– Det brenner på dass! Fascistiske krefter vokser, og de vil demontere demokratiene, sier Jonas Bals til Dagsavisen.
– Vi må ikke bruke ordet «fascist» for mye, for da risikerer vi å tømme det for innhold. Det er trolig en av grunnene til at Trump er så glad i å slynge ut ordet. Men det er enda farligere å la være å bruke det når det trengs. Vi må kunne kjenne igjen fascismen rundt oss, også når den ser skinnende ny og ufarlig ut.
Les også: Var Norges mest kjente statsministers kone psykopat, sviker eller idealist? (+)
Derfor har Bals skrevet boka «Kampen fortsetter – mot rasisme og fascisme 1940 til i dag».
– Krigen i Ukraina viser hvorfor vi må ha et avklart forhold til hva fascisme faktisk er. Angrepet ble begrunnet med en grov løgn av Putin. Han sa han skulle «avnazifisere» Ukraina. Samtidig er staten han leder, en fascistisk stat. Putins Russland er ikke lenger «bare» en autoritær stat. Den er totalitær. En stat som driver våpentrening av unger helt ned i barneskolealder. Hva skjer når ti årskull har vært gjenstand for Putins indoktrinering? Det kan bli en annen og mer ideologisk generasjon med russiske soldater, sier Bals.
Krigen mot «woke»
Krigen i Ukraina er kun ett av mange eksempler på nåtidig fascisme han analyserer i boka.
– Autoritære krefter samarbeider. Ikke alle er fascistiske, eller enige om alt. Vi vet for eksempel at Putin har bistått det iranske prestestyret mot det iranske folket. Iran produserer til gjengjeld våpen som nå flyr inn i boligblokker i Ukraina. Sør i landet forteller de at de blir jaktet som vilt på safari, med droner, sier Bals.
Les også: – Valget i Georgia ble spolert (+)
– I mange år har Putins stat dessuten finansiert ytre høyre-partier i Europa. Russland driver trollfabrikker som sprer desinformasjon og løgner, og er en veldig viktig ideologisk ledestjerne i den såkalte «krigen mot woke», som er det fiendebildet de har funnet ut at resonnerer best i dag.
Churchill verre enn Hitler?
Fleksibelt valg av fiende er et kjennetegn ved fascismen. Hitler besøkte kasernene etter første verdenskrig, og merket seg at jødene fungerte ypperlig som hovedfiende.
Les også: Kubønder drukner i dritt: - Aner ikke hva vi skal gjøre
Ofte er jøden fienden i dag også. Men i dag kan fiendebildet like gjerne være en muslim, transperson, feminist, eller en «woke kulturmarxist». Av og til bare en «utlending», samme hvorfra.
– Fienden er «den fremmede». Se på X, tidligere Twitter, som Elon Musk har gjort til en superspreder av konspirasjonsteorier og hat. X er fylt av muslimhat. Jødehat. Transhat. Kvinnehat. Samtidig trender poster av typen «hvem var egentlig den slemme i 1940? Churchill eller Hitler?»
Les også: – Noen har sagt at jeg nå har blitt skitten fordi jeg har ligget med en svart mann (+)
For tjue år siden ville svært få stilt spørsmålet. Enda færre ville svart noe annet enn Hitler. I dag, derimot, er ikke svaret gitt. I flere miljøer renvaskes Hitler, mens minnet om holocaust forvanskes og forvrenges.
– Det historiske minnet vårt er fleksibelt og kan formes. Innsikter vi tidligere kunne ta for gitt, utfordres. Kreftene som utfordrer demokratiet vokser i takt, sier Bals.
Historikere har et ord for alle dem som ble med i nazistpartiet fordi de ønsket å oppnå fordeler [...] Det ordet er nazist.
— Jonas Bals, forfatter og anti-fascist
Hva er fascisme
Det er derfor vi trenger å kunne gjenkjenne fascisme som et nåtidig fenomen, ikke bare noe historisk.
– Fascister drømmer seg tilbake til en tapt storhetstid som de knytter til rasen, nasjonen, og noen ganger sivilisasjonen sin. De tror på rensende vold, og livnærer seg på frykt. Mange fascister er nok redde helt på ordentlig. De lider av vrangforestillinger og konspirasjonsteorier. Andre bruker frykt og redsel helt instrumentelt og kynisk, forklarer Bals.
Les også: Ny sesong Lykkeland! Anmeldelse her (+)
Nazister
Om man blir fascist eller bare medløper er uansett ikke så interessant:
– Tyske historikere har et ord for alle dem som ble med i det tyske nazistpartiet NSDAP av bekvemmelighetshensyn, fordi de ønsket å oppnå fordeler eller av andre grunner. Det ordet er nazist. Ingen bryr seg om hvorfor de ble med, sier forfatteren.
