Mammuten lever - enn så lenge

- Jeg er ikke sånn som kjøper bøkene akkurat når de blir lansert, bare for å lese på likt med alle andre. De er selvsagt like bra noen år etter. Derfor følger jeg med på Mammutsalget. Kan jeg få samme boka til under halv pris bare ved å vente litt, er jo det bare bra, sier Wenche Verløy til Dagsavisen.

Hun står ved bokstablene på Ark Egertorget i Oslo og kikker på Jonas Jonassons humoristiske «Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant», en roman som har solgt svært godt lenge før den havnet på Mammutsalg.

- Denne tror jeg at jeg tar. Og så skal jeg se om de tilfeldigvis har noe av Eckhart Tolle. Jeg leste nettopp en bok av ham, og kunne gjerne tenkt å lese mer, sier Verløy, før hun beveger seg innover i lokalet på leting etter seksjonen for filosofi.

Liker papir

Ved stablene for krim står Elisabeth Wilmann og studerer ulike omslag.

- Jeg leser mest krim. Det aller meste her har jeg lest før, men denne er ny for meg, sier hun og viser fram Jussi Adler-Olsens «Journal 64», hvor krimforfatterens oppdiktede Avdeling Q løser et mysterium med bånd til virkelighetens grusomme behandling av «usømmelige kvinner».

I motsetning til kunder som går rundt og plukker ut bøker fra sirlig avkryssede lister de har skrevet ut fra internett, følger Wilmann innfallsmetoden på de bugnende bokbordene:

- Jeg er ingen systematisk Mammut-kunde. Liker best å se og ta på bøkene når jeg skal vurdere dem. Og så liker jeg bøker, trykt på papir. Noe å holde i som ikke er et nettbrett. Det gjør meg sikkert til en utdøende rase, ler hun.

Internettklikk og butikkhent

Det er i tilfelle en saktedøende rase. Femti år etter det første boksalget som ble kalt Mammutsalg i 1964, er Mammutsalget fremdeles Norges største, med mer enn 1.100 ulike boktitler i nesten 500 bokhandlere over hele landet. Nytt av året er at det er e-bøker med på salget. Dessuten jobber bokhandelkjedene stadig med å gjøre kjøpet enklere for kundene.

- I år har vi en ny ordning vi kaller «klikk og hent», hvor kundene kan reservere bøker de har lyst å kjøpe på nettsidene våre, og hente dem i selvvalgt butikk senere. Da slipper de at ting blir utsolgt. Ordningen åpnet midnatt natt til mandag, et kvarter etter åpning hadde vi et titall bestillinger inne, sier Linda Aarvik, som er butikksjef ved Ark Egertorget.

Nedgang, men stort

Lange køer rundt kvartalet er det med andre ord slutt på. Og med medlemstilbud og spesialtilbud og maksrabatter året rundt på bøker, er ikke Mammut den spesielle hendelsen det en gang var.

- Vi hadde faktisk en veldig oppgang i fjor. Men ser du de siste fire-fem årene under ett, er det nok tydelig at Mammut ikke er så stort som det var. Samtidig er det vår største salgsfest, og den tida på året utenom jula hvor vi selger mest bøker, sier butikksjef Aarvik.

Kjøper drømmer

Ryktene om mammutens utryddelse er altså betraktelig overdrevne, noe kundetettheten i butikken en mandag i februar også vitner om.

- Barnebøker er alltid populære, både klassikere og nyere titler. I tillegg til skjønnlitteratur går det mye i det vi kaller «gjørebøker». Bøker om hvordan man lærer seg kalligrafi, forstår matte eller blir en fabelaktig kokk, for eksempel. Man kjøper mange drømmer på Mammut, tenker jeg ofte. Drømmen om å begynne en ny hobby, starte et nytt og bedre liv, forandre på ett eller annet ved hjelp av inspirasjon fra bøker. Mammut gjør det mulig, sier Aarvik.

gerd.elin.sandve@dagsavisen.no

Skjønnlitteratur for voksne

Trude Marstein, «Hjem til meg»: Irriterende, men god gransking av hva som driver utro menn.

Tea Obreht, «Tigerens kone»: Stor, magisk fortelling om da Døden vandret på jorda.

Jennifer Egan, «Bølle på døra»: Herlig energisk amerikansk favoritt, med kjærlighet og musikk som røde tråder.

Shin Kyung-Sook, «Ta vare på mamma»: Tankevekkende om mor-og-barn-forhold i Korea.

Kjersti Annesdatter Skomsvold, «Monstermenneske»: Overraskende underholdende om ME-syk kvinnes vei til skrivingen.

Sara Azmeh Rasmussen, «Skyggeferden»: Sterk fortelling om tøff syrisk oppvekst og vonde erfaringer som innvandrer til Norge, godt skrevet.

Heidi Linde, «Nu jävlar!»: Morsomt og gjenkjennelig drama fra småbynorge.

Helene Uri, «Kjerringer»: Ikke Uris beste, men lesverdig ode til kvinnekraft likevel.

Julian Barnes, «Fornemmelsen for slutten»: Fabelaktig skrevet om fortid, svært uventet slutt.

Kjartan Fløgstad, «Nordaustpassasjen»: Typisk fløgstadsk og dermed interessant blanding av humor og klasseanalyse.

Chad Harbach, «Utespillets kunst»: Underholdende feelgood fra amerikansk college.

Per Petterson, «Jeg nekter»: Klok bok iblandet gullkorn i klassisk Petterson-stil.

Haruki Murakami, «1Q84, del 3»:

Uforglemmelig persongalleri i fantastisk medrivende trilogi om kjærlighet og ensomhet i Tokyo.

Bøker for barn

Madelena Matoso: «Hun og han»: Bestem selv hvem som gjør hva ved å vende delte sider.

Jacob Martin Strid, «Den utrolige historien om den kjempestore pæra»: Humor gjendiktet av Erlend Loe.

Solveig Hareide, «Kosinus»: Fenger matteglade småfolk.

Tor Åge Bringsværd og Thore Hansen, «Ruffen»-bøker: Klassikere om den snille lille sjøormen.

Andreas Wahl, «Fysikkmagi» og «Mattemagi»: Realfag gjort gøy.

Bjørn Sortland, «Oslo-mysteriet»: Populær detektivserie om kunst.

Litt av hvert annet

Agnes Ravatn, «Folkelesnad»: Humoristisk om ukeblad og slikt.

Jeppe Wikstrøm, «En dag på jorda»: 1.000 fotografier fra hele verden, tatt samme dag.

«Eselører»: Koselig nerdete samling av bokelskeres favorittbøker, med begrunnelse.

Yngve Ekern og Hege Ulstein, «Kjøttfrie dager»: Spis godt med god øko-samvittighet.

Aage Borchgrevink, «En norsk tragedie»: Rystende vond lesning om Anders Behring Breiviks dårlige oppvekst.

Caitlin Moran, «Kunsten å være kvinne»: Festlig feminisme.

Kristopher Schau, «På vegne av venner»: Rørende om begravelser ingen går i.

Marta Breen, «Rosa streker, røde tall»: Lettlest om krisen i helsevesenet, fra gravid kvinnes vinkel.

Gerd Elin Stava Sandve

Dagsavisens Mammut-favoritter