Nanci Griffith er død – en av de fineste countrystemmene har stilnet

Nanci Griffith etablerte seg som en av de fineste nye countrysangerne på 80-tallet, med sin klare, følelsesladede stemme. Hun hadde også en sterkere tilknytning til folkesangen enn mange samtidige countrysangere på denne tida, noe som gjorde at hun sjelden kom i betraktning på de kommersielle radiostasjonene som rettet seg mot det store countrymarkedet: – Jeg hører ikke på dem, så det ville være arrogant av meg å forlange at de skal høre på meg. De presenterer for mange sangere som ikke kunne bære en tone i en håndveske, sa Nanci Griffith en gang vi snakket med henne.

[ Ane Brun bragte livet tilbake til Øyafestivalen ]

Nanci Griffiths debutalbum «There’s a Light Beyond These Woods» kom allerede i 1978, men selv om tittelsangen ble med henne videre i livet tok det mange år og flere album før folk begynte å høre ordentlig etter. Først og fremst med «Once In A Blue Moon» (1984) og «Last Of The True Believers» (1986). Sistnevnte inneholdt blant annet en nydelig versjon av Tom Russells «St. Olav’s Gate», en sang hun naturlig nok alltid spilte på konserter i Oslo. Under en av dem, på Sentrum Scene, betrodde hun publikum at hun i årenes løp hadde stjålet 12 ølglass fra puben The Scotsman, siden den besynges i første vers.

«Lone Star State Of Mind» fra 1987 ble det første albumet som kom ut internasjonalt. «Herlige melodier, vemodige tekstlinjer og et akustisk komp som kompletterer den engleaktige stemmen til Griffith, en stemme som hørtes ut som en uskolert Emmylou Harris. Ei skjønn plate», ifølge min egen anmeldelse i Nye Takter. «Little Love Affairs» ble i 1989 like entusiastisk beskrevet som «en sjelden samling av sjeldne sanger, sanger som er så vakre og samtidig så realistiske at de lever sitt eget liv. Til å bli forelsket i.»

Det store gjennombruddet for Nanci Griffith kom i 1993 med albumet «Other Voices, Other Rooms» med noen av favorittsangene hennes som var skrevet av andre artister. Spesielt John Prines «The Speed of The Sound Of Loneliness» ble en stor publikumsfavoritt, og bidro til at Prine selv også fikk et større publikum. Hun tolket også Townes Van Zandt, Jerry Jeff Walker, Guy Clark og Woody Guthrie, og Bob Dylan selv kom inn og spilte munnspill på sin «Boots Of Spanish Leather».

[ Minneord ved John Prines død ]

Nanci Griffith ga ut en lang rekke nydelige plater, og gjorde en rekke herlige konserter i Norge i årenes løp. Hun kom opprinnelig fra musikksenteret Austin i Texas. Hun beskrev spøkefullt sin bakgrunn som «West Texas trailer trash», men flyttet etter hvert bort i protest mot praktiseringen av dødsstraff i hjemstaten. Jeg vil ikke at skattepengene mine skal bli brukt til å ta livet av folk, fortalte hun oss etter at hun hadde flyttet til Nashville, Tennessee.

Nanci Griffith kom også til Oslo på turné mot landminer i 2002, med stjernegalleriet Emmylou Harris, John Prine, Elvis Costello og Steve Earle i full bredde i konserthuset. Vi fikk også se henne mange ganger i Norge med hennes Full Moon Orchestra, og med turnemanageren Phil Kaufmann, mannen som i sin tid stjal urnen med asken til Gram Parsons, og sørget for at den ble spredd i Joshua Tree i California etter Parsons’ eget ønske.

[ Bob Dylan er 80 - en av vår tids største stemmer, en av våre lengste saker ]

Griffiths siste album, «Intersection», kom i 2012. «Så lenge noen husker Nanci Griffith fra «Last Of The True Believers», «Lone Star State Of Mind», «Little Love Affairs» og sånt vil det alltid være interesse for flere plater, skrev jeg da. «I’ve had a hard life/and I wrote It down», avslørte hun rett fram i tittelsangen på «Intersection». Det var ikke så deprimerende som det høres ut, men når hun kom til «Hell No (I’m Not Allright)» fikk vi høre at den ellers sarte stemmen kan være sterk nok. «Intersection» sluttet med en versjon av Loretta Lynn «High On A Mountaintop». Hennes store forbilde, den første countrysangeren hun hørte som skrev sine egne sanger og spilte gitar selv. En av Griffiths fineste egne sanger, «Listen To The Radio» handler om henne.

– Hvis du trekker deg tilbake trygt inne i ditt lille hjørne tar du bare opp plass i den store verden. Jeg vil gi tilbake så mye jeg kan, sa Nanci Griffith da vi snakket med henne i starten av det nye århundret, med sitt nye engasjert seg i kampen mot landminene.

– Jeg pleide å holde meningene mine for meg selv. Men etter å ha overlevd et kreftangrep har jeg bestemt meg for at livet er for å leves. Jeg vil i hvert fall ikke ta sjansen på å ikke gjøre det, sa hun i det samme intervjuet. Nanci Griffiths liv kommer til å bli husket lenge.

Dødsårsaken er ikke kjent, og Nanci Griffiths management opplyste fredag at det var hennes ønske at ingen opplysninger skulle offentliggjøres før en uke etter hennes bortgang.