Årets beste mammuter

Av Gerd Elin Stava Sandve og Bernt Erik Pedersen

Barn og unge

Rotraut Susanne Berner, «Vinter-vrimlebok»: Fin myldrebok med sider av slitesterk kartong følger mennesker og dyr gjennom dagen i en liten småby. Fargerike og detaljerte tegninger.

Kari Grossmann, «Lillesøster x 5»: Hverdagsrealisme for småbarn med foreldre. Lillesøster er en typisk treåring med sterk vilje. Her går hun i barnehagen, på ski og til tannlegen, og snakker med bestemor om døden. Alt i Grossmanns gode strek.

Kaj Beckman, «Lisen får ikke sove»: Herlig rytmisk-repetitiv leggebok for barnehagebarn, om Lisen som trenerer legginga helt til mor må ordne opp. En klassiker som fremdeles funker.

Bjørn F. Rørvik, «Purriot og skimysteriet»: Bukkene Bruse-forfatter Rørviks artige vri på klassisk krim, med rotfrukter og andre grønnsaker i alle roller. Denne gangen fra VM på ski, der et lass ski er forsvunnet.

Bobbie Peers, «Kryptalportalen»: Andre bok om norsk-engelske William kodeknekker og venninna Iscia er minst like spennende som «Luridiumstyven», og hakket mer original. Hvor lenge kan et menneske egentlig leve?

Tone Almhjell, «Maretorn»: Magi for de eldste barna. En portal har åpnet seg mellom ulike verdenen, og ingenting er som det skal være på noen av sidene. Og hva skjedde egentlig da hovedpersonens mor døde?

Nathalie Simonsson, «Verdas viktigaste bok»: Kropp, følelser og sex for barn og ungdom. Svar på de flaue spørsmålene om samleie, mens og onani, men med like stort fokus på følelser og vanskelige tanker.

Ragnar Hovland, «Om noko skulle skje»: Denne ble sørgelig oversett ved utgivelsen i 2016, men er en av Norges beste forfattere på sitt aller beste: Skakk, rar og intenst rørende tenåring-gjenfortelling av Orfeus og Eurydike-myten.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Skjønnlitteratur for voksne

Monica Isakstuen, «Vær snill med dyrene»: Sårt og vondt om tida etter en opprivende skilsmisse, når man kun får være forelder annenhver uke. Hva vil det si å være mor, med og uten barnet sitt?

Kyrre Andreassen, «For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges»: Smart og engasjerende roman om elektrikeren Krister, som har ødelagt ryggen og derfor blir satt til å undervise i norsk for utlendinger. Mye humor følger.

Janne Drangsholt, «Winter i verdens rikeste land»: Festlig fart gjennom middelklassens tidsklemte liv, der jobb og barn skal balanseres mot oppussing, ferieavvikling og ikke minst perfekte naboer. Moro!

Pedro Carmona-Alvarez, «Bergen ungdomsteater»: Nydelig oppvekstskildring fra Bergen på åttitallet, der tre unge mennesker møtes og brytes mot hverandre, mens livet fremdeles er nytt og rått og ting fremdeles skjer for første gang.

Vigdis Hjorth, «Arv og miljø»: Mye er sagt og skrevet om denne boka. Men skrell bort støyen rundt, og fakta står: Dette er en strålende fortelling om sannhet og fortielse, og om å være del av en familie. Eller ikke.

Frode Grytten, «Menn som ingen treng»: Alle lever ikke på solsida. Men varme og empati skriver Grytten om noen av mennene som falt litt utenfor idet samfunnet rundt dem endra seg fortere enn de klarte å henge med.

Tove Jansson, «Sommerboken»: Sjarmerende og klok klassiker om Sophia og bestemor, som tilbringer sommerferien sammen på ei øy. De diskuterer vær og vind og planter og dyr. Livet. Og døden.

Nina Lykke, «Nei og atter nei»: Femtiårige Ingrid har alt. Men livet føles tomt. Ektemannen søker lykken sammen med en yngre kvinne, som egentlig ikke føler seg så ung. Alt i en morsom og sår roman som viser at i-landsproblemer også er problemer. Om enn løsbare.

