«Vi har foretatt en grundig vurdering. Vi mener at dette er en viktig bok» sier forlegger Marie Lexow i det lille norske forlaget Memo til litteraturnettstedet bok365. Nylig ga de ut den svenske skribenten og debattøren Cissi Wallins selvbiografiske «Alt som var mitt» på norsk.
Les også anmeldelsen av Sandra Lillebøs bok om oppveksten med en psykisk syk mor, en mor som slett ikke vil at hun skal skrive om henne (D+)
I Sverige, derimot, trakk det svenske forlaget Atlas seg fra avtalen de opprinnelig hadde inngått om å gi ut boka. Der har Wallin gitt den ut på eget forlag. «Alt som var mitt» føyk straks til toppen av bestselgerlista hos söta bror och syster.
Atlas trakk seg ifølge egne utsagn etter at en ekspert på trykkefrihet konkluderte med at boka kunne føre til at Cissi Wallin kunne dømmes til fengsel for det som på svensk heter «förtal», på norsk injurier eller ærekrenkelse. Denne risikoen ville ikke Atlas utsette en av sine forfattere for, uttalte forlagssjef Tove Leffler til nyhetsbyrået TT før sommeren.
Les også: «Jeg har selv henvendt meg til "hvite menn på femti" som om de var en homogen gruppe. Det er en uting», skriver Selma Moren, som nå ønsker seg venner over femti
Cissi Wallin var lite imponert. «Ny ærekrenkelse? Det har vi visst hele tida. Men jeg tror på ytringsfrihet», skriver hun på bildedelingsappen Instagram. Hun legger til at alle hun anklager i boka, inkludert mannen hun anklager for voldtekt, er anonymisert i «Alt som var mitt», som hun har gitt undertittelen «Historien som ikke skulle bli fortalt».
Les også: Det går hardt ut over unge jenter. De forsvinner, lemlestes og slaktes ned
Men i svensk og norsk offentlighet er mannen langt fra anonym. Høsten 2017 var Cissi Wallin sentral i å sette i gang metoo-debatten i Sverige idet hun ved navns nevnelse anklagde Fredrik Virtanen, som da var kommentator i Aftonbladet, for voldtekt. Innlegget på Instagram der hun framsatte anklagen gikk viralt, og Virtanen ble suspendert fra jobben etter 25 år i Aftonbladet.
Han har hele tida hevdet sin uskyld, og politianmeldte Wallin for ærekrenkelse. Retten ga han medhold. Desember 2019 ble Cissi Wallin dømt for grove ærekrenkelser mot Fredrik Virtanen. Da var flere svenske medier allerede felt i etikkomiteen Pressens Opinionsnämnd, som er det svenske motstykket til PFU, for dårlig journalistikk. Mediene hadde blant annet latt anonyme kilder framsette andre alvorlige påstander mot Virtanen, uten å kunne føre bevis for at disse stemte. Flere ble tilbakevist i retten.
Et av paradoksene i Wallin-Virtanen-saken er imidlertid at ingen av partene i en av Sveriges mest profilerte metoo-saker fant svenske forlag til å gi ut bøkene sine. Heller ikke Virtanen. Han dro over grensa og skrev kontrakt med norske Gloria forlag, ved forlegger Anne Gaathaug. Våren 2019 publiserte Gloria, som siden har gått konkurs, hans opptegnelser, som han ga tittelen «Uten nåde – en ransakelse». Boka ble gitt ut samtidig i Sverige og Norge.
Ifølge Virtanen handler «Uten nåde» mest om «den seriøse journalistikkens kår i et samfunn der moralisme, pøbelvelde og lynsjinger truer med å ta over makten fra samfunnsinstitusjonene». «Sveriges mest utskjelte mann» fikk stort sett god mottakelse av boka si i Norge, der flere anmeldere også undret seg over det svenske debattklimaet og tilsynelatende blodtåke i metoo-dekningen.
I Sverige har Fredrik Virtanens kollega i Aftonbladet, nåværende kommentator og tidligere kulturredaktør Åsa Linderborg, tatt Virtanens side. I sin nylig utgitte debattbok i dagboksform, «Året med tretten måneder» skriver hun at klikkjag fikk svenske medier til å begå store overtramp i metoos navn, og at Virtanen er ett av de største ofrene.
I dagboka skriver Linderborg også at norsk offentlighet «er langt fra like taktløs, lettkrenket eller uforskammet indignert som den svenske», og uttrykker bekymring mot såkalt «no-platforming», tendensen til å forsøke å fjerne alle som har et ubehagelig synspunkt ved å ta fra dem plattformer og arenaer der de får ytre seg.
At ingen svenske forlag vil eller tør utgi verken Wallin eller Virtanens bøker, viser i hvert fall at saken har vært og er svært vanskelig derover. Ifølge Memo-forlegger Marie Lexow her hjemme «avdekker [Cissi Wallins «Alt som var mitt»] mange av de tabuene som hindrer oss i å snakke høyt om en av verdens største menneskerettighetsutfordringer, nemlig vold mot kvinner. Boken viser hvordan maktstrukturer gir overgripere beskyttelse og handlingsrom».
Fredrik Virtanen uttaler imidlertid til Klassekampen i sommer at han anser utgivelsen av boka som et overtramp på linje med den svenske mediedekningen av Wallins voldtektsanklager: «Det var dette de svenske mediene gjorde under metoo, med ødeleggende konsekvenser for den svenske pressas troverdighet, for menneskers liv og for metoo-bevegelsen», skriver Virtanen i en e-post til avisa. Han sier også at han «selvsagt» vil politianmelde Wallin for boka.
Rettssystemet i Norge og Sverige har i utgangspunktet nokså lik forståelse av hva som utgjør en ærekrenkelse, siden begge landene baserer seg på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Men der man i Sverige kan få fengselsstraff for ærekrenkelse, er dette i Norge tatt ut av straffeloven. I Norge må Virtanen eventuelt gå til sivilt søksmål mot Cissi Wallin og søke oppreisning for tort og svie eller erstatning for økonomisk tap.
Ekspert på injuriesaker og ærekrenkelser, advokat Carl Bore i advokatfirmaet Dalan, sier til Klassekampen at å bokutgivelsen er «et minefelt», og at å gi ut boka i Norge etter at Wallin er dømt for ærekrenkelser i Sverige, framstår nærmest som en provokasjon.
Til det virker Cissi Wallin rimelig avslappet: «Jeg tar det som det kommer, må jeg sone, så gjør jeg det», sa hun nylig i et intervju med Dagbladet.