– Nazister som marsjerer i gatene med hakekors-bannere, er lette å kjenne igjen. Det er ikke de som er farligst, sier Bals.
Alt-right nasjonalist
I «Kampen fortsetter» forklarer han hvordan ordet «fascisme» etter andre verdenskrig ble assosiert med ondskap og brutalitet. I nazist-okkuperte områder, som Norge, tenkte man også på fremmedstyre og landsforræderi. Dermed begynte fascistene å kalle seg noe annet, med andre og positive assosiasjoner.
Jeg er litt skeptisk til å bruke ordet «fascist» om Trump. Men prosjektet han leder, er fascistisk.
— Jonas Bals
«Nasjonalist» og «nasjonalkonservativ» er noen eksempler. Fascister som vil framstå nyskapende, valgte ord som «identitær» eller «alt-right», mens andre igjen fokuserer på det trygge og ordentlige idet de kaller seg «tradisjonalist» eller «nykonservativ».
Les også: - Det Trumps velgere har felles, er at de ikke liker muslimer, svarte og innvandrere (+)
Er Trump fascist?
I USA er «patriot» populært. Denne uka tok Kamala Harris bladet fra munnen og kalte Donald Trump for en fascist. Men er han det?
– Jeg er litt skeptisk til å bruke ordet «fascist» om Trump. Men prosjektet han leder, er fascistisk. Enten han vinner på lovlig vis, eller på borgerkrigslignende vis tar makta dersom han taper, så må vi legge til grunn at vi vil se store deler av «Project 2025» bli realisert, sier Bals.
Ifølge Bals er «Project 2025» en slags amerikansk versjon av det Hitler kalte «Gleichschaltung». Det vil si en total overtakelse av staten, inkludert økonomien, utdanningssystemet, media og kulturen.
– Det innebærer å kvitte seg med byråkrater man ikke liker, og heller sette inn egne ideologer. Slik får man et førerstyre, der maktbalanse og demokratisk kontroll erstattes av en autoritær stat, sier han.
MAGA-frihet for de få
Den såkalte «friheten» Trump og hans kumpaner roper høyt om, er først og fremst en frihet for næringslivet, og for Trump selv.
– En slags sjefisme. De som styrer, skal få gjøre det uten at folk sier imot. Kvinner skal holde seg hjemme, skeive skal inn i skapet, arbeidere skal stå med lua i hånda. Den sterkes frihet brukes til å kue den svake, forklarer Bals.
Han forklarer at flere sentrale aktører i Trumps Make America Great Again-bevegelse, kommer fra libertanianismen, en ideologi som har som uttalt mål å minimere eller avvikle staten. Med unntak av militæret og politiet, selvsagt.
22. juli-manifestet
Den amerikanske forfatteren Ayn Rand var libertarianer. Hun er ifølge Bals den eneste forfatteren som blir nevnt to ganger på favorittlista i 22. juli-terroristen Anders Behring Breiviks fascistiske manifest.
– Jeg leste det manifestet om igjen da jeg arbeidet med «Kampen fortsetter». Det verste var å se hvor vanlige og normaliserte mange av påstandene hans har blitt. I den delen som heter «Organisasjonsarbeid i fase 1 (2009-2030)», framhevet han Putins ungdomsbevegelse Nasji som en modell for en «paneuropeisk konservativ konsolidering». Han spådde at en slik bevegelse kunne ha «potensial til å appellere til et MINIMUM av 20–35 % av vesteuropeerne, inkludert hoveddelen av ungdommen vår» – i alle fall de unge mennene, sier Bals.
Frp og Rødt
Politikere fra Fremskrittspartiet pleier å reagere når Breiviks navn assosieres med Frp. Jonas Bals syns Frp har vært for kjappe i å avvise at terroristen var en av dem.
– Dersom Frp mener alvor med at de står på demokratisk grunn, må de klare å svare på følgende spørsmål: Hva var det som gjorde at Anders Behring Breivik ikke snudde på sin radikaliseringsprosess da han var medlem i Oslo Frp? Det er altfor lettvint å si at «han var gæren». Spørsmålet må besvares ideologisk, sier Bals.
I «Kampen fortsetter» tar han opp vanskelige ideologiske spørsmål også for venstresida, som NKP og senere AKP(ml)s stalinisme.
– Mange tidligere AKP(ml)-ere har for lengst tatt et individuelt oppgjør med dette. Men jeg skulle ønske partiet Rødt også la opp til en grundig og kollektiv prosess der man virkelig går inn i hva det var som gikk så fryktelig galt, og ikke bare sier at man har gått videre, sier Bals.
Nazihilsen 9. april 1940
«Kampen fortsetter» er hans andre bok om fascismens og antifascismens historie. Den første het «Våre kamper», og tok for seg årene 1865 til 1940. Den nye boka starter 9. april 1940.