Tore Renberg, «Du er så lys»: Noe annet enn Renbergs bøker om Jarle Klepp eller Hillevågsgjengen, nemlig en slags psykologisk thriller om hvem vi er og hvem vi later som vi er, og hvor mye - eller lite - vi egentlig vet om naboen.

Kjell Ola Dahl, «Kureren»: Spennende krim som også avdekker et lite stykke norgeshistorie, om norske jøders liv før og etter krigen.

Elena Ferrante, «Mi briljante venninne», «Historia om det nye namnet», «Dei som flyktar og dei som blir», «Historia om det tapte barnet»: Ikke bli lurt av de romantiske bokomslagene - Napolikvartetten er rå bøker om klassekamp, språk og makt. Med mye mer.

Federico Garcia Lorca, «Grøn vil eg ha deg grøn. Dikt i utval. Gjendikta av Tove Bakke og Ragnar Hovland»: Mammuts beste poesikjøp i kvalitet og kvantitet: En stor gjendiktergjerning samlet i en flott utgave, med diktene til en av Spanias, nei la oss si en av Europas fremste diktere fra det 20. århundre.

Les også: Refser Norges største forlag

Sakprosa for voksne

Heidi Helene Sveen, «Såpass må du tåle»: Hyperaktuell utforsking av sex og krenkelser i det offentlige rom. Hvordan møtes kvinner som forteller om trakassering og overgrep? Like dårlig som #metoo viser.

Jens Andersen, «Astrid Lindgren»: Sympatisk biografi om et sympatisk menneske, som viser hvordan Lindgren snudde mørke opplevelser i eget liv til lys og varme i bøkene sine.

Åsne Seierstad, «To søstre»: Hvordan går man fra en norsk oppvekst til å slutte seg til IS? Seierstad forteller to norsk-somaliske jenters og deres fortvilte fars historie i denne klokgjørende boka om utenforskap. Se også «En av oss» av samme forfatter, om 22.juli-terroristen og hva som drev ham til ekstreme handlinger.

Lennart Stenberg, «Gyldendals store nordiske flora»: Vakre akvareller av kjente markblomster og andre vekster i hele Norden, med utførlig informasjon om blomstring, voksesteder, kjennetegn og variasjoner.

Inger Merete Hobbelstad, «Å leve med Shakespeare»: Sjarmerende nerdete og passe personlig om alt Shakespeare kan lære oss om kjærlighet og parforhold, om sjalusi og politikk, og alt det andre.

Susan Chain, «Stille»: «Introvert styrke i en verden som aldri slutter å snakke» er undertittelen på denne tankevekkende innføringen i hva det vil si å være stille og introvert i en kultur som heller hyller de som stadig tar ordet.

Iris Furu, «Husmorboka»: I 1960 var halvparten av norske kvinner hjemmearbeidende. Men hva drev de egentlig med hele dagen?

Gisle Selnes, «Den store sangen. Kapitler av en bok om Bob Dylan»: Mammut er også en «last chance saloon» for bøker som neppe kommer i pocket før de forsvinner fra bokhandelen. Denne er verd å ta med seg videre, en omfattende og rik litteraturvitenskapelig analyse av sentrale verk fra Bob Dylans katalog.

Elisabeth Vislie, «Ved fronten. Gerda Grepp og den spanske borgerkrigen»: Fascinerende historie om en pioner i norsk presse, den første som dekket krigshandlingene i Spania. Hun døde av tuberkulose i 1940, ensom og glemt, men ga aldri opp håpet om sosialismens seier.

Bjarne Riiser Gundersen, «Da post-modernismen kom til Norge»: Vår nære idéhistorie, skildret med vidd og vilje til konfrontasjon. Underholdende, tankevekkende og med et eksentrisk persongalleri. Fortjent Brage-nominasjon for beste sakprosa.

Kommentar: Her leker de ikke butikk