Felegleder og enda mer

---

Nils Økland Band

Gjenskinn

Hubro

---

Under mitt hittil eneste besøk på Sildajazz i Haugesund, i 2021, var fiolinisten Nils Økland residerende festivalartist. Blant annet med en underholdende helaftens kabaret som sveipet over mye av alt han er assosiert med på sine hjemtrakter. Den samme ettermiddagen hadde han gjort en mer høytidelig opptreden, av større nasjonal og global betydning, med sammensetningen som er definert gjennom ti år som Nils Økland Band. De hadde gitt ut to album før, og vant Spellemannprisen for «Lysning» fra 2016. Konserten viste at bandet fortsatt var høyst aktuelt.

Nå er de tilbake med sitt tredje album. Men siden sist har Nils Økland gitt ut to andre plater også: Det imponerende tingingsverket fra Vossajazz i 2016, «Glødetrådar», kom omsider på plate i 2021, med en utvidet utgave av hans faste band. I et mindre format, en duo med Sigbjørn Apeland på trøorgel, kom i 2023 det usedvanlig vakre «Glimmer» (ECM), som nettopp ble nominert til Spellemannprisen i åpen klasse. Det er der det nye utspillet til bandet hører hjemme også, i et større landskap med folketoner, jazz og samtidsmusikk.

Bandet består av Sigbjørn Apeland (på trøorgel igjen), Rolf-Erik Nystrøm (saksofon), Håkon Mørch Stene (perkusjon og vibrafon) og Mats Eilertsen (kontrabass). Nils Økland selv spiller på flere hardingfeler, den eldste av dem 99 år gammel. Det er et sus av tidens gang over mye av denne musikken. Den er ofte sakte, stille, stemningsmettet og tankefull. Med mye hvisking, men også råere kontraster som får lytteren til å spisse ørene. For eksempel:

«Morgenkvist» er en høytidsstund med sine vakre klanger, en utsøkt følelse av ro og velvære. Og likevel gleder jeg meg litt ekstra av den påfølgende «Kraft», der det som tittelen antyder går mer dramatisk for seg, med fele og saksofon i utfordrende samspill.

«Kairo» er basert på et gammelt egyptisk fløytetema. «Tilley Plump» tar utgangspunkt i en slått fra Shetland, men begge disse folketonene er så langt videreført at hele bandet er kreditert som komponister av låtene. Til slutt spiller Økland «Silhuett» helt alene, en vakker ettertanke på et nydelig album.

Les også: John Mayers mange sider (+)

Les også: Helgens nye låter: Kranglete Veps og stjernetreff for Skaar (+)