Karpe X 10 i Oslo Spektrum: Et helt samfunn på scenen

---

6

KONSERT

Karpe X 10

Oslo Spektrum

---

Karpes ti kvelder i Oslo Spektrum er en av de største begivenhetene vi har sett og hørt i norsk populærmusikk. Igjen må vi minne om at alt ikke egentlig handler om å være størst. Å fylle Oslo Spektrum ti ganger, med 120.000 mennesker til sammen er imponerende, men ikke godt nok i seg selv. Men Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid og Chirag Rashmikant Patel har klart å gjøre det storslåtte til en egen kunstform. Kanskje spesielt Magdi, om vi har lært litt av dokumentarfilmen «Vegg, vegg, vegg», som har kommet i oppkjøringen til disse konsertene. Dette er stormannsgalskap som funker.

Karpe fylte Oslo Spektrum tre ganger med «Heisann Montebello»-konsertene i 2017. Når dette gikk så godt går ikke Karpe opp til fire eller fem konserter neste gang. De går til ti. De kunne like gjerne gått til 11, for å bruke parodigruppa Spinal Taps begrep på å gå litt over toppen.

Men «Karpe X 10» i Oslo Spektrum er så mye mer enn to berømte rappere, et utvidet band, en mengde livlige dansere og et rekordstort publikum. Til sammen er disse et samfunn! Gang på gang minner Karpe oss om at de forteller historien om et moderne Norge, om et mangfold som har vært med på å forandre landet til det bedre, men også forarget noen på veien. Midt i den store festen i Oslo Spektrum får vi flere påminnelser om at dette også er alvor.

[ Se bildene fra Karpe i Oslo Spektrum ]

Karpe har holdt sammen i over 20 år, og konsentrer seg om den siste halvdel av denne tida på disse konsertene. Aller mest om de senere årene, som en understreking at de fortsatt ser framover. Duoen har vært kjent for å legge mye av inntektene fra konsertene sine inn i selve forestillingene, helt siden de fikk oppdraget å avslutte Øyafestivalen i Middelalderparken i 2012. Ikke alle var sikre på at de var store nok for den oppgaven på forhånd. Etterpå var det ikke lenger noen tvil.

Showet begynner en time senere enn det står på billetten, men omgivelsene skur opp forventningene i seg selv. Jeg har vært en og annen gang i Oslo Spektrum siden byhallen åpnet for 30 år siden, men kjenner meg nesten ikke igjen. Det henger en svær innelukket glasskube over salen. Skal dette være scenen? Veggene løfter seg, og avduker en scene full av sand. Som et levende tablå gjenskaper Chirag og Magdi coveret til «Omar Sheriff». Chirag starter kvelden med «Iboprofen». Magdi kommer opp av jorden for «Ibn Adam». Scenen er bokstavelig talt i fyr og flamme. De gir oss følelsen av å være med på et vekkelsesmøte. Karpe opptrer i midten, altså med publikum på alle kanter. Stemningen i den store salen er nærmest religiøs, med andektig allsang og øredøvende applaus til alle nye utspill fra scenen.

[ Intervju: Flue på veggen hos Karpe ]

Magdi kommer med en tale om de tre årene som er gått siden billettene ble lagt ut. Om det mye omtalte huset i Skien og drømmen om «Omar Sheriff»-prosjektet. – Jeg føler vi er i den vakre drømmen nå, sier han. Dette som en intro til «paf. no». En av de mest usannsynlige hitlåtene i norsk pophistorie, men et kor på 12.000 bekrefter umiddelbart suksessen.

På scenen er Magdi og Chirag omgitt av sitt faste band, og et akustisk verdenslag med Harpreet Bansal (fiolin), Sidiki Camara (perkusjon), Ibou Cisskho (kora) og Mira Thiruchelvam (fra gruppa 9 Grader Nord, fløyte). Dessuten den store og svært livlige dansegruppen Quickstyle. Når de begynner med disse «nå dropper det snart»-greiene i «Zalil» begynner jeg å bli bekymret for hvor solide er tribunene høyt oppe i Spektrum er. «Jeg er lei meg» roer gemyttene litt ned. Det hadde fortsatt vært et energisk høydepunkt hos de fleste andre.

[ Karpes vei til Oslo Spektrum ]

Magdi forteller om frøet til «Omar Sheriff»-albumet. Bandleder og produsent Thomas Kongshavn spurte dem om hva slags musikk foreldrene og resten av familiene hadde hørt på. Målet ble å blande sammen all musikken de hadde vokst opp med. «Moscot & Dior» ble den første antydningen om at det gikk an.

Isah kommer på i «Syreangrep». «Baraf/Fairuz» blir også et av høydepunktene, med Emilie Nicolas og Harpreet Bansal som sterke innledere, før Jonas Benyoub kommer og setter en spiss på sangen. «Gunerius» tar som ventet publikum med til nye, følsomme høyder i huset ved siden av. «Lett å være rebell i kjellerleiligheten din» er tilsvarende aggressiv. Karpe spiller på et bredt følelsesmessig register.

Karpe har gitt ut to nye låter i forkant av disse konsertene. «Big Papa Goat» er tilegnet deres mangeårige fotograf Mike Ray Vera Cruz Angeles, som får være med når sangen framføres ute i publikum, bare akkompagnert av pianisten Eirik Saga. Nå er stemningen så god at Chirag inviterer hele salen til nachspiel på navngitt adresse.

«Spis din syvende sans» blir den eldste sangen i settet, men den er det salen som synger nesten alene. Etter «Jeg bruker ikke kondom» er det fram med den gedigne oppblåsbare haien som Magdi skal ri gjennom salen på. Den velter omgående. Et gisp går gjennom salen, men Magdi blir reddet av sine undersåtter. Publikum får kose seg alene med haien resten av kvelden.

[ Harpreet Bansal: Raga for tiden vi lever i ]

Nå er det bare en halvtimes sjarmøretappe igjen for Chirag og Magdi. Den andre av de to nye sangene får en mer høytidelig framføring: Harpreet Bansal, Mira Thiruchelvam og Emilie Nicolas gjør en vakker introduksjon til «The Most Beautiful Show In The World Right Now». En selvrefererende sang som også kommer med en kort norsk raphistorie, fram til de ti utsolgte konsertene i Spektrum. Da står det bare igjen å gjøre «Kenya», den store, følelsesladede fanesangen som må være laget spesielt for å ta farvel ved anledninger som dette. Når den er over får danserne ta over rampelyset for å sette punktum for kvelden. Det tror vi i alle fall, men etter to timer og et kvarter er er det plutselig «paf. no» en gang til, til enda større jubel. Og har de ikke gitt seg nå, så holder de vel på ennå.