Ble kasteball i NFI-systemet

– Jeg tror ikke det er en tilfeldighet at jeg er en kvinne som opplever dette, sier Guro Bruusgaard.

I fem år skrev hun på et manus og utviklet et spillefilmprosjekt. Men filmen fikk aldri såkalt produksjonsbeslutning, altså støtte til å bli laget.

Les også: – Problemet ligger hos regissørene. De velger ikke manus skrevet av kvinner. (Dagsavisen +)

Strukturelt problem

«Jeg må innrømme at jeg innerst inne trodde at NFI ikke kunne investere så store beløp uten å la offentligheten få muligheten til å oppleve resultatet», skriver hun i tidsskriftet Fanfares siste nummer, «Den alternative kulturmeldingen».

Prosjektet var innom en manuskonsulent, og etter tur fire spillefilmkonsulenter, som alle hadde så stor tro på filmprosjektet at det til sammen fikk nær én million kroner i utviklingsstøtte fra Norsk filminstitutt (NFI). Bruugsaard jobbet derfor med å endre manus etter hver nye konsulent sine krav, i den tro om at hun omsider ville få produksjonsstøtte.

Men etter fem år mente NFI at Bruusgaard hadde hatt for lav produksjon av film de siste årene, ettersom utviklingsarbeid med film ikke teller nok som arbeid med film. Manusarbeidet ble altså brukt mot henne.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Frykt

– Det finnes en måte å lage film på i Norge og som menn har gjort lenge. Det finnes en struktur som vi er vant til å se ting i. I Norge produserer vi altfor få filmer som er både skrevet og regissert av kvinner. Når vi bryter med den strukturen, er det skummelt, sier Bruusgaard.

Hun tror det er grunnen til at NFI har en frykt for å støtte prosjekter som utfordrer det tradisjonelle.

– Det føles som at NFI er redde for å støtte slike prosjekter og helst trenger å se det som ferdig film først. Og det er det jeg gjør nå. Jeg spiller inn filmen min, så konsulentene kan se hva det er.

Bruusgaard henviser til den svenske filmskaperen Ruben Östlund for å eksemplifisere sitt poeng.

– Man vinner ikke Gullpalmen i Cannes før man har hatt muligheten til å utvikle en særegen stemme. Dette handler om en kompetanse til å se kunstnerens visjoner. Og den kompetansen handler også om struktur.

Les også: Herreklubb inviterer til 8.mars-middag – kvinner ingen adgang

Startet eget selskap

Bruusgaard mener det er en sammensatt problemstilling.

– Når det i NFIs forskrifter står at en film både skal ha høye publikumstall og samtidig være kunstnerisk sterk, er det et problem.

Hun presiserer også at det er viktig å huske på at problemet ikke ligger i NFI-konsulentenes hender.

– Konsulentene er også bundet av en struktur. Det handler om politikk, helt enkelt. Når en films kvalitetsverdi må måles i publikumsantall, er jo det også et kjempeproblem.

Derfor har Bruusgaard startet opp et alternativt produksjonsselskap, kalt Alternativet, sammen med tre andre regissører; Katja Eyde Jacobsen, Magnus Mork og Mariken Halle, som i disse dager spiller inn Bruusgaards nye spillefilm «Han».

– Dette selskapet ble startet i kjølvannet av at vi alle har stått i lignende prosesser som jeg beskriver, og at det kunne være spennende å snakke om nye måter å arbeide på. Det er en nødvendighet for å kunne stå i kunstnerisk arbeid. Og det er for å skape en endring av eksiterende strukturer.

Les også: Hun var 27 år og hadde startet soningen av en livstidsdom – alene blant 30 menn

21 manus av kvinner

Bruusgaards to manus står også på en liste, som Dagsavisen har fått tilgang til, over prosjekter klare for utviklings- eller produksjonsstøtte skrevet av kvinner (se nederst i saken). Lista er kommet til etter et initiativ fra filmarbeider Sigrun Norderval, som en reaksjon på at ingen filmmanus skrevet av kvinner hadde fått støtte fra NFI innen den såkalte markedsordningen. Markedsordningen vil si den tildelingsordningen som deler ut penger til filmer som er tuftet på et bredt publikum, og samtidig har få eller ingen føringer om kjønnsbalanse – type «Den 12. Mann».

