Bøker

Flyktninger i litteraturen

Journalister, fotografer og forlagsfolk har jobbet dugnad for å lage gaveboka «Flukt».

– «Flukt» er en gavebok til inntekt til utdanningsprogrammer i Syrias nærområder i regi av Flyktninghjelpen, sier Eivind Løvdal Refsnes til Dagsavisen.

Han er informasjonssjef i forlaget Spartacus, som står bak utgivelsen. 38 journalister og fotografer har jobbet gratis for å portrettere 22 flyktninger til og i Norge, fra krigens dager til i dag. Også designere og forlagsfolk har bidratt gratis.

– Vi fikk ideen i september. Et ønske om at også forlagsbransjen kan bidra med noe til flyktningene. Vi ville vise at flyktninger ikke er noe nytt. De har funnes til alle tider, sier Løvdal Refsnes.

Dagsavisens journalister Hanne Mauno, Sissel Hoffengh og Jens Marius Sæther er blant bidragsyterne, det er også Dagsavisens fotografer Mimsy Møller og Frøydis Falch Urbye. Boka er å finne i ordinære bokhandlere fra og med denne uka. Den inneholder også et dikt av Frode Grytten, og et innlegg av Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen.

Nye bøker om flukt

De utgjør ingen større bølge, men i tillegg til portrettboka «Flukt» finnes det en del andre bøker som handler om flyktninger i. Her er Dagsavisens tips:

Sakprosa

Åse Brandvold

«En flukt som aldri tar slutt» (2015)

Den norske journalisten skriver om de unge afghanske mennene som deltok på flyktningmarsjen Trondheim-Oslo 2007. Hvor ble de av? Konklusjonen er klar: Flyktninger drar ikke hjem om de blir forvist. De prøver igjen.

Fabio Geda

«I havet er det krokodiller» (2012)

Den italienske forfatteren Geda forteller afghanske Enaiathollah Akbaris flyktninghistorie, i en tynn og lettlest bok. Ti år gammel ble han forlatt i Pakistan av sin mor. De hadde flyktet fra Taliban. I Pakistan jobbet han gratis noen måneder, før han innså at han måtte flykte videre. Ferden gikk gjennom Iran, Tyrkia og Hellas før den endte i Italia. Dette er en fortelling om å legge skjebnen i upålitelige menneskesmugleres hender, og tilbringe dager og netter i flukt over kalde fjellpass, bortgjemt i skranglete lastebiler, eller på gummiflåte på åpent hav – uten å kunne svømme.

Giuseppe Catozzella

«Ikke si at du er redd» (2014)

Den italienske journalisten Catolezza gir stemme til en av de mange båtflyktningene som aldri når fram til Europa. Samia Yusuf Omar (1991–2012) fra Mogadishu i Somalia ønsket å bli verdens beste sprinter. Hun deltok i OL i Beijing 2008, men da krigen i hjemlandet bare ble verre og umuliggjorde trening, flyktet hun i et forsøk på å nå OL i London 2012. Men turen fra Mogadishu til Tripoli i Libya tok over et år, gjennom Sahara, og krevde til slutt Samias liv. Hun druknet i Middelhavet, på vei til Lampedusa i Italia.

Fabrizio Gatti

«Bilal. Med de papirløse til festning Europa»

Under dekknavnet Bilal bruker den italienske journalisten Gatti flere uker på flukten fra Senegal gjennom Sahara til Libya, helt fram til Lampedusa i Italia. Underveis kommer han i kontakt med kokainsmuglere, soldater og al-Quaidas folk, i tillegg til utallige desperate flyktninger.

Skjønnlitteratur

Simon Stranger

«De som ikke finnes» (2014) og «Barsakh» (2009)

To bind i politisk ungdomstrilogi. Ghanesiske Samuel var båtflyktning til Gran Canaria, og får hjelp av norske Emilie. Han blir likevel tvangsreturnert. Siden dukker han opp igjen, som papirløs flyktning i Norge.

Hwang Sok-Yong

«Prinsesse Bari» (2014)

Koreansk roman om jenta Baris liv i og flukt fra Nord-Korea, via Kina og andre omveier til England. Viser umenneskeligheten i det nordkoreanske regimet, og desperasjonen nordkoreanerne lever med. Dessuten et originalt og interessant portrett av livet på flukt og som illegal innvandrer i Vesten.

Dave Eggers

«Hva er dette Hva» (2006)

Amerikanske Egger kaller dette en roman, men med undertittelen «Valentino Achak Dengs selvbiografi». Den forteller historien om Valentinos lange, vanvittige flukt fra krigen i Sør-Sudan via Etiopia til Kenya og USA på midten av åttitallet. Han må forbi fiendtlige soldater og opprørere, møter hyener og løver, og kjemper mot sykdom og sult som en av mange tusen andre unge sudanske menn, «the lost boys of Sudan». Den sterke beretningen om flukt er kryssklippet med et spennende drama om et overfall på Valentino i hans nye hjem i USA.

Henning Mankell

«Tea-Bag» (2001)

Samfunnsrefsende satire fra Mankell. En svensk poet blir kjent med en illegal innvandrer, en nigeriansk kvinne som kaller seg Tea-Bag. Forfatteren bestemmer seg for å starte et skrivekurs for henne og venninnene, men ender opp med å bli den som lærer mest selv, om hvordan Vesten fortoner seg gjennom «et ulovlig menneskes» øyne.

Mer fra Dagsavisen