Stilsikkert og fantasifullt fra norsk regitalent

---

5

FILM

«Dream Scenario»

Regi: Kristoffer Borgli

USA – 2023

---

Etter å ha skapt en av de mest særegne norske filmene på mange år med «Syk pike», dro Kristoffer Borgli rett over til USA for å fortsette i samme stil der. Det er ikke alle forunt å bli tilbudt total kreativ frihet i sin amerikanske debutfilm, men Borgli har slått seg sammen med de rette samarbeidspartnerne. «Dream Scenario» er produsert av nevrosemesteren Ari Aster («Hereditary», «Beau is Afraid») og USAs fremste leverandør av førsteklasses indiefilm: A24. Borgli har i løpet av bare tre langfilmer utviklet en særegen stemme som filmskaper, og «Dream Scenario» drodler videre rundt temaer han har utforsket tidligere. En absurd-satirisk, Charlie Kaufmansk fabel om berømmelse, kynisk kommersialisering og sulten etter å bli sett i sosiale medier-æraen.

Nicolas Cage spiller en patologisk alminnelig, anonym og rett igjennom gørrkjedelig mann som plutselig begynner å dukke opp i drømmene til mennesker verden rundt. «Anonym», «alminnelig» og «kjedelig» er ikke akkurat adjektiver jeg ville ha brukt for å beskrive Nicolas Cage, som har vært veldig konsekvent i sin dedikasjon til å være det stikk motsatte, men han viser seg å være et skikkelig inspirert valgt til denne rollen. Ikke bare fordi han har rikelig med personlig erfaring når det gjelder å bli et viral-fenomen mot sin vilje, men også fordi «Dream Scenario» gir Cage nok en sjanse til å bevise hvor allsidig, undervurdert og konsekvent severdig han er som karakterskuespiller i de rette rollene.

[ Kinoklare Kristoffer Borgli: – Det meste av livet mitt foregår inni hodet ]

«Dream Scenario» var åpenbart for eksentrisk til å sikre Cage en Oscar-nominasjon (akkurat som han ble snytt for en velfortjent nominasjon i fjor med «Pig»), men han har selv beskrevet den entusiastisk som «et mesterverk» og hans beste film noensinne. Store ord fra en produktiv mann som har spilt inn over hundre av dem, og selv om jeg kanskje ikke er totalt enig med ham er «Dream Scenario» nok et bevis på at Kristoffer Borgli er en av de mest kreative regitalentene Norge har fostret på alt for mange år.

Paul Matthews (Cage) er en ekstremt middelmådig, middelaldrende middelklasse-mann, med ikkeeksisterende hårfeste og stygg parkas. En universitetsprofessor som er så uinspirerende og patologisk sjarmløs at elevene knapt gidder å møte opp på hans forelesninger om evolusjonsbiologi. De siste tjue årene har han snakket om å publisere en akademisk bok om kollektiv bevissthet, som han ikke engang har begynt å skrive - så Paul tar det som et personlig angrep at en tidligere kollega har annonsert at hun står klar med en bok om samme tema. En lettkrenket tusseladd som har en tendens til å ta alt opp i verste mening, og et knusktørt knekkebrød av en beta-mann. Etter alle målestokker en fyr som er totalt ute av stand til å etterlate noe som helst slags inntrykk, men i det siste har folk begynt å legge merke til ham. Av mystiske årsaker har Paul begynt å gjøre gjestespill i drømmene til tusenvis av andre mennesker; der han tusler tafatt rundt i bakgrunnen uten å gjøre noe som helst.

Paul er bitter over at han er like passiv i disse drømmene som han er i virkeligheten, men setter pris på den plutselige oppmerksomheten. Han blir berømt over natten, et stor samtaleemne på sosiale medier og et viral-fenomen. Hipster-reklamebyrået «Thoughts?» tar kontakt i håp om å melke profitt av Pauls kjendisstatus, og konsernsjefen Trent (Michael Cera) kjæler egoet til Paul ved å hevde at han er «den mest interessante mannen i verden akkurat nå». Så kanskje de kan forvandle Paul til en drømme-influenser som selger Sprite i folks underbevissthet, eller gjøre et samarbeid med Obama? Kanskje Paul samtidig kan oppfylle de seksuelle fantasiene til markedsføringsassistenten Molly (Dylan Gelula), med alt det medfører av nervøs promping og ufrivillig sædavgang. Garantert årets kleineste sexscene.

Den pragmatiske kona Janet (Julianne Nicholson) mistenker at ektemannens kjendisstatus kan bli en byrde, men de tenårige døtrene Sophie (Lily Bird) og Hannah (Jessica Clement) syntes alt er litt stas. I alle fall frem til drømmene med Paul forvandler seg til mareritt, og han blir en truende Freddy Krueger-busemann som gjør alle kollektivt traumatiserte. Etter at de femten minuttene passerer blir Paul nådeløst utstøtt, offentlig fornedret og effektivt kansellert.

«Dream Scenario» gjør ingen forsøk på å forklare hvordan eller hvorfor akkurat Paul blir temaet for denne drømme-epidemien, men Kristoffer Borgli ut til å ha latt seg inspirere av et virkelig fenomen. Tilbake i 2006 dukket det opp en nettside ved navn «Ever Dream This Man?», som kartla et psykologisk fenomen der over åtte tusen mennesker hadde drømt om akkurat samme mann. En uhyggelig skikkelse med bustete øyebryn og uutgrunnelig smil, som angivelig hadde infisert drømmene til folk verden rundt. Saken fikk mye oppmerksomhet i media, helt til det ble avslørt at hele greia bare var et markedsføringsstunt skapt av den italienske PR-konsulenten Andrea Natella.

Borgli fanger treffsikkert opp den korte livssyklusen for influensers; fra den ufortjente berømmelsen og de tilsvarende ufortjente mulighetene, til den obligatoriske «legge seg langflat og be gråtende om unnskyldning»-fasen som kommer etter at alt går til selvforskyldt til helvete. Dette er som sagt temaer Borgli har utforsket tidligere i reklamebyrå-metasatiren «Drib», «Syk Pike» og flere kortfilmer, men han har fortsatt mye skarpt å si om alt sammen. Enda viktigere: han beholder alt særpreget i spranget over til den internasjonale arenaen, og har skapt sin hittil mest stilsikre, fantasifulle film. Stas!

[ Det er vanskelig å forestille seg at «Argylle» vil bli noe annet enn en spektakulær flopp ]