Betzy Kjelsberg – feminist og fabrikkinspektør

– Betzy Kjelsberg var en viktig person i kampen for stemmerett for kvinner, og sterkt engasjert i kvinnesaksarbeid generelt. Hun gjorde dessuten en svært viktig jobb som Norges første kvinnelige fabrikkinspektør. Før Betzy hadde industrien, som sysselsatte svært mange arbeiderkvinner, vært ukjent land for de stort sett bedrestilte borgerlige kvinnesaksaktivistene, sier Magnhild Folkvord til Dagsavisen.

Snart kommer hennes biografi om Betzy Kjelsberg (1866–1950) i bokhandlene, med undertittelen «Feminist og brubyggjar».

– Betzy bygget bru. Hun snakket med alle. Med arbeidere, arbeidstakerorganisasjonene, industriledere og kvinnerettsaktivister, og utvidet de ulike gruppenes kunnskap om hverandre, sier Folkvord.

LES OGSÅ: Betzy Kjelsberg i våre hjerter

Praktisk innsikt

Hun ble interessert i Betzy Kjelsberg da hun arbeidet med sin forrige biografi, om kvinnesaksforkjemperen Fredrikke Marie Qvam.

– Betzy var tjue år yngre enn Qvam, men av brevvekslingen dem imellom kunne jeg forstå at de hadde et nært forhold, noe som var nokså uvanlig i Qvams tilfelle, siden hun var en dame mange så voldsomt opp til og behandlet med enorm respekt. Det pirret interessen min. Jeg syntes dessuten det var interessant med Kjelsbergs virke som fabrikkinspektør, sier forfatteren.

Fabrikktilsynet tilsvarer omtrent dagens Arbeidstilsyn. Som fabrikkinspektør, eller «inspektrise» i datidens terminologi, reiste Kjelsberg landet rundt og inspiserte industriarbeidsplasser, med særlig og svært praktisk interesse for de kvinnelige arbeidernes arbeidskår.

– Før henne og hennes assistenter var det to menn som delte landet seg imellom. Jeg har lest deres årsrapporter. Det er side opp og ned med tabeller over maskinenes tekniske spesifikasjoner, om damptrykk og kilowatt og slikt man må være ingeniør for å forstå – noe disse mennene også var. Men så kommer Betzys rapporter. Fulle av fotografier, med grundige beskrivelser av arbeidsforholdene folk jobbet under. Hun viste fram hvilke konkrete problemer folk hadde å slite med, og kom med forslag til hvordan de kunne løses for at arbeiderne skulle få en bedre arbeidshverdag.

Sugeskyttel

Som eksemplet med sugeskyttelen. En skyttel er et redskap som brukes til å sende tråden fram og tilbake over renningen («oppleggstrådene») på en vevstol. På Kjelsbergs tid arbeidet mange kvinner som i veverier.

– Det viste seg at det var vanlig med såkalte sugeskytler, altså skytler man måtte suge tråden inn i for å få tredd den. Når mange kvinner delte samme skyttel, kan du jo bare tenke deg hvilken smittekilde denne skyttelen utgjorde, forklarer Folkvord.

Dette var på tuberkulosens tid. Smittebekjempende hygieniske tiltak var viktigere.

– Betzy Kjelsberg visste at det fantes andre skytler enn sugeskytler, der tråden ble tredd på andre vis. Hun argumenterte hardt for disse, og fikk gjennomslag. Det er et av mange eksempler på hvor konkret og praktisk engasjert hun var i å forbedre kvinners hverdag. Hun så på toalett- og vaskemuligheter, arbeidernes arbeidsstilling, klær og kosthold. Etterlyste verneombud lenge før det var oppfunnet. Som fabrikkinspektør representerte hun verken arbeidstakere eller fabrikkeiere. Hun var der for å sjekke at loven ble fulgt. Men hun presset også på for ny og bedre lovgivning. Skrev til departementet og meldte ifra. Et sted i biografien kaller jeg henne «tante Sofie», men aller mest var hun hele Norges Betzy, populær og avholdt også i sin levetid, sier Folkvord.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Organisasjonsmenneske. Og mor.

Tross kampen for arbeidernes kår, var hun imidlertid aldri sosialist.

– Betzy Kjelsberg var Venstre-dame. Hun trodde på fred mellom klassene uten klassekamp. Om arbeiderne fikk opplysning, ville de ta bedre valg, tenkte hun. Derfor var hun opptatt av å spre opplysning. Til alle, også om arbeidernes kår til de bedre stilte.

Som kvinnerettsforkjemper var hun med å stifte en lang rekke organisasjoner, inkludert Drammen Sanitetsforening, en husmorskole, Kvinnestemmerettsforeningen og Norske Kvinners Nasjonalråd. Hun var engasjert i politikken, men ble aldri sosialminister, ei heller i Mowinckels regjering av 1928. Hun refset han offentlig for at han ikke tok med noen kvinner i regjeringen, uten dermed å ødelegge deres gjensidige respekt.

Betzy Kjelsberg var mor til seks barn. I motsetning til nåtidas kvinnelige ledere fikk hun imidlertid svært få spørsmål om hva hun følte om det da hun reiste landet rundt som fabrikkinspektør. Faktisk ingen i de kildene Magnhild Folkvord har undersøkt.

– Det var en annen tid, med et annet syn på barn. Hun reiste svært mye i jobben, men jeg har ikke sett at noen kritiserte henne for det, i hvert fall ikke fordi hun var mor, sier Folkvord.