Kultur

Stiller spørsmål i Stortinget etter Traavik-avslag

Striden om kunstner Morten Traavik og hans «Sløserikommisjonen» får nå etterspill i Stortinget. H og Frp krever svar fra kulturministeren om Kulturrådets tildelinger, etter at Traavik fikk avslag på støtte. Kulturrådet uttrykker bekymring.

– Morten Traavik-saken viser at det er relevant å stille spørsmål om Kulturrådets legitimitet. Jeg er spent på hva kulturministeren svarer, kommenterer Silje Hjemdal (Frp) til Dagsavisen.

Sist uke fikk Morten Traaviks scenekunstkompani Traavik.info avslag fra Kulturrådet på søknad om kunstnerskapstøtte.

I 2021 satte Traavik opp den omstridte forestillingen «Sløserikommisjonen» sammen med den såkalte Sløseriombudsmannen Are Søberg. På Facebook-siden «Sløseriombudsmannen» har Søberg bl.a. kritisert Kulturrådets tildelinger til scenekunstfeltet.

I flere medier har Traavik hevdet at avslaget på støttesøknaden var en straff for kritikk av Kulturrådet. Rådsleder og leder for scenekunstutvalget har avvist at avslaget var politisk motivert. Morten Traavik viser til at hans kompani har fått støtte fra Kulturrådet jevnlig siden 1998.

Etterlyser åpenhet

Flere har kritisert Kulturrådets praksis ved tildelinger, der det ikke gis begrunnelser ved avslag.

Nå krever stortingsrepresentantene Silje Hjemdal (Frp) og Tage Pettersen (H) svar fra kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) etter avslaget til Morten Traavik. Begge har denne uka stilt skriftlige spørsmål i Stortinget til kulturministeren.

Silje Hjemdal (FrP), medlem i Stortingets familie- og kulturkomite

«Vil statsråden sikre mer åpenhet i kulturrådets såkalte skjønnsmessige vurderinger, og vil statsråden være med på å gjøre prosessen mer legitim?» heter det i Hjemdals spørsmål til kulturministeren.

– Vi kan ikke slå oss til ro med det vanlige svaret om armlengdes avstand. Problemet er at Kulturrådets tildelinger skjer i lukkede rom, der store summer av skattebetalernes penger fordeles. Jeg skjønner at flere nå stiller spørsmål etter at en kunstner som har fått støtte gjennom mange år, men så ytrer seg kritisk om Kulturrådet, har istet støtte, sier Silje Hjemdal, som sitter i Stortingets familie- og kulturkomité for Fremskrittspartiet.

Prinsippet om armlengdes avstand, som Ytringsfrihetskommisjonen har foreslått lovfestet, skal sikre at kunstfeltet er uavhengig av offentlige myndigheter, og at kunstfaglige vurderinger ikke påvirkes politisk.

– Gjennom flere år har Fremskrittspartiet vært kritisk til hvordan Kulturrådet fordeler offentlige midler. Før ble jeg latterliggjort. Nå registrer jeg at stadig flere setter spørsmålstegn ved Kulturrådets praksis, som min kollega i kulturkomiteen, Tage Pettersen, sier Hjemdal.

I sitt spørsmål til kulturministeren kritiserer hun Kulturrådets tildelingskriterier. «De fleste av tildelingene skjer gjennom såkalte skjønnsmessige vurderinger. Disse er vanskelige å etterprøve, og det er lett å mistenke alternative motiv» skriver Hjemdal, som konkluderer: «Alternativt kan man se for seg at publikumsoppslutning kan bli en viktigere komponent i tildelingskriteriene».

– Frps primære mål er å legge ned Kulturrådet og fordele midlene på andre måter. Som et minimum må Kulturrådet være mer transparent enn i dag, sier Hjemdal til Dagsavisen.

Inhabile

«Hvordan skal Kultur- og likestillingsdepartementet sikre et kritisk menings- og ytringsmangfold gjennom Kulturrådets fagfellebaserte tildelingsprosesser?» heter det i spørsmålet fra Tage Pettersen (H), som er første nestleder i familie- og kulturkomiteen.

– Det å stille spørsmål ved Kulturrådets praksis kan ikke være i konflikt med prinsippet om armlengdes avstand. Målet er å skape åpenhet rundt beslutningene i Kulturrådet, sier Tage Pettersen. I sitt skriftlige spørsmål til Trettebergstuen viser han til Traavik-saken: «I vedtak av Kulturrådet 29. august fikk scenekompaniet Traavik.info for første gang på mange år ikke fornyet statsstøtte av et fagfelleutvalg der bl.a. tre av ti utvalgsmedlemmer meldte seg inhabile etter innsigelse fra kompaniet selv».

