Få skuespillere har preget så mange generasjoner film- og TV-seere som Maggie Smith, eller Margaret Natalie Smith, født i Essex i 1934. Hun var en gigant på både kinoduken, skjermen og engelske teaterscener. Nå er et av det siste århundrets virkelige skuespillerikoner borte, en folkekjær skikkelse kjent over hele verden for filmrollene. I hjemlandet høyt verdsatt og mange ganger prisbelønt. Siden 1990 har hun vært Dame Maggie Smith.
En helt ny generasjon kunne etter det fryde seg over Maggie Smith i rollen som professor Minerva McSnurp i filmatiseringen av «Harry Potter»-bøkene. Samtidig gledet hun både eldre fans og millioner av nye i rollen som den giftige, arrogante og snørrhovne Violet Crawley, enkefru Grantham, i TV-serien «Downton Abbey», og i de påfølgende filmene. Denne rollen, spilt med den stiveste overleppen noensinne, var som skrevet for Maggie Smith. Hun ble raskt en av de mest populære figurene i serien med handling fra britisk aristokratmiljø, og «Downton Abbey» er i ettertid nærmest utenkelig uten henne.
Les også: TV-serie om Leonard Cohen og Marianne Ihlen – langt og lyrisk kjærlighetsdrama
Maggie Smith og Judy Dench
Disse kjølige rollene hvor hun kunne finslipe en sarkastisk tunge og et blikk som ingen andre, skulle i det hele tatt bli et varemerke for Maggie Smith. Da hun spilte tittelrollen i filmatiseringen av Muriel Sparks roman «The Prime of Miss Jean Brodie» i 1969, var det nettopp disse egenskapene som ga henne den ene av karrierens to Oscar-priser. Den andre fikk hun for en birolle i «California Suite» fra 1978. Uten å vinne, ble hun også Oscar-nominert for roller i noen av filmhistoriens mest elskede filmer, «Gosford Park» og «Et rom med utsikt», hvor hun spilte mot blant andre Judy Dench.
Les også: Renate Reinsve gjør Halfdan Ullmann Tønders «Armand» til et rystende filmdrama
Smith og Dench skulle senere spille mot hverandre en rekke ganger, som i filmen «Ladies in Lavender», og sent i karrieren også som et radarpar i de populære «The Best Exotic Marigold Hotel»-filmene.
Maggie Smith døde omgitt av venner og familie på et sykehus i London, og sønnene Chris Larkin og Toby Stephens, fra ekteskapet med skuespilleren Sir Robert Stephens, bekreftet dødsfallet. Sønnene som også er skuespillere, forteller at moren var en svært privat person.
Agatha Christie og Bergman
Som skuespiller fikk hun derimot mange beundrere for å være utadvendt og for sitt intense nærvær, stemmen som man aldri kunne ta feil av, og den bitende humoren som hun skulle bli så kjent for. Og i filmkretser også beryktet. Allerede i 1963 beskyldte Richard Burton henne for å nærmest stjele all oppmerksomheten i filmen «Hotel International», eller «The VIP’s», da Smith spilte en mindre rolle mot han og Elizabeth Taylor. Senere sto hun også på rollelisten i en rekke av de mest klassiske Agatha Christie-innspillingene med Peter Ustinov som Hercule Poirot, som «Mord på Nilen» og «Solen er vitne».
Blant teaterrollene som fortsatt blir trukket fram som et av Smiths karrierehøydepunkter, er Hedda Gabler i en Cambridge-oppsetning av Henrik Ibsen-stykket, instruert av Ingmar Bergman i 1970.
Komedieskuespilleren Maggie Smith
Før det hadde hun spilt dramaer mot størrelser som Laurence Olivier på The National Theatre i London, og hun hadde skrekkslagent ifølge henne selv, spilt rollen som Desdemona i «Othello» mot nettopp Olivier. Da «Othello» ble filmatisert i 1965 var det med samme ensemble. Filmen fikk fire Oscar-nominasjoner, hvorav Maggie Smith fikk sin første.
Drama til tross, det var det komedien som trolig lå henne nærmest, og som gjorde henne til en skuespiller man aldri ble helt klok på. «Alle som har delt en scene med Maggie Smith vil skrive under på hennes skarpe blikk, skarpe tunge og formidable talent», sier skuespiller- og «Downton Abbey»-kollega Hugh Bonville om Smith.
