LONDON (Dagsavisen): – Jeg var tre da han ble statsminister, så jeg er jo «oppvokst» med mannen. Av og til tenker jeg at det er helt sykt at jeg sitter og snakker med ham.
Oslo-kvinnen Tone Langengen (29) tar imot Dagsavisen ved Tony Blair-instituttets hovedkvarter. Akkurat i dag glimrer direktøren med sitt fravær i den diskret-elegante bygningen i hjertet av London. Men Langengen var knapt tiltrådt i rådgiverstillingen sin idet hun ble kalt inn på teppet.
– Det var sånn: «Du skal ha møte med Tony og snakke om ideene dine for britisk klima- og energipolitikk.» Han stilte meg 40 veldig spesifikke spørsmål om masse forskjellig – og jeg svarte.
Hun gestikulerer lattermildt da hun minnes reaksjonen sin.
– «Herregud, klyp meg, skal Tony Blair høre meg snakke om alt mulig innen klimapolitikk?» Det var en utrolig opplevelse – som nå er blitt vanlig. Han er jo her til stadighet, legger hun til.
Les også: Flere eldre homofile er redd for diskriminering: – Er fortsatt tabu
Udefinert maktfaktor
Det var i 2016 Blair etablerte sitt Institute for Global Change (TBI). Da var det ni år siden han gikk av som statsminister, og fem siden han ble grillet av Chilcot-kommisjonen for medvirkningen til Irak-krigen.
Nå som Labour ligger an til å få ny tillit i Øyriket, svever Blair nok en gang over vannene. Avisa The Guardian mener han er «mektigere» enn i Downing Street-posisjon, blant annet grunnet påstått innflytelse over statsministerkandidaten Keir Starmer.
Offisielt jobber TBI med å «hjelpe regjeringer og ledere med å få ting gjort», ifølge eget utsagn. Langengen vedgår at pitsjen «kan virke vag».
– Men du trenger bare å se på landene vi opererer i, for å se virkningen av det vi gjør, presiserer hun, med konkret henvisning til digitaliseringsarbeid i Indonesia og Rwanda.
– Mens mange tenketanker gir råd til byråkratier og store selskaper, er det få som gir råd til politiske ledere. Ideen er at vi er en organisasjon som jobber tett sammen med ledere rundt om i verden for å gjennomføre prioritetene deres, tilføyer Langengen.
– Vi pleier å si at vi råder ledere om «politikk, strategi og levering, støttet av teknologi». Startpunktet er at teknologien utvikler seg raskt, og at det er mange nye muligheter for hvordan politiske ledere kan levere bedre ved å bruke dens kraft. Vi jobber også med teknologiselskaper for å finne ut hvordan levere bedre i felten. Eksempelvis jobbet vi i Rwanda sammen med Starlink for å skaffe internett-tilgang til skoleelever. Det fikk stor effekt.
– Én kritiker har kalt instituttet «McKinsey for verdensledere»?
– Jeg vet ikke om det er kritikk.
Hun legger armene i kors.
– Det blir mer en «shorthand» for å prøve å forklare virksomheten vår, fortsetter hun, og bekrefter at tidligere McKinsey-konsulenter inngår i rekkene.
– Helt vesentlig er leveringsaspektet. Det er viktig at politiske ledere vet hvordan de skal gjennomføre ting. Der er vi i en unik posisjon, så da ender vi med slike «shorthands» når folk spør: «Hva er det dere egentlig gjør?» Og det blir litt udefinerbart fordi det ikke finnes noen klare bokser å sette oss i.
Les også: Oljepionerer: – Stadig hører vi om arbeidskamerater som dør
Byråkratisk bakgrunn
Langengen havnet i Blair-boksen etter å ha studert politikk ved University College London. Masteroppgaven hennes omhandlet hvordan mannlige og kvinnelige parlamentsmedlemmer kommuniserer ulikt, og hvilke utslag det gir i det «hanekamp»-pregede Underhuset.
Det vil si, først havnet hun i Civil Service Fast Stream, aspirantkurset til det sagnomsuste britiske Whitehall-byråkratiet.
– Der lærer du hvordan politikk faktisk utføres, konstaterer hun.
– Jeg jobbet i ulike team i flere departementer, fordi det er sånn systemet fungerer. Jeg jobbet med klimaspørsmål – og en stund ved regjeringskontoret med covid-responsen. Da kom jeg veldig tett på og så hvordan avgjørelsene tas i «Nummer 10».
– Boris Johnson tok en del tvilsomme avgjørelser under pandemien?
– Siden jeg var offentlig tjenesteperson på tidspunktet, bør jeg ikke uttale meg.
Langengen ler. Det er bare å glemme innsidebeskrivelser av det famøse «Partygate»-rølpet som kostet De konservative så dyrt.
– Men jeg tror det du opplever da, er òg hvor vanskelig det er å være politisk leder. Og det er noe jeg har tatt med meg hit, skyter hun inn.
– Det er vanskelig å skaffe seg ordentlig informasjon. Du må forholde deg til en rekke «constraints» eller begrensninger, mange av dem partipolitiske. Selv om folk i miljøet ler av den i dag, ble pandemiresponsen et eksempel på hvor vanskelig det er å treffe de riktige avgjørelsene.
