Det var det året det var så bratt: Øystein Sunde venter på Chat Noir

– Det har vært et bratt år, fastslår Øystein Sunde.

Han sitter i salen på Oslos ærverdige revyteater Chat Noir, der sittegruppene nå er atskilt fra hverandre med pleksiglass. Det er tomt på scenen og tomt på huset.

Premieren på Øystein Sundes nye show «Karusellskapssyk» er blitt utsatt igjen -  «for fjerde eller femte gang», ifølge hovedpersonen selv.

Det er ti år siden sist Øystein Sunde hadde premiere på nytt soloshow i Oslo.

Først skulle han hatt premiere 7. januar. Men Chat Noir har vært stengt siden starten av november. På hjemmesidene til Chat Noir står det at «Karusellskapssyk» har showstart torsdag 18. februar, men det stemmer visst heller ikke, siden ingen vet når teateret får åpne igjen.

– Idag kommer iallfall bandet hit for å øve, så vi kan være klare, sier Øystein Sunde, som nylig fylte 74, og stadig er blant landets mest populære underholdere.

Snubla mens jeg datt

I 2021 er det 50 år siden Øystein Sunde kom med sitt andre album, «Det året det var så bratt» («jeg spiste fårikål og snubla mens jeg datt»). Tittellåten er en sang som virker skrevet for vår tid. I oppsummeringer av fjoråret var det mange kommentatorer som grep til Sundes formulering for å formidle livsfølelsen i 2020.

– Å, sier du det? spør Sunde nysgjerrig.

– Kanskje jeg skal spelle ‘n, da?

Øystein Sunde: Det året det var så bratt (1971)

– Hvor kom den formuleringen fra, med året som var så bratt?

– Det ramler ting ut av huet mitt! Det har det gjort siden jeg første gang satte meg på visekrakken på Dolphin viseklubb i 1966. «Fire melk og Dagbla fra i går» var den første jeg skreiv. «Super SS Rally Gt» skreiv jeg på Briskebytrikken. Det går ikke fullt så fort nå lenger. Man blir mer kritisk med åra, sier Sunde.

Men Sunde liker ikke å lene seg på gamle suksesser i nye forestillinger.

– Man skal ikke se seg tilbake. Det gjør jeg heller ikke. Jeg driver i humorbransjen. Når du har hørt en vits, så har du hørt den. Jeg liker å kunne servere noe nytt, se ting fra en annen vinkel.

Øystein Sunde, Chat Noir, februar 2021. Foto: Mina B. Ræge

– Hadde jeg vært en visedikter som Jan Eggum, som skriver dyptfølte fine ting om kjærligheten og livet – de er mer slitesterke, de kan han spille om og om igjen. Jeg har en annen kontrakt med publikum: De stoler på at det blir noe nytt og gøyalt.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Det er klart jeg kunne pensjonert meg, men er det no gøy, ’a? Jeg kan ikke bare sitte på hobbyrommet og lage modellfly. Så lenge huet virker, og så lenge jeg finner på nye ting å skrive om og nye stemminger på gitaren er det trivelig å holde på.

– Så da jeg fikk vite at Chat Noir ble ledig, var det bare å sette seg ned og skrive nye låter. Jeg tar med etpar av de gamle også, men noen av dem er jeg lei av å spelle. «Kjekt å ha» kan få hvile en stund, sier Øystein Sunde.

Dette er ingen koronasang

Også året 2021 føles som en Øystein Sunde-låt, med mutasjoner i Nordre Follo og stimuleringsordning for fastmonterte seter. Det er nesten så vi kan høre ham allerede – «ring 1, 2 eller 3? Går R-tallet ned? Nå er det gul sone B». Men Sunde skal ikke synge om noen koronapandemi i showet sitt:

– Jeg har ikke laget noen koronasanger. De som kommer hit til Chat Noir, vil slippe å tenke på korona. Jeg har ikke funnet noen måte å nærme meg korona på i forestillingen. Det er jo ikke morsomt, det er tragisk, synes Øystein Sunde.

– Selv kan jeg kan holde ut koronaen en stund til. Jeg bor på landet og har lave utgifter. Det er verre med mine unge kolleger som er frilansmusikere, de har ikke tjent seg opp noen buffer, og de har ikke TONO-inntekter fra gamle låter.

Sekretæren i VG er også verd en sang

Historien om sekretæren kunne også vært en Øystein Sunde-sang: «Øystein Sunde søkte offentlig krisestøtte: Ba om sekretær» var overskriften i VG før jul. Historien vakte både allmenn munterhet og en viss irritasjon i bransjen.

– Det er første gangen jeg har blitt hengt ut for noe jeg ikke har fått, sier Sunde muntert og litt oppgitt.

Han forklarer om hvordan alt ble avlyst og han prøvde å finne fram i Kulturrådets søkeportal, det var ingen kategori for singer-songwriter, han prøvde likevel å legge inn søknad om støtte til å dekke lønn for sin eneste ansatte, som har jobbet med Sunde siden tidlig på 90-tallet. Søknaden ble avvist - det falt utenfor rammen for midlertidig støtte til utøvende kunstnere for bortfall av inntekter.

– Jeg trykket på send, og fikk beskjed om at søknaden ikke var godkjent, så tenkte jeg ok, jeg greier meg uten. Og så slo VG det opp som om jeg hadde prøvd å tjene penger på koronakrisen. Jaja. Man må jo bare le av det. Disse reglene er vanskeligere å forstå enn – hva heter det engelske ballspillet – cricket!

Øystein Sunde, her i Oslo Spektrum ved feiringen av Halvdan Sivertsens 70-årsdag, februar 2020. Foto: NTB

– Det er tydelig at regjeringen ikke helt vet hvor mangfoldig underholdningsbransjen er. Du har alt fra dem som gjør en stor juleturné i året med kor og orkester og skal leve av det, til de som lever av festivalsesongen, til de som drar rundt alene med gitar på kulturhus hele året. Det er vanskelig å få til ordninger som hjelper alle.

– Men i år er det håpets år. I fjor var en katastrofe. Først måtte Ingrid Bjørnov og jeg avlyse 28 utsolgte kulturhusforestillinger. Det ble mye trasking på tunet og sparking i grusen. Vi fikk spilt tre dager i juni, heldigvis. Og så var jeg tre dager «artist in residence» på Britannia hotell i Trondheim, det var fint. Men så var det slutt. Jeg måtte tvinge meg til å øve på gitaren innimellom.

Dårlige utsikter for Fredy Midtøsten

Over scenen henger et modellfly på vei til å styrte – det har påskriften «Fredy Midtøsten», og er laget av Sunde selv, i likhet med de øvrige sceneeffektene: En sagbukk med logoen til Sundes første band Christiania Fusel & Blågræs, et utvalg av gamle strengeinstrumenter, lagd på sløyden rundt 1960. Alt kan spilles på, forsikrer Sunde. Hans faste band Meget i sløyd er halvert av økonomiske årsaker.

– Med 200 i salen går det akkurat rundt, uten fullt band, forteller Sunde, og understreker at det ikke har vært aktuelt å droppe hele forestillingen.

– Når Raymond sier vi får spelle, da speller vi. Men jeg har ikke hørt noe fra n’Johansen i dag, sier Øystein Sunde, før han rusler bak scenen, og lar gitarene og den egensnekrede dekoren bli igjen.

– Modellflyet kan bare henge. Det er ingen andre som skal inn her uansett før i mars.

Les også: Hilma Nikolaisen Heritage er en stor opplevelse(+)