Advarer mot elitebibliotek

Bibliotek er ikke lenger bare et sted der du låner bøker. 12,1 millioner kroner satte den blåblå regjeringen av i statsbudsjettet til å styrke folkebibliotekene som møteplass og debattarena. Men det koster å lage biblioteker som skal være egnet til dette, mener kulturforsker Georg Arnestad som med en artikkel i tidsskriftet Bok og bibliotek, etterlyser en diskusjon om hvor mye debattfunksjonen hos bibliotekene skal vektlegges.

- Vi vet at tallet på filialer rundt om i landet har gått sterkt ned de siste årene. Et eksempel er min egen hjemkommune Gloppen, der rådmannen foreslår å legge ned begge filialene. Overgangen til å styrke bibliotekene som debattarenaer må betales av noe, og da er det uunngåelig at filialer legges ned, sier Arnestad.

Mer for ressurssterke

Før jul var det sterke protester mot trussel om kutt i antall bibliotekfilialer i Oslo kommune. Som følger av den økonomiplanen kommunen har lagt fram til 2017, mener kulturetaten at det må kuttes i biblioteksektoren, og de skisserte i en konsekvensanalyse kutt i ni filialer, samtidig som det bevilges store pengesummer til et nytt Hovedbibliotek i Bjørvika.

- Det skulle bare mangle at det kommer protester på slikt. Kuttene som ble foreslått var i områder der det bor mange folk, og folk som er jevne brukere av bibliotekene. Her har bibliotekene både en pedagogisk og en sosial funksjon, sier Arnestad. Han viser til at bibliotekene er et av kulturtilbudene med relativt liten sosial skjevhet i bruken.

- Dersom bibliotekene skal bli mer rettet mot å være debattarenaer, kan de bli mer attraktive for ressurssterke mennesker, slik som vi ser med litteraturhusene, som er dominert av folk fra det vi kan kalle en høyere middelklasse, sier Arnestad.

- Tror du det vil føre til mer sosial skjevhet i bruken av bibliotek?

- Det er all grunn til å tro det. Derfor mener jeg dette er en dimensjon man må være oppmerksom på, nemlig hvor mye vekt man skal legge på at biblioteket skal være en debattarena, og hvor mye vekt man skal legge på de andre oppgavene, sier han.

Nye oppgaver

Ekstra utgifter bibliotekene vil ha ved å skulle være arenaer for debatter og andre arrangementer kan være utgifter til å få nasjonalt eller regionalt kjente personligheter til å gjeste biblioteket, mener Arnestad. Han påpeker likevel at det er naturlig at det er en utvikling i hvilke oppgaver vi tillegger bibliotekene.

- Bibliotekenes hovedaktivitet har vært utlån av bøker. Nå viser det seg at dette er en nedadgående tendens, og overgangen til digitalt format er i ferd med å ramme bøkene også. Derfor er det naturlig at man peker på debattarena som en oppgave. Det jeg savner er en diskusjon om hvilke andre oppgaver biblioteket skal ha utover debattfunksjonen, sier Arnestad.

Nye oppgaver krever også ny utforming av bibliotekbyggene, påpeker han.

Trenger ikke koste

Leder for Norsk bibliotekforening Sissel Merethe Berge mener det er fullt mulig å gjøre bibliotekene til gode debattarenaer uten at det behøver å koste mye.

- Det vi gjør nå er at vi ominnreder bibliotekene, og bruker det vi allerede har. Vi lager mer plass til at mange mennesker kan møtes ved at vi har fleksible møbler som kan trekkes til side og dermed gi en mer fleksibel bruk av arealet. I nybygg tar vi selvsagt hensyn til at det er en annen bruk av bibliotekene, enn før da man gjerne satt alene og leste, sier hun.

Honorarer til folk som skal inviteres til ulike arrangementer og debatter trenger heller ikke bli så dyrt at det rammer bibliotekfilialene, mener hun.

- Det kommer helt an på hvem man inviterer. Det samme gjelder hvilken type publikum man trekker til seg. Skal man legge opp til arrangementer som vil koste mye penger, kan det ha noe å si for hvilket publikum som kommer, men dette er helt avhengig av hvordan man legger opp arrangementene og temaene man tar opp. Her er det viktig at bibliotekene legger opp til å ha et bredt spekter av temaer som interesserer lokalt. Bibliotek skal ikke være for én type mennesker, sier Berge.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no

Bibliotekdebatten

Bibliotekene har vært et hett tema i kulturdebatten det siste året.

I mars kom Enger-utvalgets kulturutredning som tok for seg virkningene av den rødgrønne regjeringens kulturpolitikk. Konklusjonen vedrørende bibliotekene var klar: Den kulturelle grunnmuren, som folkebibliotekene er en del av, må styrkes.

I Oslo frykter mange at filialer vil bli lagt ned som en konsekvens av kutt i kulturetaten fram mot 2017. Etaten har selv sagt at nedleggelser blir nødvendig for å klare de planlagte kuttene. Nå avventes bibliotekmeldingen som Byrådet vil legge fram 29. januar.

I statsbudsjettet for 2014 fikk folkebibliotekene ekstra penger til å utvikle seg som debattarena.

Kilde: Dagsavisen, NTB, Regjeringen.no