Effektiv historiefortelling

---

4

FILM

«Sulis 1907»

Regi: Nils Gaup

Norge, 2023

---

Gruvedrift i Norge rundt forrige århundreskifte var et farlig og underbetalt blodslit, hvor arbeiderne og deres familier sto lavt i verdi. De som aksepterte laveste lønn fikk arbeid, og arbeidstakerne og deres familier hadde ingen rettigheter ved sykdom, skader eller død. Men i det som også den gang var en dyrtid, ble innføringen av «slavemerket», et blylodd gruvearbeiderne skulle bære rundt halsen, dråpen som fikk det til å flyte over for de rundt tusen gruvearbeiderne i Sulitjelma.

Man skal ha en viss innsikt i norsk historie for å skjønne hva som gjemmer seg under den litt mekaniske tittelen «Sulis 1907». Den spiller på den avgjørende hendelsen for Norge og fagbevegelsen da over tusen arbeidere samlet seg på det islagte Langvatnet og organiserte seg i et titalls fagforeninger tilsluttet Norsk Arbeidsmandsforbund. Dette ble startskuddet for den moderne velferdsstaten, både som en symbolsk og konkret hendelse som inspirerte til fagorganisering over hele landet, og som banet vei for Hovedavtalen som ble inngått i 1935.

Bak de kalde faktaene lå det en rå utbytting av arbeidskraft og en etter hvert gryende klassekamp i et hardt gruvesamfunn hvor administrasjonen med vold og politimakt slo ned på alle forsøk på å organisere seg. Den stadig hissigere rovdriften på utbytte fra de svenske eierne som lå til grunn for streik og opprør blant gruvearbeidere som risikerte liv og lemmer.

Nils Gaup er ikke fremmed for å dramatisere historier fra virkeligheten, enten man går så langt tilbake i tid som «Birkebeinerne» eller til «Kautokeinoopprøret». Sistnevnte blir den fremste målestokken for «Sulis 1907» , som gjennom et fiktivt blår skildrer småkårsfolkets situasjon og dilemma i en omveltningstid. Det hele er fint lagt opp gjennom den svenske unggutten Konrad (Otto Fahlgren).

Konrad blir solgt som slave som 10-åring til en storgård i Nordland hvor han jobber for kost og losji fram til han rømmer som 16-åring da storbonden nekter å betale han lønna han etter alderen har krav på. Som mange andre drar han til Nordens Klondyke, eller «lapplandshelvete» som det også ble kalt. Sulitjelma var i enorm vekst etter funnet av kobber og svovelkis, og drevet av svenske industriherrer var det på begynnelsen av 1900-tallet et av Norges største gruvesamfunn.

Han får etter hvert arbeid i den gruva som blir ansett for å være den hardeste i Sulitjelma, i et arbeidslag som skal bli det ledende i klassekampen og opprøret mot de velstående eierne og deres lakeier. Men som svensk blir han også gjenstand for ekstra oppmerksomhet fra den stedfaste direktøren Olof Wenström (Simon J. Berger), som er en beryktet skikkelse fra virkelighetens Sulitjelma-historie. Wenström lokker Konroad til å bli hans øyne og ører i gruva, og betaler han for å i hemmelighet rapportere om uro og tilløp til kritikk mot ledelsen. Samtidig tas han varmt imot av arbeidslaget, og havner snart i en lojalitetskonflikt som i ytterste konsekvens kan koste han livet.

[ Oliver Lovrenskis romandebut «Da vi var yngre» er et utbrudd av sjelden energi  ]

Det mangler ikke på dramatikk i Nils Gaups versjon av denne historien, som er en av mange fra Nord-Norge som fram til nå er blitt liggende ubehandlet av filmbransjen. Manus er skrevet av Christopher Grøndahl, som sist sto bak en annen sentral historie med «Kampen om Narvik». I «Sulis 1907» lykkes de i måten Konrad-skikkelsen blir et bilde på de dype klasseskillene mellom fattige, underbetalte arbeidstakere og deres familier, og privatkapitalens voktere som hadde loven på sin side. Gaups regi er framfus og dveler bare sjelden ved det personlige. Mens han får fram den barske naturen både i menneskene og omgivelsene, går han bare unntaksvis under huden på de enkeltindividene.

Konrads forelskelse i tjenestejenta Johanna (Pernille Sandøy) er åpenbart konstruert for syns skyld, for å skape en menneskelig nerve som supplerer arbeidernes kameratskap og dramaturgien i spillet ledelsen legger opp til. Forholdet dem imellom kunne med fordel vært bygd bedre ut. Den unge sosialistiske fagbevegelsens agitator, spilt av Alexandra Gjerpen, er heller ikke vektlagt som annet enn en perifer kraft. Årsaken til at hun blir katalysatoren i arbeidernes oppstand mot gruveledelsen er underfortalt, og det til tross for at Gjerpens skikkelse med rød lue og flammende tale bygges på en av filmens få virkelige forelegg, Helene Ugland. Med tanke på filmens tematikk og de friske frihetene Gaup og Grøndahl bevilger seg i den fiktive rammehistorien, er det pussig at ikke Ugland-skikkelsen blir mer enn et fragment.

Stø som fjell er kanskje ikke helt dekkende i denne sammenhengen, selv om fundamentet i fortellingen er solid. Berget rundt Sulitjelma er porøst, og når Wenström beordrer at bergfestene inne i gruvegangene skal sprenges og erstattes med trepilarer for å få ut de siste malmrestene, blir det et bilde på hvordan kapitalismens grådighet rammer arbeiderne, men også på hvordan kynismen fører til at myndighetene graver sin egen grav når arbeiderne ikke lenger har andre valg enn å ta i bruk det eneste våpnene de har. Samhold og fellesskap.

Otto Fahlgren bærer godt rollen som en ung arbeider som gradvis «våkner» og må velge side. Men persongalleriet rundt han blir mer og mindre sjablongaktig. Svenske Simon J. Berger, kjent fra «Exit», spiller også her en unyansert skittstøvel av en kapitalist, mens Kristoffer Sagmo Aalberg, Stig Henrik Hoff og Mads Sjøgård Pettersen spiller de fremste profilene blant gruvearbeiderne. I rollen som arbeidslagets leder Rasmus har endelig Rune Temte fått god, om enn liten rolle i en norsk film.

Som vanlig omgir Gaup seg med et solid lag på foto (Anders Bohman), lyd og produksjonsdesign, som ut fra begrensete muligheter gjenskaper et karrig gruvesamfunn. De mange koreograferte slåsscenene og de voldsomme scenene inne i berget er skapt med omhu for detaljer og troverdighet. Gaup har selv brukt betegnelsen «spagettiwestern», noe som stemmer både når det gjelder oppbygning og bruken av Roy Westads originalmusikk.

Alt i alt løfter gode krefter fram det historiske aspektet og gjør «Sulis 1907» til en spenningsmettet film som fungerer på både på et rent underholdende plan, og som en viktig brikke i fortellingen om det moderne Norge.