LONDON: Opprinnelig handlet det om to ganger «Freddie». Frederick Forsyth var krimforfatteren som publiserte romanen i 1971. Alfred «Fred» Zinnemann var regissøren som ga oss filmversjonen i 1973.
Nå er det «Eddie» – etternavn Redmayne – som fronter SkyShowtime-serien «The Day of the Jackal». Oscar-vinneren på 42 spiller tittelrollen i strømmeserien som får norgespremiere 6. desember. Skjønt, da skuespillerne får spørsmål om hva som er nytt siden sist, er det motspiller Lashana Lynch (36) som griper ordet i London.
– Jeg skal være ærlig: På 70-tallet så du ikke en svart kvinne i denne stillinga, sier hun, med Dagsavisen ringside.
– Dette er veldig moderne og forfriskende. Og jeg er veldig fornøyd med at medskaperne våre skjønte det før jeg fikk rollen. Vi fikk anledning til å dykke dypt ned i svarte kvinners betydning for etterretningsvesenet. Jeg tror publikummere med min bakgrunn vil føle seg representert, og sette pris på at historien vår er blitt en del av livet i spionverdenen.
MI6-mangfold
Lynch spiller Bianca, etterretningsoffiseren som får i oppgave å fakke Redmaynes internasjonale leiemorder. Hun treffer med både troverdighet og timing. Oppdaterte «Sjakalen» foreligger nemlig parallelt med at de britiske hemmelige tjenestene mobiliserer for å styrke mangfoldet i rekkene.
I hemmeligholdet ligger det at kun Sir Richard Moore, sjefen for sagnomsuste MI6, er kjent for offentligheten. Men nylig stilte underdirektøren «Kwame» opp i BBC Radio. Hensikten skal ha vært å motvirke at snaut 9 prosent av etterretningsbyråansatte stammer fra etniske minoriteter, mot gjennomsnittlige 15 prosent i departementene ellers.
– Jeg frykter det får deg til å tenke at alle som jobber her, er hvite middelklassemenn som kjører Aston Martin og er glade i damer. Det stemmer ikke, sa «Kwame» i intervjuet.
– Vi ønsker å nå ut til alle «brødrene og søstrene» der ute og si at MI6 er faktisk et sted for dere.
Les også: NRKs nye serie «Ora jaska» står solid på egne bein
Stigende stjerne
Det hører med at Lynch har spilt MI6-agent før: i «James Bond»-avsnittet «No Time to Die» (2021). Siden markerte hun seg i Gina Prince-Bythewoods «The Woman King» (2022). Samme år vant hun det britiske filmakademiets prestisjefylte Rising Star Award.
I likhet med Redmayne er hun produsent på «Sjakalen», og skal derfor ha kjent et ekstra ansvar for researchen.
– Jeg snakket med etterretningskvinner som virkelig satte av tid til å forklare hvordan de jobber rundt i verden, forteller hun.
– Tjeneste de yter, er utrolige, også i forhold til familiene deres. Det er vanskelig å begripe hvordan de treffer den balansen. Jeg tror det finnes en fare for å tenke at «kvinner som har alt, får til alt». Men jeg synes det er å viktig å diskutere utfordringene ved slike ting, sånn at kvinner kjenner seg igjen.
Videoveteran
I originalen sikter leiemorderen inn Frankrikes daværende president Charles de Gaulle. Denne gangen utgjør en fiktiv tysk høyrepopulist første mål. Så kommer Bianca på banen, og katt-og-mus-leken begynner.
I 1997 forelå Hollywood-varianten «The Jackal», med Bruce Willis og Richard Gere. Det er tydelig at britene ønsker å ta nasjonalarven tilbake. Premieren finner sted i overdådige rammer i Southbank-senteret ved Themsen, med desto tyngre dagen derpå-stemning i pressemøtet påfølgende formiddag.
Les også: Lykken er skjør og bakteppet mørkt i den tredje og avsluttende sesongen av «Lykkeland» på NRK
Redmayne røper at han vokste opp med videoutgaven av Zinnemann-filmen fra han var «upassende ung». Han synes likevel en nyinnspilling er på sin plass, nettopp fordi manusforfatteren Ronan Bennett («Top Boy») har utvidet universet. De hardt prøvede rollefigurenes liv er ikke mindre kompliserte på privaten.
– Det var som om vi laget to forskjellige filmer, sier Redmayne.
– På den ene sida snakker vi actionthriller, på den andre et intimt romantisk eller kjøkkenbenkdrama. Og siden Lashana og jeg liksom figurerer i separate filmer, blir forventningene enda større i øyeblikkene hvor vi bringes sammen.
Lekeplass
– Sjakalen er en forkledningas mester. Hvilke andre trekk deler du med ham?
– Som du påpeker: Sjakalen er skuespiller. Spesielt i Ronans versjon er han helt fiksert på og elsker prosessen: Han er kunstner som prepper kostymene selv og etteraper fremmedspråk. Hele innspillinga føltes som rene skuespiller-lekeplassen. Vanligvis er det sånn at jeg må strekke meg etter skikkelse, mens her var det som om skikkelsen kom til meg.
Periodefilmeksperten Redmayne – som fikk Oscar for Stephen Hawking-portrettet «The Theory of Everything» (2015) – knegger.
– Det skader selvfølgelig ikke at det er første rollen min på 25 år hvor jeg kunne bruke moderne klær, sier han.
– Jeg har stort sett sittet fast i tweed og stive kraver, så artig var det.
