Kulturelle afrikanske møter

---

KUNST

Acaye Kerunen

«Sacred rain»

RAM galleri, Oslo

Til 15. mai 2023

---

Enkelte vil møte seg selv i døren når de går inn i RAM galleri i Kvadraturen. En voksen (vestlig) betrakter kan komme til å knytte ugandiske Acaye Kerunens store, flettede objekter til oppfatningen vi i vesten hadde av det vi tidligere kalte «primitive» samfunn. Den fordomsfulle ser bare objekter som spiller på tradisjonelle håndverksteknikker og symboltunge bruksmåter. Men disse kunstverkene er mye mer enn rene representasjonsobjekter for en tradisjonsrik, afrikansk kultur.

Acaye Kerunen vrir og vender på håndverksteknikkene og skaper store installasjoner der formene bøyes og objektene settes sammen i nye, meningsfylte sammenhenger. I Vesten ville vi kalt dem «assistenter» når hun sysselsetter flere titalls kvinner som lager kunstverkene etter hennes instruksjoner. Det hører med at håndverkerne spøker med at de ikke helt forstår hvorfor de ikke skal lage «ordentlige» gjenstander, som kurver og matter. Men det sentrale her er at mye i afrikansk kunstproduksjon blir til som en kollektiv innsats, der kvinnenes dype kunnskaper om veving, fletting, farging og de ulike materialenes egenskaper blir ivaretatt og videreført til nye generasjoner. Her hjemme ser vi parallelle historier der mange tradisjonelle håndverksteknikker er i ferd med å dø ut, og i beste fall blir ivaretatt av museer og andre kulturinstitusjoner.

Det viktigste i denne sammenhengen er at Acaye Kerunen skaper en estetisk ramme som gjør verkene til attraktive kunstverk. Måten hun setter sammen og kombinerer objekter på åpner for interessante historier og fortellinger som knytter an til både nedarvede tradisjoner og nye, kulturelle møter. Samtidig som hun opererer på en internasjonal samtidskunstscene, ivaretar hun lokal kunnskap og tradisjon, blant annet ved å titulere kunsten på lokale, ugandiske språk som Alur, Swahili og Luganda. Utstillingens tittelverk, «Sacred rain» heter egentlig «Kot ubino». De andre titlene er «Banange»; «Kakare»; «Twemanise»; og «Wa ngler».

Det er grunn til å sette kryss i taket for at Kampala-bosatte Acaye Kerunen stiller ut i Oslo. Vi får sjelden se afrikanske kunstnere som fortsatt bor i Afrika. Dette er første gang hun vises i Skandinavia. Gjennombruddet kom på Venezia-biennalen i fjor, da hun stilte ut sammen med Collin Sekajugo i Ugandas første, nasjonale paviljong. Utstillingen ble hedret med en «special mention». Flere av verkene vises i Oslo.

Afrikansk kunst er i vinden internasjonalt. Kunstnere fra det store kontinentet har overtatt den internasjonale kunstverdenens trendfølsomme interesse. Etter 2000-tallets kinesiske bølge, har det rådende politiske klimaet redusert interessen for kinesisk kunst betydelig. I stedet har Afrika styrket sin posisjon, med flere betydelige kunstnere og store utstillinger.

[ Lars Elton: – Hun har vært usynlig ]

Her hjemme har vi dyktige speidere som vet å invitere sentrale afrikanske kunstnere. I 2019 viste Vestfossen en stor, kollektiv afrikansk utstilling, «Kubatana». Utstillingens kurator, Kristin Hjellegjerde, viser mange afrikanske kunstnere i sine gallerier i London og Berlin. I London er en egen kunstmesse viet afrikansk kunst. I 2015, viste Kunstbanken på Hamar afrikansk kunsts «grand old man», El Anatsui. Han jobber på samme måte som Acaye Kerunen, med et stort antall medarbeidere som setter sammen kunstverkene. Tidligere samme år viste Akershus kunstsenter (forløperen for Nitja på Lillestrøm) en stor utstilling med Zanele Muholi. Fotografen jobber med blant annet LHBT-problematikk, og er blitt den internasjonale kunstverdenens yndlingsfigur. Ett av hennes store portretter pryder trappegangen opp til biblioteket i Nasjonalmuseet.

[ Det lyser av Chagalls mørke samfunnssyn (+) ]

Problemet med det siste er at Nasjonalmuseet eller andre museer ikke gjorde innkjøp på noen av disse utstillingene. Nasjonalmuseets Muholi-portrett er innkjøpt senere. Det må ha kostet en liten formue. Da hun stilte ut på Akershus kunstsenter hadde kunsten hennes et helt annet prisnivå enn det hun ligger på i dag.

Det samme kan gjenta seg. RAM galleri har to av utstillingens fem, store verk til salgs. De andre er lånt inn fra betydelige samlinger i London og New York. Acaye Kerunen har en relativt kort karriere, men prisene er allerede skrudd i været. Det innebærer at de to tilgjengelige verkene langt ifra er «rimelige». Men det er stor sannsynlighet for at prisene vil fortsette å stige. Det er også stor sannsynlighet for at hun vil bli mer berømt enn hun er nå. Så det gjenstår å se om noen av landets kunstmuseer kjenner sin besøkstid og går til innkjøp av Acaye Kerunens kunst.

[ Brenna enig med Helga Pedersen: – Krise ]