---
Carl I. Hagen, stortingsrepresentant (FrP)
Ellen Horn, tidligere kulturminister (Ap)
Erik Hagelsteen Vik, tidligere førstebetjent, Kripos
Erling Folkvord, tidligere stortingsrepresentant (RV)
Thorvald Steen, tidligere leder i Den norske Forfatterforening
Vigdis Hjorth, tidligere nestleder i Den norske Forfatterforening
Viggo Trosdahl, tidligere politibetjent
---
Høsten 1993 klarte en leiemorder nesten å drepe forlagssjef William Nygaard i Aschehoug. Forlaget hadde utgitt Salman Rushdies roman Sataniske vers. Irans Ayatollah Khomeini hadde oppfordret alle muslimer til å likvidere enhver som medvirket til oversettelse eller utgivelse. Før attentatet mot Nygaard hadde oversettere i Japan og Tyrkia overlevd drapsforsøk. En tredje oversetter ble myrdet i Italia.
Så det var ikke så rart at norske media raskt rettet søkelyset mot Irans fryktede etterretningstjeneste. Oslopolitiet så derimot en annen vei og etterforsket i Nygaards omgangskrets. Dette gir jo ofte nyttige opplysninger i «vanlige» drapssaker.
13 måneder før attentatet mot forlagssjef Nygaard skjedde noe liknende i Tyskland. Dette hadde ikke noe å gjøre med Sataniske vers. Fire kurdiske eksilpolitikere fra Iran ble likvidert på restaurant Mykonos i Berlin. Tysk politi arresterte personer de mente var leiemordere, kjøpt og betalt fra Iran. Fra regjeringshold i Bonn fikk påtalemyndigheten da en oppfordring om å unngå en tiltale som pekte mot Iran. Riksadvokat Alexander von Stahl avviste regjeringens forsøk på politisk overstyring. Rettssaken mot drapsmennene fra Mykonos startet samme måned som Nygaard ble skutt.
Etter at leiemorderne var dømt ga bistandsadvokat Hans-Joachim Ehrig ut en bok om saken. Han beskrev avsløringa av det politiske presset mot Riksadvokaten etter at Irans etterretningsminister Falahian hadde besøkt statssekretær Schmidbauer. Advokat Ehrig beskriver hvordan statssekretæren midt under rettssaken gikk ut i media for å skjule Irans rolle:
«Statssekretær Schmidbauer, (…) sa at ‘Den som kjenner detaljene [i saken], vil komme til andre konklusjoner.’ Men han gjorde opp regning uten vert. Rettens administrator, Kubsch, anmodet prompte han [Schmidbauer] og kanslerkontoret til å forklare seg og legge frem det de hadde av tilleggsinformasjon. Etter begjæring fra bistandsadvokatene ble han ført som vitne og tatt i ed. På denne måten ble det kjent at han overhodet ikke var i besittelse av motstridende detaljkunnskaper. På denne måten ble også Falahians ønske om at saken måtte avvises kjent for offentligheten, noe som Schmidbauer hadde holdt hemmelig for den tyske Forbundsdagen.»
Kilde: Politiets oversettelse av bokens forord.
[ Schibsted-eier vil saksøke staten for planlagt masseovervåking av deg og meg og andre norske borgere ]
Da Berlin kammerrett i april 1997 dømte leiemorderne, skrev Süddeutsche Zeitung: «Mykonosdommen vil gå inn ikke bare i tysk rettshistorie. For første gang har en høyere domstol klart og tydelig holdt det sittende regimet i et annet land ansvarlig i en drapssak.» Dommen skapte diplomatiske bølger. De fleste EU-landene kalte straks heim sine ambassadører i Iran.
Drapsforsøket på forlagssjef Nygaard var på 1990-tallet den kriminalsaken i Norge som vakte interesse i utenlandske media. En arrestasjon av en mistenkt kunne raskt bli en utenrikspolitisk sak, og en stor mediesak. Den hadde jo likhetstrekk med Mykonos-saken.
Da leiemorderne ble dømt, hadde etterforskere i Oslo-politiet lenge arbeidet med «Iran-sporet.» På nyåret i 1998, mente de at de sto foran et gjennombrudd. William Nygaard ble i mars 1998 invitert til et møte hos politimester Ingelin Killengreen. Hun orienterte om den nye situasjonen.
Lørdag 28. mars 1998 arresterte politiet 24 år gamle Ali. Politiadvokaten mente at nye vitneforklaringer og annet nytt bevismateriale var nok til å få han varetektsfengslet.
Vedtaket om å framstille Ali i forhørsretten for varetektsfengsling, var en påtalemessig beslutning. Det er klare grenser mellom retts- og påtaleseksjonen og de andre avdelingene i Oslo-politiet. Bare politimesteren personlig eller en statsadvokat kan oppheve en påtalemessig beslutning.
Da skjer det som, så langt vi vet, er enestående i norsk kriminalhistorie:
Etter å ha sluppet fri den mistenkte, kan det virke som om visepolitimesteren eller andre ledere i Oslo-politiet stanset etterforskningen. Alle saksdokumenter ble låst ned i en stor kasse.
Politimester Ingelin Killengreen hadde deltatt i planleggingen av arrestasjonen. Nå hemmeligholdt politiledelsen visepolitimester Andresens regelbrudd i mer enn ti år. Da var alt forlengst strafferettslig foreldet.
Er det sannsynlig at Oslos nyutnevnte visepolitimester løslot den eneste mistenkte i Nygaard-saken helt på eget initiativ? Hvorfor brøt han spillereglene? Hvorfor fikk han ingen disiplinærstraff? Hvorfor hemmeligholdt Oslos politimester dette tilsynelatende regelbruddet i mer enn 10 år?
Kan de som i Nygaard-saken hindret etterforsking av «Iran-sporet», ha blitt utsatt for den typen politisk press som Tysklands regjering i all stillhet rettet mot riksadvokat von Stahl i Mykonos-saken? Er forskjellen i så fall at norske embetskvinner og menn sa ja, der von Stahl sa nei?
Vi mener befolkningen har krav på å få vite hvordan og hvorfor politiledelsen i hovedstaden sviktet så fullstendig. Både daværende politimester, visepolitimester og flere som kjenner hver sine deler av sannheten lever fortsatt.
Vi oppfordrer dere til å snakke. 25 års taushet er nok!
---
William Nygaard-saken
- 11. oktober 1993 ble forlagssjef William Nygaard i Aschehoug skutt og livstruende skadd utenfor sin bolig i Dagaliveien i Oslo.
- Gjerningsmannen ble ikke tatt, men det er alminnelig antatt at attentatet ble utført av en person som adlød en fatwa om å drepe alle som ga ut boken «Sataniske vers», noe Nygaards forlag gjorde.
- Saken ble henlagt i 2007, men etter kritikk mot politiet ble etterforskningen gjenopptatt i 2009.
- Visepolitimester Roger Andresen i Oslo politidistrikt ble i 2011 gransket av Spesialenheten for uforstand i tjenesten i forbindelse med Nygaard-saken. Granskingen skjedde etter at en mistenkt i saken ble løslatt. Andresen ble frikjent, men granskningen avdekket ifølge NRK en rekke grove taktiske og juridiske feilvurderinger under etterforskningen.
- Flere personer ble i 2018 siktet for drapsforsøk, samt etter den gamle straffelovens paragraf 99 a, som omfatter angrep på sentrale samfunnsinteresser. Dette ble kjent få dager før saken blir foreldet.
Kilder: NRK, NTB
---