En av de beste og mest aktive i ny norsk jazz

---

Liv Andrea Hauge Trio

Ville blomster

Hubro

---

Første gang vi omtalte pianist Liv Andrea Hauge på denne plassen var våren 2021. Etter at det lenge var blitt snakket om pur unge Kongle Trio over bardisken i norske jazzklubber, hadde de tatt innersvingen på platekjøperne og lagt ut sitt første album gratis på Soundcloud. Siden da har det gått slag i slag for Hauge, som på kort tid har etablert seg som et viktig navn på den norske jazzscenen. I fjor slapp hun albumet «Hva nå, Ekko?», som havnet på Dagsavisens liste over fjorårets beste norske jazzutgivelser, der vi også fant Hauges medsammensvorne i Kongle Trio, trommeslager Veslemøy Narvesen, med eget band.

«Hva nå, Ekko?» var opprinnelig skrevet som et bestillingsverk til Festspillene i Helgeland. Nå er hun aktuell med et nytt verk, som ble skrevet til åpningen av Bodø2024 tidligere denne måneden. Om det ender som et nytt album fra pianisten fra Mosjøen vites ikke. Nå er hun uansett aktuell med egen trio, i det samme klassiske pianotrioformatet som i Kongle Trio, med en annen besetning, men i noe av det samme musikalske landskapet, der du også risikerer å støte på trioer som Moskus og Maria Kannegaard Trio.

Med seg i sin egen trio har Hauge svenskene Georgia Wartel Collins på bass og August Glännerstrand på trommer, begge med en utforskende leken tilnærming som bidrar til å bygge opp under den melankolske stemningen i låtene, til og med en vakker «Vår» har et melankolsk drag over seg på dette albumet. Trioen leverte ellers en veldig fin konsert da albumet ble lansert i Oslo i starten av måneden, da ikke minst samspillet mellom Hauge og bassist Collins var en fryd å følge.

Trioen kom i 2022 med et livealbum spilt inn i pianistens stue i Oslo, men «Ville blomster» er deres første studioalbum. Og det låter mer helstøpt enn på det første livealbumet, enten de knar Hauges fine melodier – hun kan skilte med en utpreget sans for fengende melodier, hør bare på en låt som «Det vokser ville blomster på månen» – eller de lar villskapen blomstre i friere landskap, som på viltre «Du og jeg, baby».

Les også: En dampende streikehistorie

Les også: Sensasjonen fra Grammy-showet: Tracy Chapmans stille revolusjon