«Min bror Rolf døde den 27. mars 1980 i Nordsjøen.
I almanakken min tegnet jeg noen dager senere inn et kors og skrev:
«Rolf død – drept av oljeindustrien.»
Dette skriver Odd Kristian «Kian» Reme i boka «Kampen om Kielland», som kommer for salg 7. juni. Gjennom over 40 år har Reme ledet overlevende og etterlatte etter Kielland-ulykken i kampen for å finne svar, de siste årene som styreleder for Kielland-alliansen.
I den sterkt personlige boken skriver Odd Kristian Reme om sjokket og savnet etter broren, gjennomgår nytt materiale om ulykken, og peker på en rekke ubesvarte spørsmål.
Torsdag kommer Reme til Stortinget for å levere en spesialutgave av boka til stortingspolitikerne. Alle får ett eksemplar hver. Om knappe to uker skal Stortinget behandle Riksrevisjonens rapport om Kielland-ulykken, som kom som følge av Kielland-nettverkets arbeid. Riksrevisjonen har innstilt på at det ikke er grunnlag for ny gransking av Kielland-ulykken, men konkluderte samtidig at de etterlatte ble sviktet av det offentlige. Torsdag kommer kontrollkomiteens innstillingen om rapporten. Reme håper dette fører til at Stortinget nå vil vedta ny gransking av Kielland-ulykken.
– Jeg gir boken min til stortingspolitikerne i håp om at de skal sette seg inn i de aktuelle problemstillingene og kjenne historien. Dette handler om oljearbeideres kamp for sine rettigheter. Det er viktig at beslutningstakerne blir minnet om det, sier Reme.
– Siste delen av boka handler om den pågående kampen om å få gjennomført en avsluttende gransking av Kielland-ulykken. Vi må få svar på de spørsmålene som det er mulig å besvare. Det er det eneste som kan skape ro rundt denne saken. Nå er det Stortinget som har ballen, sier Reme.
Jeg mistet broren min. Andre mistet en ektefelle, far eller sønn
— Odd Kristian Reme
I boka forteller Reme både personlig om sitt forhold til broren, og om hvordan etterlatte og overlevende kom sammen og organiserte seg, først i Kielland-fondet, og nå i Kielland-nettverket.
[ 40 år siden Kielland-ulykken: - En fryktelig opplevelse for mange familier ]
– De første fem årene, fram til 1985, brukte jeg alt jeg hadde av tid og krefter på Kielland-saken. Vi vant kampen for å snu plattformen. Omkomne som fortsatt var om bord ble funnet, det gjorde at også de savnede dermed fikk en verdig grav i havet. Så tapte vi kampen om en grundigere granskning. Det måtte vi erkjenne som et nederlag. Etter det lå Alexander Kielland-saken mer eller mindre død fram til 2016, sier Reme. Han har arbeidet som prest og var lokalpolitiker for Arbeiderpartiet i en årrekke, han satt også i Arbeiderpartiets sentralstyre 2000–2011.
Beskriver Kielland-kampen som klassekamp
I boka gjengir han også dokumentasjon han mener gir grunnlag for ny gransking av Kielland-ulykken.
Universitetet i Stavangers forskningsprosjekt, sammen med omfattende journalistiske avsløringer i Stavanger Aftenblad, var de utløsende årsakene til at det nå er blitt omkamp om Kielland-ulykken, fastslår Reme.
– Da Universitetets Kielland-prosjekt skjøt fart i 2016 ble det klart for meg at vi måtte gjenoppta vårt arbeid med å organisere etterlatte og kreve ny granskning, sier Reme.
I boka skriver han at «kampen om Kielland fremstår som en klassekamp».
– Dette var en ulykke som rammet norske oljearbeidere. Arbeidsfolk ble offer.
– Kampen om Kielland har hele tiden hatt et klasseperspektiv: Norske arbeidsfolk mot norsk og internasjonal kapital, oljeindustri og forsikringsbransje. Kapitalmakten var først imot at plattformen skulle snus, så imot å gjenoppta undersøkelsene for å finne årsaken til katastrofen, sier Reme som har arbeidet med boka det siste året, etter at han ble pensjonist.
– Det er en del av norsk historie som er viktig å få fortalt fra de etterlattes og overlevendes perspektiv. For meg som etterlatt, og for mange andre, har denne saken hele tiden vært både prinsipielt viktig sak og dypt personlig. Jeg mistet broren min. Andre mistet en ektefelle, en far, eller en sønn.
– Så er det prinsipielle spørsmålet: Hvordan skal et samfunn ta tak i en slik katastrofe? Hvilke konsekvenser skal det får? Hvordan skal en slik ulykke granskes?
Kan Norge leve med en situasjon der disse spørsmålene blir liggende ubehandlet?
