Humor og refs fra Heyerdahl

- Når du setter alle tegningene i rekkefølge, så sier helheten mye om min far, sier sønnen Bjørn «Bamse» Heyerdahl. Det er han som har samlet inn alle tegningene i billedboka «Thor Heyerdahl som tegner», som gis ut neste uke. Tegningene er fra tidsrommet 1922-1946, og stammer fra Heyerdahls barne- og ungdomsår, studietiden og fra hans voksne liv, fram til like før han bega seg ut på Kon-Tiki-ekspedisjonen.

- Jeg har samlet de fra min mor, meg selv og hele verden. Jeg fant blant annet noen tegninger under hans egen seng her i Italia, sier Heyerdahl.

Han håper at boka kan vise folk mer om Thor Heyerdahls talent og interesse for livet, og mener tegningene  viser hvordan han utviklet seg fra å være et barn av sin tid til å bli forut for sin tid.

Den kunstneriske siden

Boka gis ut på Flamme forlag og er delt i seks deler: «Barne- og ungdomstegninger», «Filosofserien», «Fra marka og fjellheimen», «Fatu Hiva», «Minneboken» og «Samfunnskritiske striper». Forfatter Bjørn Godøy, som har bidratt med et innledende essay i boka, så tegningene først i 2007 da han jobbet med TV-serien «På jakt etter Paradiset» om Thor Heyerdahl.

- Her ser vi den kunstneriske siden ved ham. Vi ser også hvordan han så på verden rundt seg. Hans førsteinntrykk av mennesker i sør er ganske tydelig å lese, sier han.

Barn av sin tid

I delen som heter «Fatu Hiva» er det tegninger fra perioden 1937-38 da Thor Heyerdahl reiste til Marquesasøyene på en kombinert studietur og bryllupsreise med sin første kone Liv. Fatu Hiva er den sørligste av Marquesasøyene, og ekteparet skal ha funnet ut at øya ikke var et uberørt paradis, slik de lette etter, men heller sterkt preget av kolonistenes inngrep. I tegningene fra turen framstiller Heyerdahl menneskene på Fatu Hiva nokså klisjéfylt sett med nåtidens øyne.

- Han var et barn av sin tid. Det preget ham selvfølgelig at han var født i kjølvannet av imperialismen, i en europeisk kultur som var overbevist om at de var det ypperste av sivilisasjon. Dette er paradoksalt, fordi Heyerdahl senere skulle vise seg å være ganske hardtslående mot vestens levesett, sier Godøy.

Utviklet seg

Bjørn Godøy mener vi dermed kan se hvordan Heyerdahl utviklet sin forståelse fra 1930-tallet fram til han tegnet de samfunnskritiske stripene på 1940-tallet.

- I tegningene er det tydelig at han opplevde de han møtte som fremmede. Han var ganske ung da han kom ut i verden, og møtte folk med andre hudfarger ut fra den forståelsen han hadde da. Det er klart at man kan stusse over hvordan han i starten framstilte menneskene i sør, i tegningene fra 1930-tallet. Mitt bilde av Heyerdahl har alltid vært at han har vært forkjemper for det flerkulturelle samfunn, sier Godøy.

Et eksempel på dette er hvordan Heyerdahl på Ra-ekspedisjonen valgte ut et mannskap på sju personer fra sju ulike nasjoner, for å vise at folk fra forskjellige land kan samarbeide.

- Han gikk altså fra å framstille folk i sør slik han gjorde, til å bevisst ta med flerkulturelt mannskap, fordi han mente at mennesker må samarbeide. Det er ganske imponerende. Man oppdager altså at Heyerdahl også er en del av en historisk utvikling, påpeker Godøy.

Forut for sin tid

I «Samfunnskritiske striper», som er tegnet mellom 1940 og 1946, har Heyerdahl blitt mer politisk og uttrykker sin skepsis til den vestlige sivilisasjonen. Bjørn Godøy mener Heyerdahl var langt forut for sin tid i sin kritikk av vesten.

- Heyerdahl var hellig overbevist om at vesten utviklet seg i feil retning. Individets avhengighet av moderne teknologi for å overleve var noe han kritiserte sterkt. Heyerdahl var tidlig ute med å forfekte dette, og han hadde den unike posisjon at han kunne si det uten å bli latterliggjort, sier Godøy.

De fleste andre tegningene i boka er svært humoristiske, noe som gjenspeiler hvordan Heyerdahl selv var.

- Far hadde absolutt en god sans for humor. Men han ble nok mer seriøs etter Kon-Tiki-ekspedisjonen, og han tegnet ikke så mye etter det. Han var mer opptatt av å formidle sine teorier, og det var ikke så humoristisk, sier Bjørn Heyerdahl.