Søtladne omslag gir salg

Einar Ibenholt, forlagsdirektør i Gyldendal, skjønner absolutt hva vi snakker om: - Omslagene som følger disse konvensjonene skremmer bort menn, og det er nok like greit. Uansett vil nok menn bli skremt bort i løpet av de 20 første sidene, flirer Ibenholt, men legger til:

- Det er klart at det er forskjeller her, men omslaget skal fortelle noe om boka. Problemet oppstår hvis målgruppen er en annen enn det omslaget signaliserer.

For bak den søtladne innpakningen ligger det ofte en historisk roman - myntet på kvinner.

- Ikke romance-forfatter

Men ikke alltid. Den kritikerroste britiske forfatteren Julia Gregson, som for tiden er ute med den bredt anlagte episke romanen «Netter av sjasmin», håper hun også kan appellere til mannlige lesere. Til tross for at boken er kledd i duse farger, et eksotisk landskap og den obligatoriske kvinnen.

- Jeg synes ikke selv jeg skriver «romances». Personlig synes jeg at jeg har skrevet en spennende spionhistorie, sier Gregson.

Hun liker imidlertid coveret. Det norske forlaget, Vigmostad & Bjørke, valgte å gå for det amerikanske coveret ettersom det forteller mye om handlingen.

- Og det er en covertype som selger, det ser vi. Men dette temaet er stadig oppe til vurdering, for det er klart at det blir lite variasjon når mange forlag tenker likt, sier redaktør Vigdis Ofte.

- Har stoppeffekt

Det var Schibsted Forlag som slapp «Tusen strålende soler» på det norske markedet, og forlaget ser at bokens innpakning og fargetoner var trendskapende.

- I og med at vi var først med flere av disse omslagene, er det jo i stor grad andre som kopierer oss og ikke vi som kaster oss på trender, sier informasjonssjefen i forlaget, Anne Iversen. Hun sier forlaget ofte velger å bruke originalcover på oversatte bøker.

- Det gjør vi eksempelvis med Victoria Hislop. Ofte ønsker agenturet at vi bruker originalomslag ettersom det er en del av merkevarebyggingen av forfatternavnet.

Informasjonssjefen ser heller ikke poenget med å lage mer «maskuline» omslag til bøker som primært appellerer til kvinnelige kjøpere.

- Det viktigste med omslaget er at det skal være tiltalende, ha stoppeffekt og gi et signal om hva slags bok det er, mener hun.

Solgte ut flere opplag

Også hos Cappelen Damm kjenner de dette bokcoveret godt.

- Det som er morsomt er at dersom du går sørover i Europa, så er det faktisk helt andre trender som gjelder. Jeg lurer på om vi nordmenn er ekstra svake for varme fargetoner og eksotiske landskap fordi vi trenger å drømme oss vekk fra is og kulde, ler forlagssjef Mariann Fugelsø Nilssen. Hun har et fint eksempel å gi oss. Da forlaget først utga Rabih Almeddines «Hakawati» var det med et cover bestående av arabiske ornamenter. Boken solgte dårlig. Men da boken utkom i pocket, grep de til knepet med sandfarger og kvinne. Det ga resultater. Pocketutgaven har nå solgt ut mange opplag. Oppfølgerboken har de valgt å pryde på samme måte, i stedet for å kjøre på med bokstabler som søreuropeerne har gjort.

- Lurer dere kjøperne til å tro at de kjøper «Tusen strålende soler»?

- Nei, det siste vi vil er å gi feil inntrykk. Snarere ønsker vi å signalisere hva du får. Coveret er en fangstplakat og vi tenker veldig bevisst på hva vi setter på forsiden, sier Fugelsø Nilssen. Hun legger til at det utvilsomt er kvinner som kjøper flest bøker her på bjerget.

- Men du vil bli overrasket over hvor mange menn som leser bøker vi tenker på som kvinnebøker. Kvinner organiserer hjemmebiblioteket og anbefaler bøker til sine menn, mener hun. Hun tror videre at det handler om trender som svinger.

- En periode så vi mange tekopper på bokomslagene. Vi har også sett mange britiske slott og hager i kjølvannet av Kate Mortons suksess. (NTB)