Kultur

– Det går sakte i Afrika

– I noen land har man begynt å skjønne at vi ikke bare er til pynt for mannen, sier Fafa Ruffino i Mela-aktuelle Les Amazones d’Afrique, som kjemper mot vold og undertrykkelse av kvinner.

– Dette er en kamp som må kjempes konstant. Vi var ikke de første og kommer neppe til å være de siste, så vi må gjøre det beste vi kan, sier Fafa Ruffino i et eksklusivt intervju med Dagsavisen.

Hun er en av tre frontfigurer i det afrikanske sangkollektivet Les Amazones d’Afrique, som slår et slag for kvinners rettigheter gjennom kreative tekster og sjelfull og fengende musikk. Spesielt retter de fokus mot praksisen med kjønnslemlestelse.

– Hovedmålet til Les Amazones d’Afrique er å snakke om problemer som rammer kvinnen, og å oppfordre kvinner til å snakke om deres problemer. Selv om vi kommer fra forskjellige deler av verden har vi mange felles problemer. For eksempel rammes kvinner av vold verden rundt. Så konseptet baserer seg på å motivere kvinner til å holde sammen, og å få de til å forstå at de ikke er alene i kampen.

Les også: Mela-festivalen i Oslo: ISÁK, Aynur, Cata Raybaud, folk og mat

Sammen med de to andre frontfigurene, Mamani Keita og Alvie Bitemo, inntar Ruffino hovedscenen fredag under Mela-festivalen, som arrangeres på Rådhusplassen nå gjennom helgen.

– Utviklingen går baklengs

Selv om målgruppen i utgangspunktet er kvinner over hele verden, sier Ruffino at gruppen retter spesielt mye fokus på problemer kvinner har i Afrika, som kjønnslemlestelse, tvangsekteskap og begrenset til ingen tilgang på utdannelse. Gruppen ble stiftet i Mali i 2015. Mali ligger i Vest-Afrika, som er det området i verdensdelen hvor kjønnslemlestelse er mest utbredt. Ovenfor Dagsavisen omtaler Ruffino praksisen og de andre problemene som et problem som rammer hele Afrika.

– Det går sakte i Afrika. Noen ting har endret seg, men det er fortsatt veldig mye som må gjøres. Det varierer litt fra land til land. I noen land har man begynt å skjønne at vi ikke bare er til pynt for mannen, samtidig er det andre land hvor utviklingen går baklengs. I Gambia har de gjort kjønnslemlesting lovlig igjen etter at det har vært forbudt i flere år. Det er rett og slett hjerteskjærende, siden det er en så stor inngripen i kroppen og sjelen til de små jentene som blir utsatt for det.

Les også: – Mysterium hvorfor det er så mye klimaskepsis i Norge

---

Kjønnslemlestelse

  • Betegner prosedyrer som innebærer delvis eller fullstendig fjerning av kvinnens ytre kjønnsorganer eller annen skade på kvinners kjønnsorganer uten medisinsk begrunnelse.
  • Kjønnslemlestelse forstyrrer kroppens naturlige funksjoner og medfører stor risiko for helseplager av både akutt og langvarig art.
  • Kjønnslemlestelse kan føre til smerte, sjokk, hevelse, infeksjoner forblødning og død.
  • I Norge er det ulovlig og praksisen strider imot FNs Kvinnekonvensjon og Barnekonvensjon artikkel 24.
  • Ifølge SNL er det beregnet at over 125 millioner kvinner har blitt utsatt for kjønnslemlestelse, med de aller fleste i et belte rundt Sahara i Afrika og noen land i Midtøsten. I landene som er kjent for å ha utbredt praksis varierer prosentandelen mellom 1 og 98 prosent.

Kilde: SNL

---

I 2015 ble en lov som forbød kjønnslemlestelse i Gambia vedtatt. I mars dette året stemte flertallet i Gambias nasjonalforsamling for at forbudet skulle bli opphevet.

Les også: – Jeg tror ikke pasienter får snakke fritt

Ruffino forteller Dagsavisen at det er mange i Afrika som er hjernevasket, som følge av at langvarige tradisjoner som tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er normalisert mange steder og som dermed ikke forstår at det er feil og kvinnenedsettende. Derfor mener hun det er viktig å velge rett form og de riktige ordene for å nå ut.

– I Afrika er det utfordrende å snakke om problemer som angår kvinnen. Tradisjonene har vært her i mange hundre år og både menn og kvinner er hjernevasket som følge av det. Det er vanskelig å få kvinner til å forstå at kjønnslemlestelse er dårlig for dem. Dersom en jente blir tvunget til å gifte seg når hun er 13, er det stor sannsynlighet for at hun kommer til å ha mange spontanaborter og det er ikke bra for kroppen. Tvangsekteskap i seg selv er helt forferdelig, at jenter blir tvunget inn i ekteskap i en så ung alder, men dessverre er dette realiteten i mange av våre søstres øyne. Dermed blir det vanskelig å få dem til å forstå at disse tradisjonene ikke er bra.

Hun forteller Dagsavisen at den vanligste alderen jenter blir utsatt for kjønnslemlestelse er mellom tre og åtte år, men at voksne kvinner i noen tilfeller også må gjennom det.