Tage Pettersen (H) gratulerer Vibeke Fürst Haugen med stillingen som ny kringkastingssjef. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

39 scenekunstgrupper søkte Kulturrådet om finansiering for 2022-2027, seks av søkerne fikk støtte. Traaviks scenekompani hadde søkt om 4,5 millioner årlig. I forrige periode 2017–2022 fikk Traavik 3,7 millioner årlig gjennom ordningen.

Kulturrådet fordeler årlig drøyt en milliard kroner i midler fra det statlige Kulturfondet, til fordeling på kunstfeltet, inkludert scenekunst, litteratur, musikk, bildekunst m.m. Kulturrådet oppnevner fagutvalg som vurderer søknader innenfor de forskjellige ordningene.

Redd for å ytre seg kritisk

Tage Pettersen (H) viser også til Ytringsfrihetskommisjonens ferske utredning om ytringsfrihetens kår i Norge.

– Min grunn til å stille spørsmål er det Ytringsfrihetskommisjonen rapport peker på: det er lite rom for uenighet i deler av kunstfeltet, ytringsrommet er trangt. Denne debatten har nå blitt aktualisert ved Traavik-saken, sier Pettersen.

– Fritt Ords undersøkelse «Kunstnere vurderer ytringsfrihet» fra 2020 peker på at 34 prosent av kunstnere er redd for å ytre seg kritisk i debatter på grunn av mulige konsekvenser for tildelinger av støtte. Da må vi ta debatten på politisk nivå. Har de som forvalter og fordeler nærmere en milliard av fellesskapets midler den nødvendige distansen til de som mottar støtten? Kan det gå ut over folks tillit når systemet ikke er transparent og åpent? spør Pettersen.

Pettersen viser også til dokumentarfilmen om Traaviks forestilling «Sløserikommisjonen», «Prosjekt sløseri», lagt ut på NRK for to uker siden.

– 200.000 har sett denne dokumentaren om Traavik og «Sløserikommisjonen». Det er stort engasjement rundt denne debatten. Som samfunn ønsker vi at kultur skal provosere og utfordre. Samtidig aksepterer ikke deler av det samme kulturfeltet når andre har andre meninger om kunst og kulturuttrykk, mener Pettersen.

Skriftlige spørsmål i Stortinget må besvares av statsråden innen seks virkedager.

Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) har ikke gitt kommentar til spørsmålene fra Silje Hjemdal (Frp) og Tage Pettersen (H) innen Dagsavisens deadline torsdag ettermiddag.

Kulturråd-leder svarer: Har full åpenhet

– Vi ser med bekymring på at det fremsettes ønsker om at tildelinger skal skje ut fra mer objektive kriterier uten en grundig faglig vurdering. Kunst- og kulturfeltet er i stadig bevegelse. Tildelinger ut fra mer formelle kriterier vil ikke fange opp disse endringene i like stor grad som kunstfaglige vurderinger gjør. Vi risikerer et mer ensretta og mindre mangfoldig kulturliv, kommenterer Sigurd Løvåsen, leder for Kulturrådet.

Sigmund Løvåsen, leder for Norsk kulturråd, tidligere leder for Den norske Forfatterforening. Her i 2015

– Søknadsvurdering i Kulturfondets 43 ulike tilskuddsordninger blir gjort av 23 fagutvalg. Medlemmene har ulik bakgrunn, bosted og kompetanse. Å forvalte Kulturfondet er et stort ansvar som vi best tar ved å sørge for at søknader blir vurdert av kompetente fagfolk som kan det feltet det søkes tilskudd til. Åpenhet og transparens er viktige idealer som Kulturrådet skal fortsette å forbedre der det er mulig. Kulturrådet har full åpenhet om innretning av ulike tilskuddsordninger, retningslinjer for ordningene, hvem som sitter i fagutvalgene og skal vurdere søknader, innsynsmulighet i enkeltsøknader, og vi publiserer lister over tildelinger og avslag på våre nettsider.

Løvåsen viser til at det vil kreve store ressurser å gi begrunnelser for alle vedtak om støtte.

– Ordningene under Kulturfondet mottar omkring 8.000 søknader i året. En stor del av de 5.000 som får avslag, får det fordi vi har for trange budsjetter. Å skulle gi skriftlige, kunstfaglige begrunnelser til alle ville vært enormt ressurskrevende. I utvalgene foregår komplekse diskusjoner der hver søknad skal vurderes for seg, men også opp mot resten av søknadsbunken og hva som rører seg ut i kulturlivet.

– Skal en vurdere innføring av begrunnelser må en også spørre om begrunnelser kan ha en negativ virkning. Vil det kunne virke styrende for kommende søknader og dermed for hvilket kunst- og kulturtilbud vi får? Hva som ligger til grunn for utvalgenes vurderinger står i hver ordnings retningslinjer. Kulturrådet har større tro på å styrke veiledningen av søkerne, kommenterer Sigurd Løvåsen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen