Kultur

Frontkjemperne var Quislings livvakter og jødenes fangevoktere

Mange frontkjemperne ble viktige brikker i det norske naziregimet da de kom hjem fra Østfronten. Hvorfor er ikke dette med i NRK-serien? spør historiker.

– Dette er den største unnlatelsessynden og den største mangelen ved serien: Hva gjorde frontkjemperne da de vendte hjem til det okkuperte Norge? Serieskaperne burde behandlet dette skikkelig, mener historiker Mats Tangestuen, som har anmeldt alle de fire episodene av den etter hvert så omstridte NRK-serien «Frontkjempere» for avisen Dag og Tid. Debatten har gått høyt blant historikere og andre etter at de to første episodene har blitt sendt lineært på NRK.

– Attraktive for NS-regimet

Ett av Tangestuens hovedpoeng i anmeldelsen er at for de norske frontkjemperne var ikke krigen slutt når de vendte hjem fra Østfronten. Vel hjemme i Norge ble mange av dem viktige brikker i okkupasjonsregimet.

– De kom tilbake med en solid soldatutdannelse som få andre i Norge hadde på den tiden. De var en del av «det nye Norge» som hadde prøvd seg i kamp. De var derfor attraktive for NS-regimet, sier historikeren Tangestuen, som også er faglig leder ved Jødisk museum i Oslo.

– Vi snakker om en gruppe på nesten 4.000 personer, så man skal ikke generalisere. Men mange av frontkjemperne ble brukt både av det tyske sikkerhetspolitiet, altså Gestapo, det nazifiserte statspolitiet og i andre enheter. Slik ble de farlige og formidable motstandere for en dårlig trent, og for mesteparten av tiden, dårlig bevæpnet motstandsbevegelse. Som nordmenn i tysk tjeneste hadde de blant annet gode forutsetninger for å infiltrere motstandsgrupper, forteller Tangestuen.

– De kom tilbake med en solid soldatutdannelse

—  Mats Tangestuen, historiker

Mishandling av jøder

26. oktober 1942 ble jødiske menn arrestert og sendt til Berg interneringsleir utenfor Tønsberg, 26. november arresterte de jødiske kvinner og barn. Noen av frontkjemperne var med på å arrestere de norske jødene, mens andre ble deres brutale fangevoktere på Berg. Tangestuen peker også på at den nå avdøde frontkjemperen Bjørn Østring, som forteller sin historie i NRK-serien, var av dem som fikk overta jødiske hjem etter deportasjonene til dødsleirene i det tyskokkuperte Europa.

– Frontkjempere sto i første rekke da de kom tilbake igjen, og Frontkjemperkontoret presset på for at veteranene skulle få belønning for innsatsen. I seriens siste episode får vi vite at Østring fikk sju års fengsel etter krigen. Da er det lett å tenke: «Jøss, sju ås fengsel bare for å ha vært med ved fronten?» sier Tangestuen.

– Men Østring ble også dømt for å være leder for Quislings førergarde, som var livvakter, og for at han overtok hjemmet til jødiske Håkon Laksov, som var jurist og sekretær i Det Mosaiske Trossamfund. Østring var klar over at han overtok et jødisk bo, sier Tangestuen, som mener det er fullt mulig å tematisere denne delen av historien uten å fremstille det som om dette gjaldt alle tidligere frontkjempere.

– Man kan hevde at serien «Frontkjempere» først og fremst skal handle om det som skjedde ved Østfronten. Men å overhodet ikke ta med noe av det som skjedde i Norge etterpå? Ikke nevne det med ett ord? Det syns jeg er en stor mangel ved serien, sier Tangestuen, som skriver i anmeldelsen: «Serieskaparen Alexander Kristiansen har lagt for sterk vekt på meir eller mindre realistiske gjenskapingar av kampscener, framfor å skaffe fram ei djupare innsikt i kven frontkjemparane eigentleg var».

– Skulle gjerne utvidet serien

Serieskaper og regissør Alexander Kristiansen bekrefter overfor Dagsavisen at de har vurdert å behandle frontkjempernes rolle i det okkuperte Norge i serien.

– Ja, vi har vurdert dette og det ville selvsagt vært berikende for serien, men serien heter «Frontkjempere» og vi har valgt å sette søkelys på hva som skjedde på fronten i øst, skriver han i en e-post til Dagsavisen.

– Dette er for så vidt et vanlig perspektiv, som for eksempel både medvirkende historikere Sigurd Sørlie og Vegard Sæther har brukt i sin forskning. Jeg skulle gjerne ha utvidet serien med flere episoder, det finnes flere mange andre tema som kunne vært interessant å ha med, men i denne serien måtte vi begrense oss til fire episoder, skriver Kristiansen.