Kultur

– Jeg registrerer at du ikke vil ha mer Huey Lewis

Han blir NRKs mest utskjelte mann. Møt den nye musikksjefen, som tiltrer midt i en storm av kritikk, og møter krav fra Dagsavisen om mindre 80-tall og mer podkast.

Midt i tidenes mest opphetede debatt om NRKs musikkformidling og forholdet til norsk musikkliv, lyste NRK ut en nyopprettet stilling som musikksjef, med strategisk ansvar for alt fra NRK Alltid Folkemusikk til Maskorama, altså det musikalske innholdet i alle flater.

Mandag denne uka gikk jobben til Mats Borch Bugge. Han er tidligere musikksjef i NRK P3 fra 2009 til 2018, der han bl.a. etablerte suksesser som P3 Gull og P3 Live. Nå jobber han med verbalproduksjoner og utvikling av underholdning på bl. a NRK P3.

De siste årene har NRK blitt kritisert for å spille for få gamle artister og for få nye artister, for å ha for mye tullemusikk på TV og for lite ordentlig musikk på P2, og i det hele tatt, for å svikte sitt ansvar for bredden i musikken. Alt dette og mer til må Mats Borch Bugge ordne når han tiltrer etter sommerferien.

Mats Borch Bugge. Musikksjef i NRK.

– Musikksjef er den mest utskjelte posisjonen i NRK, allerede før du har begynt. Hvorfor vil deg selv så vondt?

– Jeg opplever det ikke som den mest utskjelte posisjonen i NRK. Det er dine ord. Men det er riktig at det har vært mye kritikk. Det kan man tolke som et engasjement rundt NRKs musikkdekning. For min del er det masse motivasjon i å få NRK til å levere et enda bedre musikkavtrykk til publikum. Dekke hele spekteret av sjangre og uttrykk. Finne nye måter å tenke innhold på, og nye måter å lage det innholdet på. Det er en posisjon der man stiller seg lagelig til for hogg, men her er det primært masse muligheter til å lage noe bra

«Jeg er veldig fornøyd med musikken i NRK» – har du noen gang hørt noen si det?

– Ja, det har jeg. Men det er gjerne de som bare har vært radiolyttere. Medieutviklingen og mediekonsumet endrer seg daglig. Folk navigerer i mye større grad mot andre medieaktører nasjonalt og internasjonalt. NRK er med i verdensmesterskapet om innhold. Det merker vi hver dag.

– Samme dag som du fikk jobben, gikk Norsk kritikerlags utmerkelse «årets kritikk» til Hilde Halvorsrød for en real bredside mot NRKs musikkdekning. Den starter slik: «De siste årene har jeg oftere og oftere fått lyst til å kaste radioen hardt i veggen.» Hvordan er det å begynne fra et slikt utgangspunkt?

– Ja, hvordan det er å begynne på et fundament av kritikk, mener du? Jeg opplever ikke at det er det jeg gjør. Det har vært en runde nå som endte i Kringkastingsrådet. NRK gjør veldig mye bra, vi kan alltid bli bedre, men vi kan ikke gjøre alt.

– Denne debatten toppet seg da Komponistforeningen la inn en formell klage til Kringkastingsrådet på at NRK ikke oppfyller sitt kulturelle oppdrag som allmennkringkaster?

– Det er en alvorlig påstand. Jeg er ikke enig. NRK gjør ufattelig mye bra for norsk og samisk musikk. Jeg mener påstanden er feilaktig. Så må vi selvsagt jobbe for å bli enda flinkere til å løfte musikken i NRK.

– Hvordan skal du gjøre NRK bedre på musikk?

– Ha en kontinuerlig, proaktiv holdning overfor eksterne aktører, organisasjoner, folk som jobber i musikkfeltet. Jobbe mer smidig internt, bygge bruer på tvers av sjangeruttrykk, så NRK kan lage bra redaksjonelt innhold for alle i Norge. Også de som har lyst til å pælme radioen i veggen.

NRK har ingen musikkpodkaster

Bugge forteller at bakgrunnen hans fra NRK P3 har gitt ham erfaring i å jobbe med innovasjon, prøve og feile for å henge med i endringer i samtiden.

– Radiolytting er i endring. Radiolytting har gått opp under koronaen. Mange har spådd radioens død over mange år. Det har vist seg helt feil. Podkastlytting øker. Bruken av lyd er i eksplosiv utvikling. Det er bare å se seg rundt på gata, alle går med propper i øra, og det er åpenbart noe lyd der. Vi ser at bl.a. P3 er en viktig aktør i å breake ny musikk. Det skal NRK også være framover. Vi skal løfte fram ny musikk. Det er noe av det viktigste NRK kan gjøre.

