– En enorm holdbarhet i denne musikken

– Det skjedde jo litt det året der, sier Thor Greni – bandleder i Undertakers Circus – om 1973. Da slapp bandet sin legendariske skive «Ragnarock», med låter som står seg fremdeles. Han var bare 21 år på det tidspunktet.

– Det er helt utrolig å tenke på, at platen skulle holde tidens tann så godt. Desto morsommere at det er låtene som lever videre, sier Greni (75) til NTB, og forteller om en ung progfan som kom på konsert og kunne alle sangene.

Bigbang-fan

– Han hadde tatt med seg faren sin på 55 år som var Bigbang-fan, ler sirkussjefen – som altså er far til Øystein Greni. Junior ga ut en av låtene fra pappas plate, «Nettenes prinsesse», som «Long Distance Man» med Bigbang.

Undertakers Circus har sluppet to nye låter før jubileumskonserten på Parkteatret i Oslo 15. september. Den ene av dem, «Pass deg gutten min», kan virke som en kommentar til hendelsene i Kongo – i tråd med at gruppen i sin tid var det første rockebandet med samfunnskritiske tekster på norsk.

– Vi holder på dette! Det er en tradisjon – selv om jeg får kjeft av sønnen min for fortsatt å være politisk når jeg er bestefar. Man er den man er, sier Greni senior.

Bok underveis

I tillegg til jubileumskonsert, konsert på Rockheim i november, gjenutgivelse av «Ragnarock» og nye låter vanker det dessuten en bok i serien «Norske Albumklassikere», viet nettopp «Ragnarock». Den er skrevet av Solveig Nygaard Langvad (34), gartner, språkviter og journalist, som konstaterer:

– Det er en enorm holdbarhet i denne musikken. Gode sanger, gode blåsearrangementer som løfter dem, og kjempegode tekster.

Da hun fikk lyst til å skrive i Albumklassiker-bokserien, var «Ragnarock» den første platen hun tenkte på.

– Jeg har litt gubbete musikksmak, ler hun og føyer til at hun tenkte det var gøy at en ny generasjon skrev om platen. Inngangen hennes var gjennom Bigbang, slik mange nye fans finner veien til Undertakers Circus.

– Jeg tror musikken er interessant for ganske mange. Streaming har gjort det mulig for flere å oppdage veldig mye som de ellers ikke ville fått hørt. Det er kvaliteten som gjør at de fortsatt blir lyttet til, og ikke bare nostalgi, sier Nygaard Langvad, som også trekker også frem Junipher Greens «Friendship» som «en kjempeplate det er verdt å høre på i dag».

Allerede i gang

Riktignok kom Junipher Green – av Club 7-folket gjerne kalt Jupiter Grønn – med «Friendship» i 1971. Femtiårsfeiringen som nå er i gang for albumet er to år pandemiforsinket.

Nå skal gruppen skape progfest på Rockefeller 28. september for å feire det som var Norges første dobbeltalbum, produsert av Harald Are Lund og med cover av Odd Nerdrum.

Allerede har Junipher Greene gjort et knippe jubileumskonserter rundt i landet denne måneden. En boks med nyutgivelser av fire album er også underveis for gruppen, som ble nominert til Rockheim Hall of Fame i 2019.

Store ambisjoner

Sist ut med jubileumskonsert denne høsten er Ruphus, som 25. oktober på Rockefeller i Oslo markerer at det er 50 år siden de slapp debutalbumet «New Born Day». De har vært gjenforent ved et par anledninger, senest i 2019.

– Det å spille progrock på tidlig 70-tall var ikke ensbetydende med platekontrakt, men vi hadde store ambisjoner, og visste at vi var på gang med noe stort. Det det ga oss jo et ekstra kick at vi fikk platekontrakt med selveste Polydor, Universal i dag, sier Kjell Larsen i Ruphus og forteller at bandet leide seg inn på klubbhuset til Meråker Skytterlag sommeren 1973.

– Der bodde vi på flatseng mellom gitarforsterkere og trommer i en måned for å øve. Så gikk vi i Rosenborg Studio på høsten og spilte plata rett inn på fem dager. Vi fikk kjempekritikker og masse oppmerksomhet, men Norge var nok ikke helt klar for progrock. Litt utenfor de store byene var det ofte glissent i salen. Vi hadde et relativt fleksibelt forhold til taktstreker, så vi ble aldri booket til dans, men vi var blant de aller første konsertbandene, og kan vel kalles løypemannskap for alt som har skjedd senere, sier Larsen til NTB.

Ruphus kommer snart med en ny låt, «Born in a Golden Age», innspilt i Rainbow-studioet som en av bandets første vokalister, Gudny Aspaas, innehar.

– Vi var to vokalister, Rune Sundby og jeg, og vi utfylte hverandre sangmessig i krevende partier, minnes Aspaas. Som til NTB tidligere har fortalt om hvordan Ruphus fikk en celeber tilhører etter at Frank Zappa hadde spilt på Kalvøya sommeren 1973.

– Han kom på Club 7 og hørte på oss!

Banet vei

– Det er utrolig kult at interessen for gammelproggerne har økt så mye at det har blitt ny grobunn for livekonserter. De har banet vei for mange nyere artister, og på tide at de får sin hyllest, sier Christer Falck, som har gjenutgitt en rekke norske progskiver i sin «Norske Albumklassikere»-serie.

– Det var en utskjelt sjanger en periode, og nå kan ikke verden få nok. Norge har jo blitt et progland med månedlige utgivelser av nye norske proghelter. Mye av det kan nok tilgodeses av vår rike proghistorie.

Blant de mest solgte førstegenerasjons progplatene i Falcks plateserie er Undertakers Circus, Saft, Popol Ace/Vuh, Høst, Aunt Mary og Difference. Og det er ikke bare norske publikummere som er interessert: Ifølge Falck er japanere og amerikanere også «svært ivrige».

Undertakers Circus spiller på Parkteatret i Oslo fredag 15. september.

---

Fakta om progbandene:

* Undertakers Circus, startet på Lillestrøm i 1967. Består i dag av Thor Sigbjørn Greni, Stein Gudmundsen, Ketil Gulbrandsen, Espen Liland, Lasse Hafreager, Frode Kildahl, Rune Endal, Kjell Kristoffersen, Kim Koffeld, Audun Os, Lena M. Petterson og Elena Khimich.

* Junipher Greene, startet opp i 1966 i Oslo og har ifølge eget utsagn siden aldri sluttet. Består fra 2008 av Freddy Dahl, Bent Åserud, Geir Bøhren, Øyvind Vilbo og Jon Willy Rydningen.

* Ruphus, startet i Oslo i 1970. På jubileumskonserten stiller følgende fra originalbesetningen opp: Gudny Aspaas, Rune Sundby, Håkon Graf, Kjell Larsen og Asle Nilsen.

---