– Sorgen er del av livet. Vi må ta imot den, innlemme den, ikke late som at sorg er noe man skal helbredes fra eller som man må «jobbe seg igjennom» for å komme uskadde over til den andre sida.
Det sa forfatteren Han Kang i et intervju med Dagsavisen da hun besøkte Litteraturfestivalen på Lillehammer i 2019.
Setningen viser til et sentralt tema i forfatterskapet til årets mottaker av Nobelprisen i litteratur. Han Kang fikk ifølge prisjuryens leder, Mats Malm, prisen for sin «intense poetiske prosa som konfronterer historiske traumer og blottlegger menneskets sårbarhet».
Fem av romanene hennes fins i norske oversettelser signert oversetterne Lilian Viviana Øverås og Jarne Byhre.
Les også: Jon Fosse hviler ikke på Nobels laurbær. Han har skrevet ikke bare en, men tre nye bøker
«Hvit»
Romanen «Hvit» kom på norsk i 2019. Det er en meditasjon over fargen som i sørkoreansk tradisjon er fargen for død, sorg og begravelse. Bakgrunnen for den selvbiografiske romanen er at jenta som skulle ha blitt Han Kangs storesøster, aldri ble det. Hun døde rett etter fødselen to år før forfatteren ble født.
En jentebaby forsvant, men likevel ikke. Slik er det med traumer. De blekner kanskje, men blir aldri fullstendig borte, viser Kang – tilsynelatende idet hun egentlig skriver korte snutter om andre hvite ting. Salt. Ris. Tåke. Morsmelk. Samtidig presser søsteren som aldri ble mer enn en idé seg fram i fortellerens bevissthet.
– I «Hvit» skildrer jeg mange sorgritualer. Slik ble søsteren min del av meg. Det hjalp meg som menneske, å ta henne med meg videre, sa Han Kang til Dagsavisen i 2019.
At det er klare bånd og forbindelser mellom levende og døde, er ikke noe hun prøver å «bevise» gjennom bøkene. For Han Kang er sammenhengen mellom liv og død noe av det mest naturlige, og viktigste vi vet om verden.
– I sorgen manifesterer de døde seg i de levende, og er med på å gi oss liv, sa hun i 2019. Alt som forsvinner, setter spor. Ofte helt konkrete og fysiske spor.
«Vegetarianeren»
Han Kangs gjennombrudd i Vesten var med romanen «Vegetarianeren». I 2016 mottok hun den internasjonale Bookerprisen for den. I «Vegetarianeren» starter det med at romanens kvinnelige hovedperson slutter å spise kjøtt. Hun klarer ikke å stå inne for volden som må til for å drepe dyr til mat. Selv om hun slipper å gjøre det selv. Drømmene hennes om dyrenes blodige død er like vonde og voldsomme uansett.
Les også: En kvinne lider av vond PTSD. Hva kan hjelpe? (+)
Kvinnens familie er sinte og opprørte over dette bruddet med forventningene de har til en flink koreansk hustru. Men kvinnen er urokkelig. Hun nekter å spise. Først kjøtt, siden mat generelt. Helst vil hun bli et tre, som kan leve av sol og vann.
– Hovedpersonen i «Vegetarianeren» føler at vold er uløselig knyttet til menneskerasen, og at den eneste måten hun kan gjøre noe med det på, er å bli en plante. [ …] Jeg ville forfølge den tanken til sin ytterste konsekvens, og slik stille spørsmål ved hva det vil si å være menneske. Hvilken mulighet har et menneske for å unngå vold i livet? spurte Han Kang i 2019.
Vold
I bøkene hennes er mulighetene små, og konsekvensene desto større.
Les også Trude Teige: – Kvinnene ble ført til Norge som slaver (+)
Hovedpersonen i «Vegetarianeren» sin reaksjon på livet er åpenbart ekstrem. Samtidig åpner romanen for et annet, for mange svært relevant, spørsmål: Hvilken rolle spiller det at kvinnen selv er blitt utsatt for vold gjennom livet? Faren hennes er en sint og helt sikkert traumatisert vietnamkrigveteran, som har brukt både sinte never og sinte ord som sentral del av oppdragelsen. Slikt sitter i.
Det gjør også samfunnets mange forventninger og konvensjoner. Når vegetarianeren nekter å spise kjøtt, tvinger ektemannen og broren hennes et stykke svin inn i munnen hennes. Ektemannen valgte jo akkurat denne kvinnen fordi han tenke hun kom til å oppføre seg akkurat så føyelig og fint som koreanske koner skal. Han føler at hennes skammelige opprør slår tilbake på ham.
Alle handlinger har konsekvenser. Særlig valget om å la være å føye seg.
«Levende og døde»
I to av Han Kangs bøker, skriver hun om de sørkoreanske styresmaktenes brutale behandling av sin egen befolkning. «Levende og døde» fra 2017 tar for seg tida etter at hæren ble brukt for å slå ned et studentopprør i byen Gwangju i 1980. Mange ble drept, andre ble fengslet. Etterpå la styresmaktene lokk på alt som hadde skjedd.