– Podkast er i vekst, og NRK satser mye på podkast. NRK har ingen musikkpodkaster. Hva skal du gjøre med det?

– Vi har en musikkstrategi, og vi skal begynne å jobbe med tiltak sammen. Podkast er en naturlig plattform for NRK å være på med musikkinnhold.

– Er det rettighetsspørsmål som gjør det, eller har bare ingen i NRK giddet å lage musikkpodkaster?

– NRK har rett til å bruke musikk i podkaster, NRK har kjempegode musikkrettigheter, nå gjelder det å utnytte de musikkrettighetene best mulig.

– God idé!

– Musikkpodkaster savner jeg også. Men jeg er ikke en sånn sjef som kommer inn og bestemmer alt.

– Søren, jeg har nemlig et par konkrete ting jeg tenkte be deg gjøre: Hver time etter nyhetene på P1 kommer en uptempo gladlåt fra 80-tallet, som oftest Huey Lewis & The News. Kan dere slutte med det?

– Det er vel det folk vil høre, da? P1 er radioens episenter, i verdenssammenheng kan ingen vise til en public servicekanal som står så sterkt blant befolkningen.

– Javisst, jeg synes P1 er en bra radiokanal, og jeg er ikke vanskelig, jeg vil bare heller ha den nye til Odd Nordstoga enn Huey Lewis nok en gang?

– Jeg registrerer at du ikke vil ha mer Huey Lewis. Vi må hele tiden jobbe for å være bra på ny norsk musikk. P1 spiller 50 prosent norsk musikk i dag, det er en høy andel. Å kombinere ny musikk med låter folk er glad i er alltid en god kombinasjon. Men at man må åpne med en hit fra 80-tallet høres rigid ut. Jeg tror ikke det er sånn, egentlig.


Radio blir aller best når programlederen elsker låten

—  Mats Borch Bugge

Samme låt to ganger på en time

– Hvor formatert må P1 være? Hvorfor kan ikke Kari Slaatsveen spille den musikken hun liker i programmet sitt?

– Det er spennende å diskutere. Vi må utnytte den fagkompetansen som fins. Men jeg har ikke noe tro på et frislipp der programledere skal velge låter i alle kanaler. Da mister man kontrollen på hva som spilles. Vi må sørge for at det spilles nok norsk musikk, så NRK oppfyller oppdraget vårt, og da må man ha en form for oversikt. Men det er noen mulighetsrom for å bruke kunnskapen programlederne sitter med. Radio blir jo aller best når programlederen elsker låten.

Kari Slaatsveen. Journalist, underholder og radioskaper.

– Forleden da jeg skulle slappe av med NRK Jazz hørte jeg samme Wayne Shorter-låt to ganger på en time. Da skrudde jeg av. Går det an å få noen flere låter på spillelisten der? Eller kanskje til og med noen programmer?

– Samme låten? Nei, det er for dårlig. Altfor høy frekvens. Det må ha vært en feil. Om det kan være noen musikkprogrammer på NRK Jazz? Ja, det kan det. Så tror jeg vi er best tjent med å bygge noen tydelige konsepter, så vi kan peke på hva vi gjør hvis vi møter kritikk. Hvis man bygger ned et felt over mange år, pulveriseres både ansvaret og oversikten over innholdet. Det tror jeg er litt av bakgrunnen for at denne stillingen etableres: Få en bedre oversikt over musikken i NRK og vise hva vi driver med.

Bygger man ned et felt over mange år, pulveriseres ansvaret

—  Mats Borch Bugge

– Hva er poenget med å ha en NRK Jazz-kanal som bare er en spilleliste på liksom 700 låter?

– Vi må utnytte de musikkrettighetene vi har på best mulig måte. Det ville vært rart å gjøre alt på samme måte som før. Mange peker på «Lydverket» som noe de savner. Men det ville vært rart å lage «Lydverket» i dag, verden har gått videre. Og kanskje tida nå er inne for å gjøre noe annet enn det man oppfatter som spillelister. Det gjør jo Spotify og Tidal på glimrende vis. NRK må utnytte hva NRK kan gjøre, som ikke andre mediekanaler kan. Hvordan kan vi gi publikum både noe de har glede av og nye innsikter?

Drittmusikk på P13

– Jeg liker å høre musikk på radio, og da lurer jeg av og til på om NRK kanskje ikke er noe for meg? P3 er kjempebra, men jeg er for gammel. Jeg hører på BBC Radio 6 …

– Hva med P13?

