Kultur

Det er liv laga for Ingrid Winter

Den bekymrede og mismodige Ingrid Winter er tilbake i ny roman signert Janne S. Drangsholt.

Dagsavisen anmelder

Av Turid Larsen

---

ROMAN

Janne S. Drangsholt

«Winterferie»

Tiden

---

Etter fem års taushet dukker nå Ingrid Winter opp som nyslått professor i engelsk litteratur i Janne S. Drangsholts roman «Winterferie». Det hele servert med gjenkjennelig lett, frisk og freidig humor.

Gjennom tre tidligere romaner med samme forteller har forfatteren vist oss familieliv i den velbergede middelklassen - med en forførende latter og et haleheng av bekymringer og alvor. Dette halehenget er blitt lengre, kanskje fordi Ingrid Winter er blitt eldre. Hun oppdager til sin sorg at de små barna er blitt store. Avgrunnen åpner seg foran Ingrid Winter, mor til tre døtre som snart skal fly ut av redet. Den barnløse familien truer, Tosomheten med ektemann Bjørnar virker også truende.

Janne S. Drangsholt er ute med sin fjerde bok om Ingrid Winter. – «Winterferie» handler om den ferien som både er heseblesende, for den er jo ikke så lang, samtidig som den er fylt opp av forventninger til hva man skal rekke, sier forfatteren. Foto: Tiden

Janne S. Drangsholt: «Winterferie» (NTB kultur)

Ytterligere stress og ubehag bringes inn med foreldrenes 75-årsdag, som skal feires i Roma med storfamilien. Ubehag skaper også naboparet Katti og Steinars skilsmisse. Og professor-tittelen bringer på ingen måte ro og tilbaketrekning. Snarere tvert imot. Universitetet har fått en ny og engasjert instituttbestyrer med MA i endringsledelse. Endringer som den nyslåtte professoren nå får rett i fanget. Akademia er ikke lenger for huleboere, og Ingrid Winter befinner seg plutselig som ekspert på visuell kultur i NRK.

[ Boka hennes er en moderne klassiker. Men myndighetene i Tsitsi Dangarembgas hjemland kan ikke fordra henne ]

Konstruktiv, innovativ og framtidsrettet er de nye stikkordene for en professor. Ingrid Winter som gledet seg til å synke ned i en lengre refleksjon over Mary Shelleys «Frankenstein» og dobbeltgjengermotivet i litteratur og psykologi, får plutselig helt andre utfordringer. Hun som bare ønsker å være en klassisk professor. Til overmål ringer søsteren Erle og forteller at hun er blitt forfatter med nyutgitt bok om skilsmisse. En forventet suksess. En søster som aldri har vært interessert i litteratur. «Bøker er jo så 1997», påpeker denne søsteren.

[ Storslagent i blått og gult på Blaafarveværket (+) ]

Janne S. Drangsholt pirker med elegante spark og stikk i den akademiske verden. Kanskje kan det til tider bli mye og i overkant fjærlett. Men Janne S. Drangsholt skriver underholdning som imponerer, med en gjennomgående elegant veksling mellom privatliv, arbeidsliv og etter hvert italiensk ferieliv. Og alvoret er aldri fraværende, men pent bakt inn i teksten. Innvendingen må være at ferieturen til Roma med storfamilien blir viet mindre plass enn forventet. Et ikke ukjent plot, som likevel skaper forventninger om ubehagelige overraskelser og avsløringer og mulige små katastrofer. De kommer, men helt i slutten av romanen.

Det er forholdet til barna, til Bjørnar og det moderne, akademiske liv som er hovedtemaet. Dette hverdagslivet som ruller fram med sin egen logikk og sine hesblesende krav. Dette er en scene der Janne S. Drangsholt behersker timing og replikker med fine vekslinger. De tre døtrene blir skarpt lyssatt, med freidige ord om liv og lære, og ektemann Bjørnar får sin dose med karakteristikker, ispedd noen velvillige spark til østland versus vestland. Og alvoret siver fram mellom linjene. Kjærligheten til ektemannen er kanskje ikke blitt dyrket med påpasselighet. I tillegg kommer den pirrende uroen over fremtiden med barn som snart forsvinner ut av redet, Det er liv laga for Ingrid Winter, en sympatisk og litt engstelig professor - og sånn sett en svært original heltinne.