Norderval har dog sett en positiv tendens den siste tida der flere kvinner får utviklingsstøtte.

– Jeg vil gi honnør til NFI for det. Flere på lista over filmer skrevet av kvinner har fått utviklingsstøtte siden de tegnet seg i november.

Bruusgaard er også enig i at det er en større vilje til endring i bransjen.

– NFI er nå i en posisjon der de må lytte, og også er interessert i å lytte. Det er viktig å bruke dette momentumet nå.

Les også: – Dette er en #Jeg gidder ikke mer-historie

Stopper opp

Norderval mener likevel at det parallelt foregår en annen tendens:

– Nemlig at flere kvinnelige regissører går ørkesløse runder i utviklingsprosesser uten å komme videre. Når historiene som skal fortelles, blir kasteball mellom ulike konsulenter som har egen smak og egne behov som skal tilfredsstilles og det attpåtil skjer over mange år, så er det klart at utvikling like gjerne kan være ødeleggende som et gode, selv om det ser bra ut i NFIs statistikk, sier hun.

– For i siste instans handler spørsmålet om kjønnsbalanse om hvorvidt prosjekter av kvinner får produksjonsstøtte eller ikke. Det er en sjeldenhet at vi har filmer med både manus og regi av kvinner i Norge. Og det er jo noe av det vi ønsker mer av, og som kan styrke norsk film; filmer som er laget ut fra kvinners perspektiv og erfaringer.

Les også: Produsent etterlyser støtte for kunstnerisk suksess

Viktig tilbakemelding

– Det er en utfordring å opprettholde et bredt repertoar av film innenfor de økonomiske rammene NFI har til rådighet, men vi mener de ulike ordningene vi forvalter gir oss det handlingsrommet som trengs, sier fungerende avdelingsdirektør Elin Erichsen ved utviklings- og produksjonsavdelingen i Norsk filminstitutt.

– Innenfor offentlige støttesystemer vil det alltid utvikles flere prosjekter enn det antall som vil kunne motta produksjonstilskudd. De siste årene har det vært åtte-ti ganger så mange søknader om produksjonstilskudd enn hva NFI har hatt midler til å innvilge. Det gjør det svært krevende å prioritere, og dessverre får de fleste avslag.

Erichsen mener det likevel er viktig å gjennomgå NFIs arbeid med utvikling av spillefilm, for å sikre at NFIs midler brukes på en hensiktsmessig måte.

– Dette er noe vi jobber med nå i arbeidet med en ny spillefilmstrategi. I den sammenheng er det viktig og nyttig å få tilbakemeldinger på hvordan søkerprosessen oppleves, noe vi vil ta med oss i det videre arbeidet, avslutter Erichsen.

Les også: Tidenes mest politiske Oscar-natt

Manus av kvinner

Liste over manus klare for utviklings- eller produksjonsstøtte, alle skrevet av kvinner:

«Supermormor» av Julie Skaufel
«Naken med burger eller mann» av Sarah-Stephanie Skjoldevik
«Trekløveret» av Lise Margrethe Nilsen
«Amante Show» av Ella Rogne
«Bulevardi Bill Clinton» av Gunhild Enger
«Helvetes neper» (arb.tittel) av Vibeke Heide og Anne Lise Frøkedal
«Blikkstille» av Marte Vold
«HAN» av Guro Bruusgaard
«Skuespilleren» av Guro Bruusgaard
«OwnVoice» av Ane Hjort Guttu
«Til Stillheten» av Lilja Ingolfsdottir
«Lita Lus og berømmelsen» av Astrid Alma Aakra og Anne Elvedal
«Det godes problem» av Ellen Ugelstad
«Elsa» av Camilla Roman
«SELFIE» av Tove Undheim
«Det enkle livet» av Unni Straume
«Nådeløs» av Sigrun Norderval
«Englefjes» av Sigrun Norderval
«Burning Man» av Itonje Søimer Guttormsen
«Butterfly» av Itonje Søimer Guttormsen
«MINA» av Susanne Falkum Løvik

Lista er samlet inn av Sigrun Norderval.