«Snu ryggen til Spellemann»: De utnytter fagpersoner, mener kritiker

– Jeg er en høyt utdannet fagperson. Spellemannprisen vil at jeg skal jobbe gratis for dem. Det har jeg verken tid, råd eller lyst til. Dessuten er det usolidarisk med mine kolleger, sier musikkritiker Magnus Andersson. Sist uke ble han spurt av Spellemannprisen om å sitte i fagjuryen for klassisk musikk. Han svarte nei, og publiserte svaret på sitt nettsted musikkritikk.no, med tittelen: «Hvorfor du bør snu ryggen til Spellemannprisen».

«Jeg har to hovedfag i musikk, doktorgrad og har hatt en internasjonal forskerkarriere innen musikk etter doktorgraden. I tillegg har jeg vært aktiv kritiker, og jeg vil si en av de mest profilerte innen klassisk musikk, i nesten 20 år. Dere ber meg om å jobbe titalls timer uten kompensasjon, og det er uaktuelt» skriver Andersson i sitt svar til Spellemannprisen.

Magnus Andersson er klassisk musikkritiker og skriver bl.a. for Klassekampen. Han driver også nettstedet musikkritikk.no, støttet av Kulturrådet, der han publiserer anmeldelser av klassisk musikk. I 2020 ble han for tredje gang nominert til Kritikerlagets utmerkelse «årets kritikk» innen teater, musikk og dans.

Billetter til fest

I 2020 ble det delt ut Spellemannpris i 26 kategorier. I 22 kategorier var det oppnevnte fagjuryer, med til sammen over 150 jurymedlemmer. En egen spesialjury deler ut priser i klassene årets Spellemann, årets gjennombrudd, årets låt og årets hederspris.

Juryene består både av artister, bransjefolk, musikkjournalister og anmeldere. «Fagjuryen skal være sammensatt av medlemmer med høy kompetanse», heter det i Spellemannprisens juryinstruks. Den fastslår også: «Jobben som fagjury honoreres ikke, men alle jurymedlemmer får to billetter til Spellemanns prisutdeling og fest» heter det i juryinstruksen fra Spellemannprisen.

Jobben honoreres ikke, men alle jurymedlemmer får to billetter til Spellemanns fest

—  Fra juryinstruksen

Spellemannprisens ubetalte jurysystem har også tidligere skapt debatt. I 2018 påpekte Idar Lind, tekstforfatter og låtskriver for bl.a. D. D. E, at han ikke hadde råd til å dra til Oslo for å delta på festen for det ubetalte arbeidet han hadde gjort. «Det er eit aldri så lite paradoks at eit arrangement i regi av ein bransje der omsetninga for innspelt musikk var på 1,007 milliardar i 2016, delvis skal basere seg på dugnad» skrev Lind, i et innlegg på nettavisen Ballade.

«Spørsmålet om honorering er jevnlig oppe til diskusjon, og det er rett og slett økonomien som ligger til grunn for beslutningen om at det ikke blir utbetalt honorar», svarer presseansvarlig for Spellemannprisen Simen Eidsvåg.

– Jeg har fått dette tilbudet fra Spellemannprisen også tidligere, og takket nei. Denne gangen ble jeg så irritert at jeg valgte å gå ut med mitt svar, sier Magnus Andersson til Dagsavisen. I sitt svar skriver Andersson at han «mistet fullstendig respekten for prisen da jeg allerede første gang forstå at dere ber om gratis arbeidskraft fra fagpersoner som meg».

– Dette er en nedvurdering av kritikkfeltet. Folk kan ikke stole på Spellemannprisen når den er basert på gratisarbeid. Har ikke Spellemannprisen råd til å honorere fagfolk for å sitte i en jury, får de heller legge ut prisen til avstemning blant publikum, sier Andersson.

« Det er vanskelig å ha tiltro til yrkesetikken hos de «kritikere» og andre musikkyndige som sier ja til å sitte i juryen, og dermed er det vanskelig å ha noen som helst tillit til prisens relevans» skriver Andersson videre.

[ Opprør mot Spellemannprisen - plateselskap trakk seg ]

– Gratis juryarbeid er utbredt

«Gratisarbeid er dessverre svært utbredt i kulturfeltet, også i forbindelse med juryarbeid. Dette er en praksis Kritikerlaget er svært misfornøyd med, fordi den bidrar til å forverre kritikernes allerede dårlige økonomiske vilkår» kommenterer Heidi Bale Amundsen, leder for Norsk Kritikerlag. Medlemsorganisasjonen omfatter nærmere 400 kritikere innen litteratur, musikk, scenekunst og billedkunst. Kritikerlaget jobber for å bedre kritikernes arbeidsvilkår.

«I dag gjør gratisarbeid og lave honorarer at flere gir opp kritikervirksomheten når de får tilbud om bedre betalte jobber i feltet. Det er en urovekkende tendens, når man tenker på den viktige jobben kritikeren gjør for å sikre et profesjonelt kulturfelt. Gratisarbeid legitimerer en praksis som gjør det vanskelig å leve av kritikk» understreker Kritikerlag-lederen.

– Vi bor i et rikt land som er rikt på kultur. Vi må ivareta profesjonaliteten i kulturlivet og ikke basere det på gratisarbeid. Leif Ove Andsnes som profesjonell musiker skal ha betalt når han spiller, og vi som profesjonelle kritikere skal ha betalt når vi vurderer musikken hans. Kritikken er en viktig del av kretsløpet i kulturlivet, mener Magnus Andersson.

– Alle bør behandle både musikkfeltet og musikkritikken anstendig. Spellemannprisen burde gått foran med et godt eksempel, sier Magnus Andersson.

Spellemannprisen er blitt delt ut årlig siden 1972, og er et eget aksjeselskap eid av platebransje-organisasjonene FONO og IFPI. De siste årene har prisen vært delt ut på NRK, med bransjeorganisasjonene GramArt, NOPA og Creo som samarbeidspartnere.

«Så langt har styret konkludert med at inntektene i Spellemann, som hovedsaklig er basert på støtte og spons fra musikkbransjen, skal prioriteres å bruke på å løfte de nominerte og vinnerne i 29 kategorier best mulig. Spellemann har selvfølgelig full forståelse dersom dette gjør at man ikke har ønske eller mulighet til å prioritere juryarbeid», kommenterer Simen Eidsvåg, presseansvarlig i Spellemannprisen.

[ «Utviklingen i retning av hitkulturen er Spellmannprisens største omdømmeproblem i dag» ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen