Kultur

Forbauset over kritikken mot «Frontkjempere»

Det er ikke rimelig at historikerne skulle få lov til å sensurere «Frontkjempere», mener professor Stein Ugelvik Larsen, en av de sju som selv medvirker i NRK-serien.

– Jeg er forbauset over at disse fire historikerne var misfornøyde med at de ikke fikk uttale seg kritisk nok om innholdet i serien. De har hatt anledning til å uttale seg kritisk i serien, og fått kontrollere hva de selv sa. Det må de være fornøyd med, mener Stein Ugelvik Larsen, som er professor emeritus ved Universitetet i Bergen. Han er en av sju medvirkende fagfolk i NRK-serien «Frontkjempere», og har hittil ikke uttalt seg i Dagsavisen om den heftige debatten som oppsto allerede før serien hadde premiere på NRK 6. april.

– At de fire historikerne fikk mulighet til å komme med sitt syn og kontrollere resultatet etterpå, er helt rimelig. Men det er ikke rimelig å forlange å få sensurere innholdet i alle episodene fra en til fire. Det syns jeg er underlig, at de mener seg berettiget til å godkjenne serien fra A til Å, sier Larsen til Dagsavisen.

Hard kritikk

Det vakte oppsikt at fire historikere som medvirket i «Frontkjempere» gikk offentlig ut med hard kritikk av serien allerede før TV-premieren. Siden har to andre medvirkende historikere angrepet to av dem for manglende tall og faktagrunnlag. Den eneste av de sju som hittil ikke har uttalt seg i striden, er Stein Ugelvik Larsen. Han er professor emeritus i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, og har forsket på fascisme, nazisme og norsk krigshistorie. På 2000-tallet dro han på fire ekspedisjoner i Karelen, der han hadde med seg norske frontkjempere, som fortalte hvor stillingene lå og hva som hadde skjedd der. De to siste episodene av «Frontkjempere» er mye basert på Larsens bok «Blodbadet i Karelen».

Det er viktig å kjenne til også frontkjempernes historie.

—  Stein Ugelvik Larsen, professor emeritus

– Jeg har jobbet med dette materialet i veldig lang tid, og har intervjuet 20–30 frontkjempere. Jeg syns det var riktig at de nå fikk komme med sitt syn, sier Larsen, som er fornøyd med regissør Alexander Kristiansens grep i serien, også den mye omtalte filmatiseringen av kampene på Østfronten.

– Kristiansen med sin filmatisering gir en god fremstilling av stormingen av Kaprolat og Hasselmann. Om det skulle fått så stor plass, kan man selvsagt diskutere. Jeg kjenner den delen av krigen veldig godt, og jeg syns serien gjengir kampene riktig, sier Larsen, som også går god for de to første episodene i serien.

– De to første episodene er langt på vei balanserte. De viser at grusomheter ble begått, og handler mye om motiver for å verve seg, og i hvilken grad nordmenn var involvert i krigsforbrytelser. Kristiansen har med fire eksempler på krigsforbrytelser der nordmenn var med.

På feil sted

Larsen mener generelt at frontkjempernes fortellinger må fram i lyset.

– Det denne serien viser, er at norske frivillige frontkjempere var involvert på store deler av det europeiske krigskontinentet, og at deltakelsen var ganske omfattende. Jeg syns det er viktig at også denne delen av norsk krigshistorie blir fortalt, for at vi skal få et så fullstendig bilde av norsk krigsdeltakelse under 2. verdenskrig som mulig, sier Larsen.

– Dette er konklusjonen min når det gjelder hele serien: Det er viktig å kjenne til også frontkjempernes historie, og få vite hva som skjedde med dem på Østfronten. Men de skulle aldri vært der. De kunne ha gode motiver for å verve seg, og de gjorde en hard innsats som krigere på enkelte områder, men de skulle selvsagt aldri vært der. Samme hvor gode motiver de mener de hadde, så var de på feil sted til feil tid, mener Larsen, som savner et element i serien: Det kommer ikke fram hva frontkjemperne gjorde da de kom hjem til Norge.

– Det jeg mener burde vært med i serien, var at noen frontkjempere deltok i kamper i Norge når de kom hjem, mot egne landsmenn. Da skijegerbataljonen kom hjem fra Karelen, ble bataljonen omorganisert og frontkjemperne ble enkeltvis plassert sammen med tyske SS-soldater. De var i kamp mot norske motstandsmenn både på Østlandet, blant annet i Eggedal, og på Sørøya i Finnmark våren 1945.

Striden om «Frontkjempere»

Noen dager før TV-premieren gikk fire historikere ut mot NRK-serien «Frontkjempere», regissert av Alexander Kristiansen, selv om de selv har en sentral rolle i serien som kommenterende eksperter.

De fire var Terje Emberland, Sigurd Sørlie, Lars Borgersrud og Arnfinn Moland. De mente blant annet at serien bidrar til til hvitvasking og skjønnmaling av de norske SS-soldatene.

To andre medvirkende historikere i serien, Vegard Sæther og Knut Flovik Thoresen, debatterer for tiden metodespørsmål og faktagrunnlag med de fire kritiske historikerne i kronikker i Aftenposten.

Serien er på fire episoder. Den siste ble sendt på NRK TV mandag 26. april.