Les også: Dette er Boris Johnsons største skandaler
Praktisk radikalt
Sølvreven Blair skal være en hund etter informasjon. Han skal ha vært sterkt involvert da Langengen utarbeidet en mye omtalt klimarapport i vår. Konklusjonen var at myndighetene med fordel løfter blikket fra nasjonale utslipp til teknologi og infrastruktur som kan redusere de globale.
– Tony er involvert i alt instituttet gjør, attesterer hun.
– Han har en nærmest ubegrenset evne til å være interessert. Han er spesielt opptatt av «foundational facts», altså faktagrunnlaget vi kan bygge politikken og tiltakene på.
Motstandere hevder at Blair fremmer en «neoliberal» agenda i prosessen. Dessuten får han pepper fra høyre og venstre for imaget som sjuende far i Labour-huset foran valget 4. juli. Langengen problematiserer begge deler.
– For det første er vi politisk uavhengige. Vi genererer ideer og tanker, og hvem som helst kan ta dem, erklærer hun.
– Jeg tenker sånn: Gitt at De konservative har vært i regjering i 14 år, er det nok mer begrenset hvor interesserte de er i nye ideer. Men veldig mange av ideene instituttet har hatt, er ting du kan se i den nåværende regjeringens agenda. Det handler om at det rett og slett er gode ideer.
– Har du eksempler?
– Vi jobber veldig mye med vitenskaps- og teknologiske tiltak. Eksempelvis har ideene våre rundt kunstig intelligens slått an både hos regjeringen og Labour. Samtidig har vi jobbet mye med planreform – et av de store problemene i Storbritannia er jo at nesten ingenting kan bygges. Disse tingene tror jeg handler mer om at vi har folk med fingeren på pulsen. Selv om det ikke er noen hemmelighet at Tony var statsminister for Labour, jobber vi med likesinnede individer på hele det politiske spekteret. Det viktigste for oss er «policy» som bringer Storbritannia videre.
– Hva med den angivelige neoliberalismen?
– Jeg vil ikke si vi er drevet av noen form for ideologi. Vi drives av en forståelse av verden som den er, og mulighetene videre. Når vi utvikler strategier, sier Tony alltid «radical, but practical». Han er opptatt at vi skal være praktiske, av at ting skal kunne gjennomføres – men av at det er radikalt nok til å medføre endring. Det viktigste for oss er «what works».
Les også: Demokratiets lille kilevink (+)
Kjendisbryllup
Langengens personlige verden kretser rundt journalistmannen Lewis Goodall, sentral i den politiske pop-podkasten «The News Agents». Med på laget er BBC-ringrevene Jon Sopel og Emily Maitlis, sistnevnte nylig foreviget av Hollywood-stjerna Gillian Anderson i strømmefilmen «Scoop».
Da det unge paret giftet seg i fjor, skapte det bølger nok til at det fikk sosietetsspalteplass. Vinklinga var at Goodall skal ha vært vel breial da han introduserte seg for den blonde nordkvinnen.
– Da jeg spurte hvem han var, svarte han at jeg skulle google ham og se hvor mange følgere han hadde på Twitter, humrer Langengen.
– Det imponerte ikke meg, selv om antallet har gått opp betraktelig siden da.
– Du hadde blitt mer imponert i dag?
– Tja, det spørs. Det viktigste for meg er substansen og mannen – ikke følgerne. Lewis og jeg skulle forresten feire 30-årsdagen min med ferie til uka – og så kom valgdatoen og ødela. Han blir for opptatt med den, og det blir selvsagt spennende for meg også.
Les også: Disse lovendringene har nå trådt i kraft
Arbeiderpartifamiliær
Apropos Twitter bekjenner Langengen seg som sosialdemokrat – «obviously» – på nett. Den politiske uavhengigheten til tross: Hun nedstammer fra en «god arbeiderpartifamilie» som ville gjort sjefen stolt.
– Hva blir resultatet av valget torsdag?
– Vi har gått gjennom en periode …
Hun korrigerer seg selv.
– Jeg tror det er en mulighet til endring, til at nye ideer kan komme inn og føre til endring i hvordan Storbritannia fungerer, lander hun på.
– Det er mange problemer i samfunnet, som vi har påtalt fra TBIs side. Så jeg tenker sånn: Labour vinner mest sannsynlig en stor majoritet, og det er mange av tingene de fokuserer på, eksempelvis planreform, som kan være kjempeviktige for å skape endringer.
– Hva, bortsett fra brexit og pandemien, har De konservative gjort feil?
– Husk at brexit lå i deres kontroll – pandemien utenfor. Jeg tror en viktig del av bildet er at De konservative ikke vært villige til å gjøre moderniseringen som er nødvendig for endring i Storbritannia. De har hatt problemer med levering. Det finnes politisk motbør innad i partiet som fører til at de ikke har endret noe hva gjelder boligbygging, infrastruktur og lignende. Da tenker jeg at dette er en mulighet til å få en ny regjering inn som kanskje har lyst til å endre ting.
Sier Langengen – eller «Tonee», som sikkerhetsvaktene på grunnplanet kaller henne.
– Uttalen av navnet mitt byr på noen utfordringer iblant, erkjenner hun idet hun sluser Dagsavisen gjennom resepsjonen.
– Du kan jo tenke deg reaksjonene når jeg ringer folk og sier: «Hei, det er ‘Tonee’ fra ‘Tonee’ Blair-instituttet.»
Les også: Ytre høyre sikter mot makt i Frankrike: – Mange er i tvil (+)
