Vil stoppe rasestereotypiske barnebøker

- Det er utrolig effektivt å begynne å prate om sensur med én gang noen reagerer på rasistiske framstillinger i kulturuttrykk. Frustrasjonen over denne typen polemisk debatt gjorde at jeg lagde bildeskolen og denne forelesningen, sier barnebokillustratør og professor Joanna Rubin Dranger ved Konstfack i Stockholm.

Det var ved Norsk barnebokinstitutt at Rubin Dranger introduserte norsk barnebokmiljø for sitt kurs i bildetolkning og stereotypiske bilder i barnelitteraturen. Bakgrunnen for dette er flere debatter både i svenske og norske medier rundt stereotypiske bilder av enkelte folkegrupper i barnebøker de siste årene.

Trakk tilbake bøker

I Sverige raste diskusjonen om bildebøkene til Stina Wirsén for en tid tilbake. I bøkene, som heter «De babyfargerike» på norsk, er en av figurene en liten, svart jente som mange har ment at er framstilt og tegnet på en måte som bidrar til å bygge opp fordommer. Wirsén har ved flere anledninger understreket at det ikke har vært ment å framstille noe rasistisk og at hun tvert imot har hatt motsatt intensjon. Men debatten førte til at Wirsén ikke tegner figuren mer, og Gyldendal, som utga bøkene i Norge, har trukket dem tilbake fra markedet.

Dagsavisen har imidlertid kunnet låne bøkene på Deichmanske bibliotek.

I fjor ble det også leven da danske Politiken skrev om boka «Mustafas kiosk», skrevet av Jakob Martin Strid og utgitt i 1999. Boka fikk kritikk for å framstille Mustafa på en rasistisk måte og ble utgitt også på norsk, oversatt av Erlend Loe. «En gang hogg Mustafa hodet av en mann så det falt av og blødde - historien er faktisk sann», er et av rimene i boka.

Også denne boka ble trukket etter debatten, på tross av at flere forsvarte den og mente at å trekke den tilbake minnet om sensur.

Nettopp det argumentet dreper debatten, mener Rubin Dranger.

- Vi kommer ikke videre fordi noen skriker sensur umiddelbart. Det er en ukvalifisert samtale, mener jeg. Vi gjør utvalg i barnekulturen hele tida. Hvorfor er det så viktig å forsvare nettopp de rasistiske kulturuttrykkene? Det er akkurat når det handler om rasisme at dette kommer opp. Ikke når det gjelder bruk av gammelmodige ord, for eksempel, sier hun.

Overdrevne egenskaper

- Et bilde kan gi helt ulike betydninger ut fra hvilken kontekst det er satt i. Betydningen av et bilde er ikke bare det man føler når man ser det, men også den historiske betydningen bildet har. Se på hakekorset eller toalettsymbolet. Vi vet med én gang hva disse symbolene betyr, fordi vi har en forkunnskap, sier Rubin Dranger.

I foredraget og i bildeskolen viser Joanna Rubin Dranger fram flere eksempler på det hun mener er rasistiske framstillinger av mennesker med afrikansk opprinnelse. Hun mener framstillingene minner om bildene som ble brukt i kolonitida eller slavetida, for å avhumanisere eller undertrykke mennesker.

- Når folk ser disse bildene, forstår de ganske fort hva jeg mener. En svart person kan tegnes på uendelig mange måter. Sånn er det med andre type folkegrupper også. Det eneste man bør unngå er rasestereotypien, som handler om å overdrive alt som står i kontrast til hvitheten. Med svarte mennesker ser vi ofte at de blir tegnet med overdrevet store lepper, kulerunde øyne, og koblingen til dyr, aper, er gjerne der. Ofte gjøres figuren til en komisk figur, ikke vakker eller intelligent, sier hun.

- Mitt spørsmål er hvorfor skal man tegne sånn? Hadde vi snakket om dette i et annet perspektiv, som plagiater, tror jeg det hadde gitt mer gehør. Ingen påberoper seg retten til å plagiere, og det er faktisk veldig likt det som skjer når man repeterer bilder om og om igjen, sier Rubin Dranger.

Må involvere

- Generelt handler disse typene bilder om at vi har hatt en allmenn idé om at det finnes ulike nivåer på mennesker. Disse bildene er direkte koblet til gamle ideer om at visse raser er underlegne.

- Synes du det fortsatt er sånn i dagens barnelitteratur?

- Ja, det er jo bare å se på de siste årenes debatter. Det finnes selvsagt minoritetsrepresentanter som ikke blir støtt av slikt, men når noen blir det, må vi høre på det. Og jeg mener vi må bli flinkere til å involvere minoriteter i prosessene der nye barnebøker skapes. Kanskje vi da kan unngå at vi reproduserer bilder som vekker vonde følelser, sier hun.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no