5
ANIMASJONSFILM
«Raya og den siste dragen»
USA, 2021
Den siste gangen Disney prøvde å lage en familievennlig fantasy-animasjonsfilm ble resultatet «Taran og den sorte gryte» fra 1985. En legendarisk flopp, som tapte så mye penger at den senere fikk den uoffisielle undertittelen «filmen som nesten drepte Disney-konsernet». Og nå, over 35 år senere, slipper Disney «Raya og den siste dragen» i en tid da de færreste har muligheten til å se den på kino. Uflaks, synd og dårlig timing, særlig fordi dette er deres beste film på minst fem år, siden «Zootropia» og «Moana».
Dette er en forrykende, fantasifull feiring av sørøst-asiatisk kultur og folklore, med en veldig tettpakket og innfløkt mytologi. «Raya og den siste dragen» føles dessuten som et bevisst forsøk på å dra Disney-konsernet inn i en litt mer moderne tidsalder, hundre prosent fri for svulstige powerballader, uttrykksfull dans, klissete romantikk og glitrende prinsesser. Ok, hovedpersonen Raya er teknisk sett en prinsesse; men en postapokalyptisk krigerprinsesse som er kyndig i kampsport.
[ Med «Soul» har Pixar tryllet fram en film som tar mål av seg å finne selve meningen med livet ]
Vi møter henne først som troskyldig jentunge i idylliske Heart Land, med ansvaret for å vokte en magisk drage-edelstein som beskytter det tilsvarende magiske riket Kumandra. For fem hundre år siden var dette et paradis, der befolkningen levde i harmoni med hjelpsomme drager. Vel, helt til Kumandra ble infisert av en destruktiv røyksky-kraft kalt Druun, som forvandlet alle i sin rasende vei til steinstatuer. Dragene ofret seg for å redde menneskene, og de splittet opp i fem forskjellige provinser som nå er i konstant klammeri med hverandre.
Rayas diplomatiske far Beja inviterer lederne for disse provinsene til en fredskonferanse, men den menneskelige småligheten tar overhånd og dragesteinen blir knust. En katastrofe som vekker liv i Druun-monstrene, og forvandler mesteparten av menneskene til steinstatuer igjen. Raya mister troskyldigheten og vokser opp fort i en ødelagt verden. Hun rir hvileløst rundt på sin beltedyr-aktige bestevenn Tuk Tuk for å finne sporene etter Sisu. Den legendariske siste dragen, som reddet Kumandra sist gang og er den beste sjansen til å gjøre det igjen.
Nevnte jeg at denne mytologien var tettpakket og innfløkt? Bare begynnelsen. DreamWorks har kanskje kuppet det dataanimerte dragemarkedet med sin «Dragetreneren»-serie, men Sisu er noe helt annet. En asiatisk vanndrage som ikke spruter ild, men til gjengjeld kan absorbere kreftene som skjuler seg i fragmentene av dragesteinen. Hun viser seg å være en lyseblå optimist som ser det beste i alle, og er det stikk motsatte av den kyniske skeptikeren Raya – som tror det verste om de fleste.
[ Er den nye Wonder Woman-filmen verdt ventetiden på kino? ]
De drar ut på eventyr for å redde Kumandra, og samler på veien en samling eksentrisk medhjelpere. Deriblant en kriminell baby, tre rampete apekatter og den melankolske barbaren Tong. At dette bare er en vag skisse av historien sier sitt om hvor mye «Raya og den siste dragen» klarer å stappe inn i en film på under to timer, og det er et lite under at alt dessuten er så smidig fortalt. La gå at det tok sammenlagt åtte manusforfattere og fire regissører å fikse dette kunststykket.
At «Raya og den siste dragen» forteller en såpass kompleks historie på en lettfattelig måte er i seg selv imponerende, men den plugger seg samtidig rett inn i den amerikanske tidsånden veldig treffsikkert. Et tidligere mektig rike ødelagt av indre stridigheter, der folk med motstridende ideologier må finne sammen for å redde fremtiden? Høres kjent ut.
Selv om dragen Sisu er i overkant gjøglete og en smule Disney-nusselig sikter «Raya og den siste dragen» inn en litt eldre målgruppe denne gangen, med livlige kampscener og øyeblikk som sikkert kan virke en smule truende for sensitive smårollinger. Det er dessuten en visuelt overdådig film; med stadig skiftende miljøer og en fargesprakende detaljrikdom som er Pixar verdig. Disney hever dessuten ansiktsanimasjonen opp på et nytt nivå, og særlig hovedpersonen Raya har en mimikk som til tider er foruroligende naturtro.
[ «Chadwick Boseman symboliserte framtida under omstridt prisutdeling» ]
«Raya og den siste dragen» dytter Disney inn i en friskere, mer ambisiøs og progressiv retning, noe studioet sannelig trengte etter småstøle «Frost 2». Dette føles virkelig som en storfilm man bør se på et digert lerret med en tønne popkorn i fanget, slik man kan gjøre der kinoene er åpne.
Andre som akkurat nå mangler den muligheten på grunn av pandemien, kan strømme «Raya og den siste dragen» hos Disney+-tjenesten «Premiere Access». Vær obs på at den fornøyelsen da har en blodpris på kr. 259.-, men på kjøpet får vi den dataanimerte forfilmen «Us Again».