– Det er en livsfarlig praksis, når det utføres på små jenter er den ytterste konsekvensen at de dør. Noen ganger utsettes også eldre kvinner for det. For eksempel, dersom en kvinne som i 20-årene har lyst til å gifte seg og forloveden finner ut at hun ikke har gått gjennom kjønnslemlestelse, er det ikke uvanlig at kvinnen blir tvunget til å gå gjennom det hvis hun vil gifte seg.

Les også: Et av musikkens merkeligste mesterverk

– Alt handler om kommunikasjon

Ruffino sier at de gjorde intervjuer på gaten med menn i aldersgruppen 18–25 hvor de stilte spørsmål som omfattet kjønnslemlestelse. Der kom det fram at alle de spurte, svarte at de ikke ville gifte seg med en kvinne som ikke har gått gjennom kjønnslemlestelse. Da de spurte hvorfor, var svaret gjennomgående at kvinner som ikke har gått gjennom praksisen ikke er trofaste.

– Det er sinnssykt at dette fortsatt foregår i 2024. Vi snakker om det, men snakking holder ikke. Den beste måten for oss å gjøre oss forståelige på, er med bruk av musikk. I Afrika bruker vi stemmer og melodier for å formidle budskap fordi det er et mer effektivt redskap enn tale. Vi er ikke aggressive med ordene vi bruker, vi prøver formidle budskapet på en diplomatisk måte fordi at disse tradisjonene er såpass godt forankret. Med musikken vi lager, med de riktige ordene og det vi sier fra scenen, har folk begynt å forstå hva vi sier. Det er ikke en enkel kamp å ta, men vi er på saken, sier Ruffino til Dagsavisen.

Les også: Et gledelig gjenhør åpnet Oslo Jazzfestival

Mela

Les også: – Den norske restaurantbransjen minner mer om det amerikanske arbeidslivet

Ruffino forteller at Les Amazones d’Afriques er svært opptatt av å finne de riktige ordene. De tar ingenting for gitt og unngår å gå til angrep på den enkelte, for eksempel på en måte som gjør at folk føler seg dumme.

– Alt handler om kommunikasjon og måten vi uttrykker oss på. Vi er ikke her for å gi folk lærepenger om hvordan de skal leve livene sine. Vi er forsiktige med valg av ord og opptatt av fakta. Den beste måten å gjøre seg selv forståelig på er med bruk av musikk.

Les også: Roseslottet kan forsvinne: – Må vi rive, blir kunsten ødelagt

– Terapeutisk opplevelse

Siden oppstarten til gruppa i 2015, mener Ruffino at det har gått fremover, blant annet med hjelp av sosiale medier. Hun mener at det er for tidlig å definere innflytelsen til Les Amazones d’Afrique, men tror innsatsen deres har bidratt til oppmerksomheten, og inspirert andre afrikanske artister til å ta opp kampen.

– Fem år etter at vi startet med dette opplevde vi at det ble skrevet om kvinners rettigheter over alt i sosiale medier, alle snakker om det. For fem år siden opplevde vi at det var folk som tok opp kvinnekampen over alt. Jeg vil ikke si at vi har sendt et signal, men jeg tror Les Amazones d’Afrique har bidratt ved å holde konserter og foredrag i landsbyer og byer i Afrika og resten av verden, sier Ruffino.

Les også: Politikk på Øya: – Ikke til å holde ut å være vitne til slik ondskap

Melafestivalen arrangeres fra 16. til 18. august og har gratis inngang. Når Les Amazones d’Afrique inntar hovedscenen klokken 20:30 på fredag håper Ruffino å se alle kvinner som bor i Oslo.

– Vi har mange budskap og mye kjærlighet å dele ut. Konsertene våre er en terapeutisk opplevelse. Vi inviterer alle kvinner i Oslo til å prate med oss. Ingen burde gå glipp av denne konserten fordi vi deler noen skikkelig fine stunder med offentligheten, sier Ruffino og fortsetter:

– Ta med masse unge jenter! De er fremtiden og trenger å høre hva vi har å si.

---

MELAFESTIVALEN 2024

Når? 16.–18. august

Hvor? Rådhusplassen

Hva? Melafestivalen formidler kunst- og kulturuttrykk fra hele verden. Festivalen arbeider for å øke bevissthet om kulturelt mangfold, øke innvandrernes deltakelse i norsk kulturliv og oppfordrer kulturinstitusjoner til å være mer inkluderende.

Hvem spiller?

FREDAG: Zain Zohaib, RÜ, Les Amazones d’Afrique og Angrej Ali + Sarika Gill feat. Aman Hayer Band

LØRDAG: Ahmed Ali Egal & Samadoon, Baba Jalil Band, Sarathy Korwar, Pavna, Sampa the Great, Punjabi Vikings og Chani Nattan + Inderpal Moga

SØNDAG: Soneros del valle, Taro and the Forventnings Press feat. Adama Janlo, Sofa Nyama Band feat. Miss Jobizz & Nyancho, Mestizo, Unge Beirut, 47Soul og Sajjad Ali

---

Les også: Etterlyst: Kunstfaglig kompetanse

Les også: Folk og røvere på Grønland

Les også: Med Astrid S inn i en ny tid for Øya

Mer fra Dagsavisen