–- Da Norge ble okkupert av Nazi-Tyskland, kom det uventet. Man trodde tyskerne ville komme via Sverige. I stedet kom de via lufta og sjøen. Og menn i ledende stillinger som egentlig skulle forsvare Norge, overga landet i fiendens hender, forteller Bals.
Som i Narvik, der oberst Konrad Sundlo har ansvaret.
– Han var nazist, og mottok de tyske okkupantene med honnør – selv om det fløt av døde norske gutter i fjorden.
Sivil motstand
På vei inn til byen, hadde tyskerne som nazisten Sundlo hilste velkommen, senket to norske panserskip og drept 276 mennesker.
– Plutselig følger en kamp på helt andre premisser enn antifascistene hadde kjempet under tidligere. Nå er det snakk om krig mot en væpna statsmakt, sier Bals.
I boka skriver han om væpna sabotasjeaksjoner under krigen. Men enda mer om motstandskampen sivile sto for.
– Lærernes modige aksjon mot nazifisering av skolen. Prestenes motstand. Idrettsfolks også, og industriarbeideres. Forfattere – i hvert fall de fleste av dem. Motstanden deres spilte en viktig rolle. Det er mer å lære av denne uvæpna motstanden enn av den væpna, sier Bals.
Fascisme i Sverige
Under krigen er Sverige et viktig land for norske antifascister.
– Etter krigen skjer det en total omveltning. Sverige har ikke vært okkupert, og tar ikke noe oppgjør med nazismen. Veldig raskt blir Malmö en hovedstad for gjenreisingen av europeisk fascisme etter krigen, og Sverige et viktig land for norske fascister, sier Bals.
Offentlig finansiert nazi-klubb
I boka skriver han om Fryshuset i Stockholm. Det var et offentlig finansiert nazistisk ungdomshus på 1980- og 90-tallet.
På Fryshuset fikk unge nynazister opplæring i kampsport og i å lage profesjonelle trykksaker. Ferdighetene brukte de til å banke opp innvandrere og skeive, og til å gi ut Sveriges største nazi-avis, Nordland.
– Tanken var at nazister ikke måtte isoleres, men heller inkluderes for slik å kunne bli normale samfunnsborgere. Det var en voldsom naivitet i dette, sier Bals.
– De sentrale norske ekstremismeforskerne Tore Bjørgo og Katrine Fangen foreslo på 1990-tallet å etablere et Fryshus i Norge også. Heldigvis ble det stanset. Antirasister og antifascister hindret to forsøk på å etablere et slikt norsk nazihus, sier Bals.
Hvor var de voksne?
Norske antirasister klarte, igjen og igjen, å mobilisere mot private forsøk på å avholde nazikonserter og nazidemonstrasjoner i norske byer. Jonas Bals var selv del av det antirasistiske miljøet han skildrer.
– Gamle krigsveteraner støtta oss i kampen. Men hvor var de andre voksne? Der og da tenkte jeg ikke over det. Nå når jeg er voksen selv, ser jeg at de voksne svikta oss. Jeg vil gjerne at folk forstår at kampen mot fascismen ikke kan overlates til ungdommen alene, sier han.
Sammen for frihet
Det var mye av motivasjonen for å skrive «Kampen fortsetter».
– Boka er skrevet i et forsøk på å minne om at hvis vi er mange nok som står sammen og finner ut hva som forener oss, så kan vi slå ned fascismen og skape et bedre samfunn, sier forfatteren
– Mange av kampene jeg beskriver, handler om friheten til å påvirke ens eget liv. Ikke bli bossa med på jobben, få elske hvem man vil, frihet til å bestemme over egen kropp. Til ikke å bli undertrykket fordi man har «feil» hudfarge eller religion eller bakgrunn.
– Egentlig er det fascismen som er anti. Ikke antifascismen. Antifascismen kan være det prosjektet og det språket som kan forene oss – på tvers av alt som truer med å rive opp og ødelegge, sier Bals.
Les også: Flere forfatterintervjuer, bokanmeldelser og litteraturnyheter på Dagsavisens boksider
---
Jonas Bals (f. 1977)
- Norsk historiker og Ap-politiker. Bakgrunn fra arbeiderbevegelsen. Tidligere rådgiver for Jonas Gahr Støre.
- Forfatter av bøkene «Utopi, revolusjon, sosialisme» (2007), «I bevegelse: Veivalg for det 21. århundre» – samtalebok med Jonas Gahr Støre (2014), «Hvem skal bygge landet?» (2017), «Streik! en historie som strid, samhold og solidaritet» (2021) og «Tillitsvalgt – håndbok i organisasjonsarbeid» (2022, med Helga Pedersen).
- «Våre kamper – mot fascisme og rasisme 1865-1940» kom i fjor, «Kampen fortsetter – mot fascisme og rasisme 1940 til i dag» er ute nå.
---