Han Kang skildrer torturen og volden. Lik som blir liggende på bakken helt til de begynner å løse seg opp. Andre lik som samles i en gymsal. Fanger som tortureres. I Sør-Korea ble «Levende og døde» forfatterens kanskje mest diskuterte bok, ikke minst fordi det inntil nylig ikke var særlig mye offentlig informasjon å finne om hva som egentlig skjedde i Gwangju i 1980.
«Dette er ikke farvel»
I «Dette er ikke farvel» fra 2022, skriver hun fra fjelløya Jeju, sør i Sør-Korea. I 1948 ble rundt 30.000 mennesker drept av hæren, og flere hundre tusen hus brent. Før og under andre verdenskrig hadde Korea vært kontrollert av Japan, som en slags koloni. Etter krigen var USA og FN sammen om å styre. I sammenheng med overgangen til koreansk selvstyre, protesterte folk på Jeju mot manglende representasjon i regjeringen. Regjeringen svarte imidlertid med vold. Demonstrantene ble stemplet som kollaboratører, altså venner av okkupasjonsmakten Japan. Mange regner hendelsene på Jeju som en del av opptakten til Koreakrigen i 1950–53.
Men heller ikke denne massakren var noe man siden snakket høyt om i Sør-Korea. Slik Han Kang ser og behandler det, er det et land med mange og store kollektive traumer. Hva gjør slikt med et folk, spør hun.
Ett av svarene er tydelig, om enn indirekte formulert i romanene hennes: De overlevende sliter med skam. Overleverskam. Hvorfor lever jeg, når folk jeg var glad i døde? Og hva gjør jeg med skammen jeg kjenner?
Han Kangs svar er å skrive. Fortelle. Selv om det er vanskelig.
«Leksjoner i gresk»
Hvor vanskelig det kan være, er eksplisitt tema i hennes siste roman på norsk, «Leksjoner i gresk» fra 2023. Den handler om en ung kvinne som ikke klarer å snakke. Hun blir kjent med en mannlig lærer. Han er i ferd med å miste synet. Samtidig bærer de begge på større traumer. Kvinnen sørger over sin døde mor, og over sønnen hun har mistet foreldreretten til. Læreren hadde en vanskelig oppvekst i spenn mellom to kulturer og to språk. Han vil ikke bli noens byrde.
Det vakre i «Leksjoner i gresk», er at de to likevel kan møtes på en meningsfull måte. Som mennesker. Selv om språket kollapser – det er bokstavelig talt gresk for dem, i og med at de møtes på et kurs i gammelgresk. De slutter ikke å prøve. Insisterer tvert om på sin menneskelighet, om den er aldri så skjør og sårbar. Viser at kjærlighet fins, i mange varianter – ofte der man minst venter det.
Det er denne insisteringen som gjør Han Kang til et særdeles velfortjent mottaker av årets nobelpris i litteratur.
Jon Fosse og Olga Tokarczuk
Med sine 54 år, er hun dessuten en av de yngre prismottakerne i prisens nyere historie. Det er gledelig at juryen, Det svenske akademiet, de siste par årene har forfattere som fortsatt er aktive og relevante. Fjorårets vinner, Jon Fosse (f. 1959) varslet torsdag en ny trilogi med utgivelse i 2025, 2026 og 2027. Polske Olga Tokarczuk (f. 1962), som fikk prisen for 2018, ble nettopp tildelt Nederlands største litteraturpris for sin nyeste roman, som på engelsk heter «The Empusium».
Det er bare å krysse fingrene for at også Han Kang klarer å unngå den lammende skrivesperren som kalles «nobelsyken», og kommer med mange nye bøker framover. Enn så lenge er «Vegetarianeren» og «Levende og døde» fine steder å starte for alle som nå vil lese sin første Kang-roman.
Les også: Marilynne Robinson (f. 1946) får neppe Nobelprisen. Men «Huset ved broen» holder definitivt nobel-nivå (+)
---
Fakta om Han Kang
- Sørkoreansk forfatter født i Gwangju i november 1970, oppvokst i Seoul fra hun var ti.
- Debuterte som forfatter i 1993. Har gitt ut romaner, noveller, essays og poesi. I Vesten er romanene best kjent.
- Har vunnet mange litterære priser i hjemlandet. Ble i 2016 den første sørkoreanske forfatteren som fikk den internasjonale Booker-prisen, for «Vegetarianeren». Også «Hvit» ble nominert til Booker, i 2018.
- Besøkte Oslo i 2019 for å levere sin tekst til Framtidsbiblioteket, der 100 forfattere skal skrive hver sin tekst som ligger lagret på Deichman Bjørvika i Oslo, helt til 2114. Da skal tekstene bli trykket på papir laget av trær fra Nordmarka.
- Underviser i skrivekunst ved Seoul Institute of the Arts.
---
