Kultur

Animert i hundre år

Norsk animasjonsfilm feirer 100 år. Det markeres med både utstilling i Oslo og filmutgivelse. Dessuten har en animasjonsfilm satt publikumsrekord i år.

Norsk animasjon har en høy stjerne internasjonalt. Med flere prisvinnere, deriblant Oscar og deltakelse på en rekke festivaler i det store utland. Blant annet satte norske filmer sitt preg på Hiroshima International Animation Festival, verdens mest anerkjente festival for animasjon, der Norge var et slags hovedfokus.

- Vi lånte ut 200 filmer til festivalen. Vi får stadig forespørsler om å låne ut filmer til festivaler der ute, forklarer, seksjonssjef i Norsk filminstitutt (NFI), Lise Gustavson.

I Filmens hus i Oslo markeres hundreårsjubileet for norsk animasjon med en utstilling der du kan se hvordan filmskaperne og animatørene jobber og har jobbet. Utstillingen kan skilte med mye spennende fra norske filmer, og det er flere stykker filmhistorie du kan ta i nærmere øyesyn.

Som om ikke det var nok, er det også en Blu-ray-utgivelse på gang. «Animert i 100 år. Norsk animasjonsfilm 1913 - 2013» er en samling med hele 34 filmer. Kortfilmer, sådan, men her får du et innblikk i hvordan animasjon har utviklet seg.

- Samlingen tar for seg filmer fra den første bevarte animasjonen fram til i dag, sier filmkonsulent og rådgiver ved NFI, Ingrid Dokka til Dagsavisen.

Hun har sammen med Arna Bersaas, Lise Gustavson, Stine Helgeland og Toril Simonsen fra NFI, samt Gunnar Strøm ved Høgskolen i Volda stått for utvelgelsen i samlingen.

Først

Sverre Halvorsen regnes å være Norges første tegnefilmskaper med sin tavleanimasjon «Oskar Mathiesen paa skøiter» (1913). Den er dessverre ikke bevart og den tidligste bevarte filmen er hans «Amundsen paa Sydpolen» (1913/ 1914) som også har en iboende karikaturkvalitet i seg.

I Norge vokser animasjonsmiljøet seg stadig større. Går vi tilbake til 80-tallet var det knapt noen som kunne leve av animasjon i Norge. Går vi enda lenger tilbake, til 20-tallet, var det flere studioer her til lands som gjorde animasjon, som den gang var vanlig i reklame. På 30-tallet roet det hele seg ned og ordinær film tok over for mye av denne virksomheten. Siden var det Ivo Caprino sine bidrag på 40-tallet som satte sitt preg på bransjen med folkeeventyr og Egner-film helt fram til 1975 og «Flåklypa Grand Prix».

Så skjedde det noe i 1991. Da kunne publikum se «Året gjennom Børfjord», som er nettopp det - året gjennom fiskeværet Børfjord i Finnmark, filmet gjennom flere år og en bejublet kortfilm. Regissør Morten Skallerud brukte tida til hjelp og tok et og ett bilde og skapte et helt år om til noen minutters film. For animasjon er mer enn tegnefilm.

Når vi så skriver 2013 er det animasjon som redder det norske filmåret med den nye Flåklypa-filmen som nærmere en halv million nordmenn har løst billett til. Filmen er animert og laget av Quisten som tidligere har gjort store produksjoner som «Kaptein Sabeltann» (2006) og Pelle Politibil (2009).

Tålmodighet

I animasjonens verden er det ofte håndverket som trumfer datateknologien og mye er hands on. Tålmodighet er dessuten en viktig egenskap.

- Ved å bruke dukker skaper det en nærhet og tyngde i filmen som du ikke oppnår ved andre teknikker. Du skaper tekstur, sier eksperten Ingrid Dokka og peker på mariusgenseren til Reodor som ligger i en monter.

- Der ser du cocktailpinnene som er brukt til å strikke genseren, legger hun til.

I samme monteren ligger også de bittesmå garnnøstene, her er det ikke tatt snarveier under produksjonen, nei. Hver animatør klarer å gjøre unna rundt fire sekunder film om dagen. Såpass må man regne med når teknikken som brukes er stop-motion. Riktignok er noe i den nye Flåklypa-filmen dataanimasjon, får vi høre. Men det er kun snøen, altså.

Barn

I tillegg til figurene til Caprino vi kjenner fra «Flåklypa Grand Prix» og Quistens nye «Solan og Ludvig - jul i Flåklypa» som har satt billettrekord, får vi et blikk inn i hvordan Pjotr Sapegin jobber med sin multiplanteknikk, og du kan sjekke ut Torill Koves arbeid.

Hun vant, som mange vet, en Oscar for filmen «Den danske dikteren» i 2006, og er en meget anerkjent animatør, illustratør og barnebokforfatter. Utstillingen er hovedsakelig myntet på barna, men det er også nok av snedig informasjon for voksne med lyttestasjoner, bilder og materiale. Åpningen skjer i morgen, når det blir besøk fra Karius & Baktus, figurene fra Flåklypa, animasjonsverksted og visning av «Flåklypa Grand Prix».

espen.rusdal@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen