Surrete James Bond-kopi

---

3

FILM

«Argylle»

Regi: Matthew Vaughn

England/USA, 2024

---

Kan de ikke bare la Matthew Vaughn regissere en James Bond-film, så får vi det overstått? Hele karrieren hans ser ut til å være en eneste lang jobbsøknad til Broccoli-imperiet, i håp om å en dag få sjansen til å oppfylle drømmen om å lage en klassisk 007-produksjon. Hans forsøk på å skape sin egen Bond-serie med «Kingsman»-filmene fes ut etter tre kapitler i dalende kvalitet, og der har vi dessverre litt av problemet med Matthew Vaughn. Filmene hans blir litt dårligere for hver gang, og «Argylle» er hans svakeste hittil. Denne gangen har han blant annet rekruttert supermannen som ifølge bookmakere ligger høvelig godt an til å arve rollen som 007 etter Daniel Craig: Henry Cavill – som har figurert prominent i markedsføringen av filmen, men viser seg å bare spille en mindre gjesterolle som en fiktiv superagent med ukledelig hårfrisyre.

Argylle er hovedpersonen i en usannsynlig populær romanserie av forfatteren Elly Conway (Bryce Dallas Howard), en kattemamma med angstproblemer, flyskrekk og intimitetsfobi. Hennes livsledsager er den ekstremt tålmodige Scottish Fold-pusen Alfie, som hun drasser rundt i en reiseryggsekk med pleksiglasskuppel. Ingen fare, dyrevenner. Mesteparten av tiden er Alfie så til de grader åpenbart dataanimert: enten for å forsikre oss om at katten ikke kommer til skade, eller eventuelt bare fordi spesialeffektene er preget av slurvete hastverksarbeid. Trolig mest sistnevnte, siden en god del av de andre dataeffektene i filmen også er langt under akseptabelt nivå.

Elly er nesten ferdig med sin femte Argylle-bok, men hennes mamma Ruth (Catherine O’Hara) mener at slutten er preget av en lettvint klippehenger, og fordrer et ekstra kapittel som runder av romanen på en mer verdig måte. Elly forlot historien like før superagenten Argylle dro til London for å finne en kodenøkkel med informasjon om de kriminelle aktivitetene til et hemmelig agentsyndikat, og hun har skikkelig skrivesperre. Aner ikke hvor historien er på vei, og har ingen ideer om hva som kan skje videre. I brist på bedre ideer tar hun med seg Alfie på en togtur for å finne inspirasjon, men blir distrahert av en sluskete, skjeggete passasjer i togsetet overfor henne. Han introduserer seg selv som Aidan (Sam Rockwell), en stor fan av «Argylle»-bøkene som hevder at han er en livs levende superspion.

Sekunder senere blir de begge angrepet av flere dusin bevæpnede skurker, og herfra blir hele filmen så øyenrullende tullball-tøysete at det er lett å tro at Elly enten har fått et hjerneslag, drømmer alt sammen eller at vi har havnet rett inn i en av romanene hennes. «Argylle» er heldigvis ikke så åpenbar, og ruller ut noen halvveis snedige vendinger som øker velviljen litt. Men ikke nok til å gjøre dette til noe særlig mer enn en 007-inspirert etterlikning av «Romancing the Stone» (1984), der Kathleen Turner spilte en forfatter som dro ut på actionfylte eventyr med rabagasten Michael Douglas. Et konsept så velbrukt at det ble resirkulert så sent som i 2022 med Sandra Bullock-komedien «The Lost City».

De klisjefylte romanene til Elly Conway er angivelig så nære virkeligheten at hun har vekket interessen til et lyssky spionsyndikat under ledelse av den diabolske skurken Ritter (Bryan Cranston), så den hemmelig agenten Aidan barberer av seg skjegget og klipper håret. Han satser alt på at Ellys overlegne evner som forfatter vil sørge for at hun kan forutsi hvor den virkelige kodenøkkelen befinner seg, og sender dem rundt på en globetrottende actioneventyr til blant annet London, Frankrike, Midtøsten og en enorm oljetanker i Atlanterhavet.

Alt dette er enda mer toskete enn det høres ut, og mangelen på indre logikk i manuset blir enda mer påfallende desto lengre ut i filmen vi kommer. Matthew Vaughn iscenesetter actionscenene med en del energi, men strever med å begrense seg innenfor rammene av en familievennlig PG13-aldersgrense. Hans «Kingsman»-filmer utnyttet sin strenge voksengrense til fulle med frydefull entusiasme, stygg språkbruk og brutale nærkamper - mens «Argylle» må liste seg varsomt rundt en tresifret bodycount av hensyn til sensuren.

For å kompensere prøver Vaughn å skru opp galskapen med action-sekvenser som blant annet inkluderer improvisert kunstløp-knivslagsmål på råolje og synkrondans med fargerike røykbomber, men alt er så overlesset av syntetiske dataeffekter rendyrket dumhet at det er vanskelig å bil særlig begeistret. Det er en ressurs at alltid severdige Sam Rockwell får en sjelden sjanse til å leke actionhelt (og selvfølgelig danse), men hans kjemi med Bryce Dallas Howard er på sitt beste lunken. «Argylle» er dessuten teppebombet av gjestespill fra kjente navn, som inkluderer John Cena, Dua Lipa, Sofia Boutella og Samuel L. Jackson (som tilbringer mesteparten av sin tilmålte spilletid sittende i en lenestol mens han ser på TV).

Jeg kan ikke påstå at dette sprøytet er helt uten underholdningsverdi, men det føles deprimerende at så store ressurser en skuslet bort på en så svak, surrete historie. Matthew Vaughn hevder at dette bare er første film i en trilogi som senere vil bli kombinert med «Kingsman»-universet, men det høres mest ut som ren ønsketenkning. Vanskelig å forestille seg at «Argylle» vil bli noe annet enn en spektakulær flopp på kino, men for Vaughns del er filmen allerede en suksesshistorie. Han finansierte produksjonen uavhengig via sitt eget selskap Marv Studios, og solgte senere filmrettighetene til strømmetjenesten Apple+ for vanvittige 200 millioner dollar. Så du kan trygt vente med å se «Argylle» til du får et gratis prøvetilbud på Apple+ neste gang du oppgraderer mobilen din.