– Glad du nevner det: Hvis jeg skrur på P13 risikerer jeg å høre Spin Doctors eller Dandy Warhols, så da orker jeg ikke. Rent bortsett fra at det er drittmusikk, er det sånn irriterende nostalgiprogrammering. Du skal liksom gjenoppleve glansdagene på kanalen som er tilpasset din aldersgruppe.

– Det er interessant, det med nostalgi. I dag har det ikke så mye å si om du er 22 år og veldig musikkinteressert, eller 58 år og veldig musikkinteressert. Du er interessert i musikk, da har det ikke så mye å si om musikken er lagd på 1960-tallet eller i dag. Det ville vært spennende å tenke annerledes rundt alderssegmenterte kanaler. Det ville gjøre noe med musikktilbudet. Det er spennende å diskutere.

Det var bare én Harald Are Lund


Harald Are Lund, her i 2016, da han fylte 70 og sluttet i NRK etter 50 år.

– Da Harald Are Lund døde, kom det en enorm bølge av sorg. Jeg har sjelden blitt så mye likt og delt som da jeg postet om det. Mange der ute lurer på hvorfor det blir stadig færre som Harald Are Lund i NRK, folk som er engasjert i musikk, og spiller musikk de er engasjert i?

– Det er bare én Harald Are Lund. Men det finnes heldigvis andre flinke folk, P13 har flere sånne programmer der flinke folk serverer musikk de selv velger.

– Men P13 la jo ned flere musikkprogrammer nå ved nyttår?

– Det vil alltid være programmer som tas opp og legges ned, sånn er verden. Det skrives mye om programmer som legges ned, og så skrives det veldig lite om programmer som kommer.

– Ja, hvilke programmer kommer? Nå kan vi skrive om det!

– Foreløpig har jeg akkurat fått beskjed om at jeg har fått jobben. Jeg kommer ikke til å gå inn og si det programmet skal på der og der. Vi må drive moderne utvikling og lederskap, tenke nytt og jobbe for å lage bra innhold for publikum.

Fra «Anno» til «Ando»

Under den opphetede debatten tidligere i år kom Jazznytts nettavis Now’s The Time med hele 14 konkrete forslag til musikkprogrammer på TV – alt fra «Musikk-Norge Rundt» og «Musikk er Dårlig» til «Ando»: Oppkalt etter tidligere rockvokalist og nå musikkanmelder Ando Woltmann, en variant av NRKs tidsreise-reality «Anno». I «Ando» blir deltakerne sendt tilbake til rock-Oslo rundt år 2000, der de konkurrerer om å få platekontrakt ved å drikke Fernet-shots på Cafe Mono, og «blir stadig psyket ut av gjestekarakterer som Thomas Seltzer, Kristin Winsents, Julie Forchhammer og Håkon Moslet».

– Det er dødsfett at Now’s The Time kommer med 14 helt konkrete ideer til musikkprogrammer, og det er noe alle i NRK får med seg. Sammenlignet med andre land som ikke har en så sterk public service-kringkaster, er det jo fantastisk at et sånt engasjement fra enkeltpersoner blir hørt og vurdert.

Ando Woltmann, frontfigur i Oslobandet King Midas. Her på Øyafestivalen 2000

– Får vi nå se «Ando» på NRK TV?

– Akkurat «Ando» vil jeg personlig syns var veldig gøy, men jeg tror det blir litt for smalt for publikum med referanser til Mono og slikt. Men «Gjesteredaktør» er kjempegodt forslag. Hvorfor ikke? Helt nydelig. «Musikk-Norge rundt» likte jeg også veldig godt. Der får du historier du kan relatere til enten du er mega-musikkinteressert eller ikke, sier Bugge og konstaterer:

– NRK brukes mye av veldig mange og har et enormt godt omdømme. Enten det gjelder Melodi Grand Prix eller Folkemusikk-kanalen, er folk stort sett veldig fornøyd med NRK.

– Det er kanskje vi som klager mest som er de minst viktige?

– Nei, publikum er viktig for NRK. Men av og til er de som er mest misfornøyde får mest boltreplass. Det er viktig å huske på. NRK gjør veldig mye bra på musikk og det skal vi fortsette med. Også de som er surmaga skal få noe de syns er bra. Men de er en liten gruppe mennesker. Og det blir de sure av å høre.

– Hva var det siste du hørte på frivillig?

– Jeg hører ofte på musikk når jeg leser noe, en anmeldelse for eksempel. Det siste jeg oppsøkte frivillig var … Harald Lassen! Jeg leste om ham i Jazznytt, og hørte på en låt av ham som kom i fjor, som jeg syntes var fin.

– Hah! Da kan jeg si sånn: Den forrige plata hans var bedre!




Mer fra Dagsavisen