Stallone med superkrefter

---

3

FILM

«Samaritan»

Regi: Julius Avery

USA, 2022

---

Sylvester Stallone er kanskje stivere til beins nå og har litt problemer med ryggen, men er fortsatt i stand til å sparke rumpe på fullgodt nivå med muskelbunter som knapt har halvparten av hans livserfaring. Synd Amazon Prime-premieren «Samaritan» har blitt et såpass ufokusert sammensurium av slitne superhelt-klisjeer, som attpåtil insisterer på å være forholdsvis familievennlig. Dette skulle opprinnelig ha vært en god, gammeldags kinofilm, før pandemien forandret slagplanene og «Samaritan» isteden ble solgt til Jeff Bezos. Av en eller annen grunn ser det ut til at de voldsomme kampscenene er tonet drastisk ned for å forsikre en lavere PG-13-aldersgrense. Noe som ville ha vært forståelig hvis «Samaritan» ble satt opp på kino i USA, men virker direkte ubegripelig for en film sluppet på samme strømmekanal som har gjort den hemningsløst grenseoverskridende superhelt-serien «The Boys» til en sånn enorm suksess.

[ Anmeldelse: «Ringenes Herre: Maktens ringer» kan bli en av de største begivenhetene i TV-dramaets historie ]

«Samaritan» minner mest om noe Stallone kunne ha filmet på nittitallet mens Schwarzenegger var travelt opptatt med «Last Action Hero»; og mer et resultat av kreative kompromisser enn en klar visjon. Regissør Julius Avery demonstrerer fint lite av den visuelle oppfinnsomheten han fremviste i det underholdende nazizombie-eventyret «Overlord» (2018), og virker ikke helt sikker på hva han egentlig prøver å lage her. Kanskje en politisk klassekampsatire i stil med Paul Verhoevens «RoboCop» (som vi får noen åpenbare referanser til), muligens en lavbudsjetthyllest til «Terminator 2» og «Unbreakable». Eventuelt en nostalgisk mimretur tilbake til en uskyldigere æra da ikke nitti prosent av alle filmer inneholdt superhelter, på den tiden en historie som «Samaritan» kunne ha skilt seg ut litt.

Vi befinner oss i Granite City, en by som har mistet alt håp. Dominert av nedgangstider, dyp fattigdom, arbeidsløshet og økende misnøye. Så en verden ikke helt ulik vår egen akkurat nå. Den samme gamle historien: de rikeste blir rikere. De fattige betaler prisen. Politikerne maler sine egne kaker. Sånn som det alltid har vært. Men tilværelsen var ikke alltid så ille i Granite City, som i bedre tider var beskyttet av superhelten Samaritan. Den ene av to brødre utstyrt med overmenneskelig styrke og noe tilnærmet usårbarhet. Den andre broren ble overmannet av raseri og hevnbegjær; mens han tok rollen som superskurken Nemesis. Alt kulminerte i et brutalt basketak mellom superbrødrene, som endte med at de begge tilsynelatende omkom i et flammehav. Det er i alle fall hva urbane legender hevder. Andre rykter hevder at Samaritan overlevde, og har levd i skjul siden den gangen.

[ «Krigsseileren» viser oss krigens brutale virkelighet (+) ]

Trettenåringen Sam Cleary (Javon «Wanna» Walton) er besatt av tanken på å bevise at Samaritan fortsatt lever, og blir overbevist om at han egentlig er naboen Joe Smith (Stallone). En beskjeden, eldre mann med deltidsjobb som søppeltømmer, som i fritiden reparerer symbolladet krimskrams folk har kastet. Sam er et småkriminelt bøllefrø som bor i storbyslummen sammen med sykepleiermamma Tiffany (Dascha Polanco). De sliter med å betale husleien, og Sam kommer jevnlig hjem fra skolen til en dør som er plombert av gårdeieren. Så det skal ikke mye til før han blir lokket inn i miljøet rundt gjenglederen Cyrus (danske Pilou Asbæk, tilbake fra «Overlord»), som har storstilte planer om å ta opp mantelen til superskurken Nemesis. En blanding av Bane og Jokeren som akter å skape forandring med total anarki, mens han kortslutter byens strømnett for å berike seg selv.

[ Rapperen Kamelen vinner på sjarmen og talentet i «Si ingenting» (+) ]

Nei, det kommer ikke som et stort sjokk at gamle Joe virkelig er i besittelse av superkrefter, redder Sam fra å bli grisebanket av kriminelle pøbler – og blir en slags (beste)farsfigur for den innpåslitne guttungen. Sylvester Stallone får nok en sjanse til å spille en av sine patenterte livstrøtte, desillusjonerte tøffinger - som motvillig blir dratt tilbake i aktiv tjeneste etter å ha dannet et nært bånd til noen som havner i faresonen. Det er ikke all verdens forskjell på denne rollen og Stallones tolkning av John Rambo på eldre dager, men han er fortsatt den fremste årsaken til at «Samaritan» fungerer.

Opp til et visst punkt. Hinsides Stallones betydelige gammelmannskarisma er det fint lite her vi ikke allerede har sett i bedre filmer, og historien kollapser gradvis desto nærmere vi kommer det klisjefulle klimakset. All intern logikk slenges på bålet til fordel for velbrukte action-floskler, inkonsekvente superkrefter, vaierstunts og skuffende ujevne dataeffekter. For all del, mye av dette er høvelig underholdende så lenge det varer, men den vinglende tonen blir en belastning. «Samaritan» ser ikke ut til å ane om den vil være en brutal tegneseriefilmatisering eller en familiefilm med superkrefter, og ender opp et sted midt imellom uten å gjøre noen nevneverdig fornøyde.

Strømmes på Amazon Prime Video.