– Folk var slitne. Mange var redde. Alle kjente på en voldsom polarisering. Amerikanere i alle aldre føler at de ikke kan snakke med hverandre lenger, sier fotograf og filmskaper Io Sivertsen til Dagsavisen.
– Alle frykta for hva som ville skje med landet. Begge sider føler at den andre ødelegger USA, sier illustratør og kunstner Christa Barlinn Korvald.
Vippestater i USA
I hele oktober og halve november var de to kunstnerne på reise i vippestatene øst og midt i USA. Der intervjua de amerikanerne fra hele det politiske spekteret. Palestinaaktivister og Trump-supportere, valgarbeidere og bekymra foreldre.
Amerikanerne var utrolig hyggelige. Men noen var litt skumle også
— Io Sivertsen, fotograf og filmskaper
– Paradokset er at amerikanerne deler de samme bekymringene: Hva om det blir krig? Hvordan skal det gå med økonomien? Og med bestemor som er syk? Men svarene på spørsmålene er helt motsatte for republikanerne og demokratene, sier Sivertsen.
Les også: Stor oversikt over juleforestillinger (+)
«When I say dream, I say America»
De to kunstnerne laget mediehuset Move fast! Breaking News! I tida før og umiddelbart etter valget publiserte de videoer, tegninger og fotografier på sin egen nettside.
Les også: Soldater trener på krig i en bydel i Oslo
Nå har de laget forestilling på Vega Scene, sammen med regissør Tani Dibasey og skuespillerne Mohammed Aden Ali og Mina Fuglesteg Dale. Forestillingen heter «When I say dream, I say America».
– Noen ting går det ikke an å fortelle gjennom skjerm, som en kjapp TikTok. Man må være til stede for å få en følelse av hvordan de er, sier Dibasey.
– Opprinnelsen til teater i det gamle Hellas var at folk dro ut, opplevde noe, og så kom tilbake og fortalte om det. De stilte seg opp på en kasse og dramatiserte opplevelsene sine. Vi skal få til noe sånt med det Io og Christa har opplevd i USA. Dele energien. Slike møter er undervurdert i kulturen vår, fortsetter han.
Harris: 180 kr – Trump: 50 kr
Publikum på «When I say dream, I say America» kan velge mellom ulike billettyper: Working class tickets koster bare 30 kroner, men da må man møte fram før forestillingen for å hjelpe til.
Begge sider føler at den andre ødelegger USA.
— Christa Barlinn Korvald, illustratør og kunstner
Harris-billett koster 180, mens en Trump-billett er billigere – kun 50 kroner. Aller dyrest er det med nøytral billett – blank vote.
– Publikum er invitert på rally, altså et slags valgmøte. Det er muligens litt republikansk stemning i rommet, sier Dibasey.
– En multimedierally. Vi bruker mye av materialet vårt fra USA. Bilder, filmer, kunst, sier Sivertsen og Korvald.
Les også: De invaderte Amerika. Etterpå ble ingenting det samme (+)
En president for alle
Presidenten i det fiktive universet i «When I say dream, I say America» heter president Ma.
– Ma er en president av folket. Samme hva folk sier, så har han deg. Du hater homser? Han har deg. Du føler deg diskriminert? Han har deg. Du vil ikke stemme på noen? Han har deg da også.
– Slik blir president Ma en representant for den mest feige siden av demokratiet. En fyr som bare vil like og bli likt av alle, uten å ta ordentlig stilling til noe, selv når stemningen i rommet er mye røffere. Kanskje litt lik Kamala Harris, som også ble litt vanskelig å forstå for mange, sier Dibasey.
Les også: Mange av oss bruker dem hver dag. Nå blir det ulovlig
Hyggelige Trump-fans
På reisa rundt i USA tenkte kunstnerne Io Sivertsen og Christa Barlinn Korvald mye over kontrasten mellom hvordan folk tok imot dem og hva de sto for politisk.
– Vi følte oss veldig velkommen. Alle var utrolig imøtekommende. De ba om å bli intervjua. Viste ordentlig interesse. Det føltes annerledes å snakke med amerikanerne enn å snakke med folk jeg er politisk uenig med i Norge. Samtidig sa folk for eksempel drøyt homofobe og transfobe ting, før de rett etterpå smilte blidt og sa «men jeg liker deg, altså», sier Korvald.
Ingen tenker jo at det er de som er the bad guys
— Tani Dibasey, regissør, skuespiller og kunstner
– De var utrolig hyggelige. Men noen var litt skumle også. På noen av Trump-rallyene var det paramilitære som ga klar beskjed om at jeg ikke var velkommen med kameraet der, sier Sivertsen.
– For mange av Trump-supporterne føltes MAGA-samfunnet som familie. De fortalte om at de følte seg kasta ut av familiene sine på grunn av de politiske holdningene sine. «På grunn av den jeg er», var uttrykket flere brukte, sier Korvald.
– «Jeg er den jeg er, og dere aksepterer meg ikke for det». Som en slags omvendt, dark pride, sier Sivertsen.
– Ingen tenker jo at det er de som er the bad guys, sier Dibasey.
Et speil mot nasjonen
Det var mange journalister i USA i tida rundt presidentvalget. Inkludert mange norske. Io Sivertsen og Christa Barlinn Korvalds mener likevel det skjer noe litt annerledes når det er to kunstnere som drar på reportasjereise.
– I motsetning til nyhetsjournalister i tradisjonelle mediehus, måtte ikke vi forholde oss til hvilke saker som har høyest nyhetsverdi, eller avdekke kritikkverdige forhold. Det er en type journalistikk, men mer personlig og opplevelsesbasert, sier Korvald.
– På 1930-tallet innførte daværende president Roosevelt det han kalte New Deal for å bedre økonomien under depresjonen i USA. Det var viktig å gi folk jobb. Også mange kunstnere ble ansatt. De skulle dra rundt og dokumentere det som skjedde i landet. Holde et speil opp mot nasjonen. Noe lignende er det vi gjør nå, sier Sivertsen.
Forestillingen «When I say dream, I say America» spilles på Vega i Oslo ut uka. Fotografier, kunst og reportasjer fra USA ligger på Move Fast! Breaking News! sin nettside movefastbreakingnews.org.
Les også flere saker om teater, musikk, litteratur og kunst på Dagsavisens kultursider
