arbeidet med sesong en, denne gangen skrevet rollen med Tjelta i tankene, basert på hvordan hun tolket Ingrid Nyman i første sesong.

– Og da blir det jo veldig annerledes. Jeg vil makse Pias kapasitet som skuespiller og kunne denne gangen strekke scenene litt lenger, fordi jeg vet hvor langt hun kan gå. Mulighetsrommet blir da veldig mye større, og det er gøy. Også elsker jeg Ingrid Nyman, jeg vil ha henne med mest mulig, sier Bølstad.

De er altså samstemte i at Nyman er en kraftkvinne av en rå karakter. Men er hun representativ for kvinner i Stavanger på 70- og 80-tallet? Ja, mener manusforfatter Bølstad. Og spesielt i den kommende sesongen, hvor fru Nyman lever i en tid for endring og merker seg forandringer.

[ Akkurat idet du trodde at norske filmer ikke kunne bli større, kommer «Nordsjøen» som en utblåsning fra våre verste mareritt (+) ]

– Det er en ny tid for Ingrid Nyman i denne sesongen. Jeg tror hun opplever å få forståelse av at hun har vært helt uvesentlig, overflødig på et vis, at hun må finne en ny mening. Uten det rent familiære har hun ikke hatt noen enorm betydning, uten utdanning og arbeid. Hun har aldri kunnet styre en eneste skute, sier Tjelta.

Men Ingrid Nyman finner mening i en katastrofe. Hun er rimelig god i kriser, mener Tjelta.

– Gjennom sesongen oppdager hun likevel noe som føles meningsfullt, på et vis.

Kommentator for kvinnekampen

Ser man på organisasjonskartene til de store selskapene og bedriftene på 70- og 80-tallet i Stavanger, kan man tydelig se at kvinner var administrasjonssekretærer og kontorarbeidere, og ikke hadde høy utdannelse, ifølge manusforfatter Mette Bølstad.

– I denne sesongen står Ingrid litt utenfor og kommenterer sin egen samtid. Hun er jo en slags kommentator for kvinnekampen, sier Tjelta.

Det er en norsk konvensjon at vi misliker mennesker med penger, mener Bølstad. Men familien Nyman får man et hjerte for. Bølstad er ikke så glad i å gå i de faste sporene som har vært tråkket så mange ganger før. Ikke akkurat til kontrast til Tjelta, som innrømmer at hun forbeholder seg retten til å ta valg på vegne av karakteren sin, som hun personlig mener passer.

– Det er det som gjør at arbeidet mitt blir interessant. Hun skal være et menneske av kjøtt og blod som man på et eller annet nivå kan relatere til.

[ – Nei du kan ikke være Lucia. Du har ikke blondt hår (+) ]

Minner fra barndommen

Tjelta er selv vokst opp i oljebyen Stavanger, hvor hele hendelsen i serien spilles ut. Hun var rundt tre år under Alexander Kielland-ulykken: Det er derfor ikke overraskende at minnene fra den tiden nærmest er ikke-eksisterende. Men hun husker den enorme velstanden som velta over Stavanger. Der hun vokste opp var det få hus og masse åkre. Men plutselig dukket det opp store byggefelt og store, elegante hus, eller bløtkakehus, som Tjelta selv kaller det.

– Det var veldig voldsomt, sier hun.

Foreldrene hennes derimot, har et mer personlig forhold til tiden hvor Stavanger by ble en metropol. De jobbet begge på flyplassen, moren som flyvertinne og faren som bakkemannskap.

– De husker den tiden som ekstremt overveldende. Plutselig kom det rutefly mange ganger om dagen fra alle steder i verden. Jeg har snakket en del med pappa om dette, og han kan beskrive hvor stor den endringen var for dem, sier Tjelta.

Å ha en sentral rolle i en serie som tar for seg historien om byen hun selv er vokst opp i, har stor betydning for henne.

– Det kjennes nært og viktig, sier hun.

[ Etter bare fire nye sanger på fire år skal vi omsider får høre mye mer til Sondre Justad framover (+) ]

Holdt en næring i arbeid

Vi kommer ikke utenom å snakke om pandemien og hvordan den har preget innspillingen av denne sesongen av NRKs suksess-satsing. For Tjelta har filmsettet nærmest føltes som det tryggeste stedet å oppholde seg. Men det har vært mye ekstraarbeid for å få det hele til å fungere som det skal, og for at skuespillerne skulle klare å gjøre jobben sin. Manusforfatter Bølstad har flere ganger skrevet om og tilrettelagt manuset etter nye endringer i smittestatus og regelverk.

– Vi har brukt mye tid på å sørge for at det ikke skal bli noe dårligere kvalitet selv om vi har måttet forholde oss til ekstreme endringer, sier hun.

Bølstad opplever at film- og TV-bransjen har vært risikovillige og proaktive gjennom hele pandemien.

– Det har vært et stort gjennomføringsønske i bransjen som har holdt mange mennesker i arbeid, sier hun.

– Fy fader, som produsentene har stått på for å kunne holde en hel næring i aktivt arbeid. Det har vært ganske livsdefinerende for veldig mange, sier Tjelta.

Bølstad nikker bekreftende og innrømmer at hun kunne ønsket seg litt mer skryt for innsatsen.

– Vi kunne valgt å la være, men vi har dundra på og prioritert å få det til. Det er jo beundringsverdig. Vi kunne fått litt mer applaus for det, men det er ingen som klapper for oss, sier hun før hun skynder seg å le og legge til et:

– Nei da, ikke sånn.

– Jo! Det fortjener faktisk en applaus, sier Tjelta, som er stolt av å ha vært med på dette prosjektet.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen