Gåte har alt å vinne i spenstig delfinale

Delfinale 2 i Eurovision Song Contest går av stabelen torsdag 9. mai i Malmö. Norge er blant de 16 landene som deltar. Nest sist blant de 16 landene som er mulig å stemme på skal Gåte på scenen for å framføre «Ulveham».

Dagsavisen anmelder 15 av de 16 aktuelle låtene som skal kjempe om de ti siste finaleplassene før årets vinner skal kåres lørdag 11. mai. Israels bidrag, fra artisten Eden Golan, avstår vi fra å anmelde. Den europeiske kringkastingsunionen EBUs avgjørelse om å ikke utestenge Israel fra årets konkurranse i lys av det som skjer i Gaza, gjør det umulig å ha en nøytral mening om sangen.

Allerede er 16 land klare for den endelige finalen. Fra Delfinale 1 gikk følgende land videre til finalen: Kypros, Irland, Luxembourg, Portugal, Litauen, Finland, Serbia Slovenia, Kroatia, Ukraina.

I tillegg til de som stemmes fram gjennom delfinalene, har fjorårets vinner, vertslandet Sverige som representeres av norske Marcus og Martinus, sikker plass i finalen som i alt vil telle 26 deltakere. Det inkluderer de såkalte «The Big-5»-landene, som er Frankrike, Tyskland, Spania, Italia og Storbritannia, som går rett til finalen lørdag. Disse kan opptre i delfinalene, men uten at de kan stemmes på.

---

2

1. Malta

Sarah Bonnici

«Loop»

---

Sarah Bonnici har stått på en scene nær sagt hele livet, og det synes når hun slår til med både verbal og fysisk akrobatikk i låten «Loop». En høylytt poplåt med rock i bunnen og klisjefylte mafiapositurer, det hele litt lånt og litt røvet fra tydelige inspirasjonskilder. «Loop» kan dessuten tas bokstavelig, om hun tør å ta sjansen i finalen. Dit har ikke Malta kommet på to år, og det er ikke sikkert Sarah Bonnici greier det i år heller.

Les også: Utenfor NRK nekter demonstrantene å gi opp håpet om at Israel skal utestenges fra Eurovision (+)

---

3

2. Albania

Besa

«Titan»

---

Powerrocken er tilbake som en rikosjett med vindmaskiner, store følelser og trommemaskiner, men så heter da også låten «Titan». Albanias Besa Kokedhima er grossist i musikkonkurranser, og inntar nå Eurovision for første gang. Stemmen til Besa i denne semiballaden er det ingenting å si på, så skulle hun klatre for alvor på listen er den og ikke den heller kjedelige, ensformige låten som avgjør.

---

4

3. Hellas

Marina Satti

«Zari»

---

Marina Zatti vil vise fram et annet Hellas enn vi turister som regel ser, men resultatet er et potpurri av alt det vi forbinder med Hellas, tilsynelatende sammenrasket, men med en bouzoki, fløytene og og en perkusjon som sender oss ut på tur, og ja vi kjenner oss fortsatt igjen, i i et varmt og heftig Hellas.

---

5

4. Sveits

Nemo

«The Code»

---

Ingen overraskelse om denne går helt til topps. Her mikses 90-talls techno med rap og tilløp til «space opera» ala «Tryllefløyten», og det gjøres med kløkt og nok av knagger du kan henge hjernevirvlene på underveis. Kort sagt, Nemo har knekt koden og når hen løfter stemmen inn i stratosfæren vil garantert taket løfte seg både i Malmö og på Europas mange tusen Eurovision-fester.

---

4

5. Tsjekkia

Aiko

«Pedestal»

---

Alena Sjirmanova-Kostebelova er bedre kjent som Aiko, og fra sin base i Brighton, England skal hun representere hjemlandet Tsjekkia med en sang som låter veldig Brighton. Det er blanding av Eurovision-flørt og alternativ gitarharvende britpop med småskarpe kanter. Ingen sammenligning for øvrig, men gigaplakater på Times Square er ikke det eneste Aiko har til felles med Girl in Red.

---

3

6. Østerrike

Kaleen

«We Will Rave»

---

Nei, det vil vi ikke. Kaleens generiske påstand om at alle vil på rave er et av flere eksempler på at 1990-tallet er tilbake også i Eurovision, men hennes Dua Lipa/Kylie Minogue-vibber er langt unna originalene, og når hun stagnerer i et nestenplagiat av Prodigy langt bak i lydbildet blir hun nok nektet adgang til finalens VIP-avdeling. Men fest på lokalet blir det garantert.

---

3

7. Danmark

Saba

«Sand»

---

Anna Saba Lykke Oehlenschlæger er blitt et markant forbilde for skeive og for sin åpenhet rundt mental helse både i og utenfor LGBTQ-miljøene. Hun er også en stigende pop- og musikalstjerne. Stemmen er formidabel med kraft nok til å komme svært langt, mens låten «Sand» surfer inn på impulser fra Calvin Harris og Rihanna-sfæren. Saba er noe for seg selv, med en god framføring når hun langt.

---

3

8. Armenia

Ladaniva

«Jako»

---

Det mangler ikke lalala-refrenger, eller lailailai eller ahahaha for den saks skyld, når duoen Ladaniva setter i gang med sin Balkan-folkinfluerte, hyperenergiske «Jako». Ladaniva består av den armenske sangeren Jaklin Baghdasaryan og den franske multiinstrumentalisten Louis Thomas, og her dyrker de det folkloristiske feirende med knatrende messingblås og fløyter og det hele, med refrenger og oppmerksomhetsropende ord som gnager i øret.

---

3

9. Latvia

Dons

«Hollow»

---

Dons har en fantastisk stemme i skjæringspunktet mellom rå rock og soul, og er ikke overraskende en av Latvias mest populære artister. Stemmen vil nok hjelpe kraftballaden «Hollow», skrevet av irske Liam Geddes og amerikanske Kate Northrop, godt på vei, men den føles også litt hul, for å sitere tittelen. Litt som om han er med en episode av «Hver gang vi møtes», og leverer en halvgod tolkning av en crooner-låt.

---

2

10. San Marino

Megara

«11:11»

---

Har Ghost havna i den rosa blenderen? Der hvor det også finnes noen poppa Eurovision-dråper? En ørliten flamencogitar avslører at San Marinos låt, som den livate Megara framfører på spansk, er menneskeskapt. Ellers en helt kaotisk enerverende rockemiks som er mye av litt og litt av alt, og dermed svært lite i det hele tatt.

---

3

11. Georgia

Nutsa Buzaladze

«Firefighter»

---

Ingenting å si på viljen til å skape historie her, men «Firefighter» blir for mye Anastasia kombinert med lett elektropop til at dette når klisjeene over støvleskaftene. Alt ligger i produksjonen, selv om Nutsa absolutt har stemme. Hun er basert i Los Angeles og Dubai, og «Firefigher» er kanskje lyden av en sånn kombo. Gått gradene i diverse talent- og sangkonkurranser, inkludert «American Idol», men trenger først og fremst låtskrivere som kan tenke selv.

---

4

12. Belgia

Mustii

«Before The Party’s Over»

---

Thomas Mustin er en av Belgias stjerneskudd som skuespiller og artist, og i denne konkurransen har han en stemme som kanskje kun matches av Tysklands Isaak. En rå og rommelig vokal som går høyt og som samtidig skraper betongen når det trengs, her i en låt som er en mildt sagt stor produksjon som gir ordet «atmosfærisk» en ny dimensjon. En mektig slutt vil gjøre at folk husker den, særlig om han gir det jernet live som låten innbyr til.

Les også: Anmeldelse av Gåte på Rockefeller (+)

---

3

13. Estland

5MIINUST x Puuluup

«(Nendest) narkootikumidest ei tea me (küll) midagi»

---

Det mest spennende med det estiske innslaget, med en tittel absolutt ingen vil huske, er bruken av strengeinstrumentet jouhikko, eller taglharpe. De trakteres av folkduoen Puuluup, som kaller musikken sin «zombie-folk». Sammen med hiphopgruppa 5Miinust kommer de opp med en stompete, masete og partystemt låt som garantert vil piske opp stemningen på flankene. Men kanskje i overkant guttastemning (for middelaldrende) til at den slår bredt an.

14. Israel

Israels deltagelse i årets Eurovision Song Contest er svært omstridt på grunn av krigshandlingene i Gaza. Dagsavisen noterer at Israel skal stå på scenen i Delfinale 2, men finner det umulig å vurdere det israelske bidraget uten å se det i kontekst med den politiske og humanitære situasjonen i Gaza.

---

5

Norge

Gåte

«Ulveham»

---

Et av Norges beste liveband mikser folkemusikk, rock og norrøn og europeisk folklore. Og «Ulveham» er umiskjennelig Gåte, et ritt av et stort og viltvoksende rockeepos tuftet på folkemusikken og sagnene, og med Gunnhild Sundlis vokal svevende over det hele som en mektig vind. ESC-versjonen av «Ulveham» er nær to minutter kortere enn originalen, men er bandet seg selv live bør de vekke det som er igjen av slumrende og potensielle fans i Europa.

Les også: Gåte – slik begynte det (+)

---

3

Nederland

Joost Klein

«Europapa»

---

Dette er en så kalkulert reise gjennom Eurovision-land at det umiddelbart gjør Joost synlig. Casio-refrenget frir til din indre Nintendo og han ramser dessuten opp de fleste europeiske landene og baker den ellers ganske frenetiske teksten inn i alle lekerefrengene som pop- og technohistorien noensinne har avlet. Heldigvis er låten kort, og kanskje derfor blir den en favoritt for noen.