— Odd Kristian Reme
– Når man går gjennom materialet om Kielland-ulykken, er det så åpenbart at det er en lang rekke spørsmål som ikke er blitt skikkelig behandlet. Det har skapt et sår hos meg og hos alle de berørte. En følelse av at ting holdes skjult. Nå må vi få svar på alle spørsmålene som kan besvares. Det er det eneste som kan gi en ro rundt Kielland-ulykken.
– En side er det personlige. Den andre siden er det politiske: Kan Norge leve med en situasjon der en rekke av disse spørsmålene blir liggende ubehandlet? Når ulykker skjer, er det et bredt ønske at samfunnet gjør alt for å forstå årsakene og forhindre lignende ulykker. Når et fly styrter, henter havarikommisjonen hver eneste mutter fra havbunn eller fjelltopp for å finne årsakene til at flyet styrtet. Jeg kan ikke fatte at ikke det samme prinsippet blir lagt til grunn for en oljeplattform.
Katastrofen: Dette skjedde med broren Rolf
Odd Kristian Reme var under presteutdanning og var på vei til Stavanger for å feire påske den 27. mars 1980. Han hadde snakket med broren Rolf på telefon, og de så fram å møtes i påsken.
Rolf skulle i utgangspunktet være på land, men hadde sagt ja til å ta en ekstravakt på kort varsel.
Da Odd Kristian underveis fikk høre på radioen at Alexander Kielland var veltet, ringte han hjem, og fikk vite at broren hadde dratt ut på plattformen tidligere samme dag.
Rolf Reme ankom Edda-plattformen kl. 14.30 den 27. mars. Ved 18-tiden gikk mannskapet over gangbroa til boligplattformen Alexander Kielland ved siden av, på grunn av dårlig vær. På Alexander Kielland-plattformen gikk Rolf innom kinosalen, som viste filmen «The Rose» med Bette Midler. Siden han hadde sett filmen før, forlot han kinosalen, og stakk innom kontrollrommet for å slå av en prat, før han gikk ned til lugaren. Dette har overlevende fortalt, og dette er den siste observasjonen av Rolf, skriver Reme i boka.
I perioder tenker jeg veldig mye på broren min
— Odd Kristian Reme
Klokken 18.20 hørtes det et smell om bord på Alexander Kielland, plattformen begynte å krenge, og klokken 18.29 ble det sendt ut Mayday-signal fra plattformen. Su minutter etter kantret plattformen helt rundt.
212 mann var om bord. 123 døde, 89 overlevde.
Rolf Reme ble meldt savnet og aldri funnet. Heller ikke da plattformen ble snudd i 1983, etter at Odd Kristian Reme og Kielland-fondet hadde kjempet for at plattformen skulle snus og de omkomne hentes ut.
«På nettene var Rolf fortsatt i live, et eller annet sted der ute. Jeg hadde slike drømmer i årevis», skriver Reme i «Kampen om Kielland».
– I perioder tenker jeg veldig mye på broren min. De første årene var det mye sjokk, sorg og smerte. Nå er det først og fremst minner om en bror jeg var glad i. I desember ville han fylt 70 år. Hvordan ville livet hans vært, hvis ikke han hadde blitt kalt ut på ekstravakt, 27. mars 1980? Ville han hatt barn? Ville jeg hatt nevøer og nieser? Jeg har ofte tenkt på dette, sier Reme.
– Når noen dør i ung alder får du et spesielt vondt sår. Men det er også en sorg som handler om å ta vare på gode minner. Kampen om Kielland har bidratt til å holde i live minnet om Rolf.
– Dette handler ikke bare om Rolf og meg. Det handler om norske arbeidsfolks trygghet.
[ REPORTASJE: Kampen om Kielland (+) ]
---
Fakta: Alexander Kielland-ulykken
* Boligplattformen Alexander L. Kielland kantret 27. mars 1980 da ett av plattformens fem bein ble revet av i høy sjø. Ulykken skjedde på Ekofiskfeltet i Nordsjøen.
* 123 av de 212 personene som var om bord, omkom. 89 ble reddet.
* Granskingskommisjonen i Norge konkluderte i 1981 med at en sveisefeil fra det franske verftet CFEM i Dunkerque, som bygget plattformen i 1976, var årsaken til ulykken. Franskmennene satte ned sin egen kommisjon, som i 1985 konkluderte med at årsaken var sammensatt.
* Stavanger Drilling eide riggen, mens Phillips Petroleum Norway, i dag en del av ConocoPhillips, lånte riggen inn som boligplattform.
* I mai 2019 ble det bestemt at Riksrevisjonen skulle gjennomgå myndighetenes behandling av ulykken.
* I rapporten som ble lagt fram 9. mars i år, konkluderte Riksrevisjonen med at det ikke var grunnlag for en ny granskning. De konkluderte også med at myndighetene sviktet de etterlatte og overlevende.
Kilder: Store Norske Leksikon, NTB, Stavanger Aftenblad. (NTB)
---
